Mandag 3. september 2018
SENDE I GARDEROBEN: Tv-dramastreiken har alt ført til stopp i produksjonen av sesong to av «Heimebane», her representert ved hovud­rollene Ane Dahl Torp og John Carew. Det er selskapet Motlys som produserer serien for NRK. FOTO: TORE MEEK, NTB SCANPIX
Filmforbundet grunngjev tv-streik med at dei i årevis har kravd å få på plass eit lønnssystem for TV-drama:
– Vi er bedne om å streika
Bjørn A. Brem
Ulike påstandar om lønsvilkåra i bransjen førte til forhandlingsbrot mellom Filmforbundet og Virke Produsentforeningen og streik i TV-drama.

Streik

– Vi stod så langt frå kvarandre på hovudkravet og har så ulik forståing av røynda at det måtte enda i streik, seier forbundsadvokat og forhandlingsleiar i Filmforbundet Bjørn Alexander Brem til Klassekampen:

– Våre medlemmar ville i ei urrøysting aldri ha godteke det tilbodet som låg på bordet.

Heile 13 timar på overtid hos Riksmeklaren vart det laurdag ettermiddag klart at TV-drama er på god veg inn i ein streik som alt har fått konsekvensar for populære tv-seriar som «Heimebane». Sesong to blir laga av produksjonsselskapet Motlys for NRK. Om lag alle Filmforbundet sine medlemmar på produksjonen er varsla tatt ut i streik. Desse utgjer storparten av dei så lagt 54 streikande TV-drama-arbeidarane, men ein opptrappingsplan er også klar. Så mange som 150 TV-drama-arbeidarar kan bli tatt ut i streik om partane ikkje får oppretta ny dialog i løpet av dei komande vekene.

Fakta

Streik i TV-drama:

• Laurdag 1. september enda meklinga mellom Filmforbundet og Virke Produsentforeningen i brot. Alt no er rundt 35 medlemmar i Filmforbundet i streik og i alt 150 kan bli tatt ut dei komande vekene. Produksjonen av «Heimebane» er stoppa.

• Strid om løn fekk forhandlingane om ein overeinskomst for TV-drama til å stranda.

• Per i dag finst det ikkje ein kollektiv avtale for TV-drama.

Krev lønssystem

Det er kravet om å få på plass eit lønssystem, lik den tariffavtalen som alt finst på spelefilmfeltet, som er hovudstridsspørsmålet i TV-drama­forhandlingane.

– Sjølve forhandlingane er fråteke publikum, men dette kravet frå Filmforbundet si side har vore kjent sidan 2014, seier Brem.

Både arbeidsgjevarar, tilsette og publikum har dei seinare åra kunne nyta godt av «dramaboomen» i tv. For dei som arbeider på produksjonane, inneber likevel ein serie med åtte episodars sesongar ei intens arbeidsbør, som er minst like stor om ikkje større enn på spelefilm, argumenterer Filmforbundet.

– Dette er eit spørsmål om lik løn for likt arbeid. Virke har likevel nekta å godta ein avtale som legg til grunn lønssatsane i spelefilmovereinskomsten. Det hjelpte ikkje at Filmforbundet gjekk inn med eit lønskrav som låg i underkant av vilkåra i filmavtalen.

Etter å ha reist krav om ein tv-dramatariff i så mange år, meiner Filmforbundet at tolegrensa var nådd, og at arbeidsgjevarsida gjennom si avvising nærast «oppmoda om streik».

Usemje om reelt lønsnivå

Virke Produsentforeningen argumenterer for at lønsnivået i TV-drama i utgangspunktet er lågare enn i filmbransjen, og at dette må liggja til grunn for ein eventuell tariffavtale.

– Vi har ein gammal forhandlingsprotokoll som seier at begge partar skal innhenta dokumentasjon på lønsnivået. Vi har slik dokumentasjon på at Virkes tal ikkje stemmer, gjennom kopiar av kontraktane som våre medlemmar har signert, seier Brem.

Lønsfastsetting i TV-drama skjer i dag gjennom individuelle forhandlingar med arbeidsgjevar.

Filmforbundet tilrår sine medlemmar å krevja dei same vilkåra som alt finst i spelefilmtariffen.

– Vår kontraktsdatabase fortel at medlemmane oppnår desse vilkåra, men ikkje alle tilsette på ein dramaproduksjon er fagorganiserte, og vi mistenkjer at det er desse som får dårlegare vilkår, og at dei dreg snittløna ned.

Brem viser til at filmrapporten Kulturdepartementet tinga frå analyseselskapet Ideas2evidence i 2014 dokumenterte eit lønsgap mellom organiserte og uorganiserte i bransjen.

Virke Produsent­foreningen møtast i dag for å drøfta streiken vidare, og viser til pressemeldinga frå laurdag. Der uttalar forhandlingsleiar Trond Teisberg: «Det var umulig for Virke å innfri kravet om etablering av et minstelønnssystem med lønnssatser høyere enn det som er dagens reelle lønnsnivå. Dette ville ført til en uakseptabelt høy kostnadsvekst som følge av årets lønnsoppgjør. I tillegg vil det ramme særlig de små og uavhengige produksjonsselskapene hardt.»

TV-underhaldning i mål

Forhandlingane for TV-underhaldning, som vart førte parallelt med dramaforhandlingane mellom same partar, kom i mål på overtid laurdag morgon. Desse forhandlingane omfatta blant anna live-produksjonar som NRKs «Stjernekamp».

– Vi er svært nøgde med at vi her fekk til ein forbetra avtale, der alle stillingstitlar no er omfatta av overeinskomsten. Alle har også fått eit løns­lyft på 2,8 prosent, men i tillegg har vi fått løfta koordinatorane på produksjonane opp ekstra, slik at resultatet totalt sett vart betre enn for frontfaget, seier Filmforbundets Bjørn Alexander Brem.

guri.kulaas@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 3. september 2018 kl. 15.16
Mandag 19. november 2018
Ved å øke sine egeninntekter har de statseide teatrene kompensert for kutt i offentlig støtte. Men de kunstneriske ambisjonene vil snart bli skadelidende, hevder teatersjefer.
Lørdag 17. november 2018
Statlige teatre har økt sine egeninntekter, selv om de får mindre i offentlige tilskudd. Høyre jubler, mens SV mener tallene i rapporten gir et misvisende bilde.
Fredag 16. november 2018
– Det har aldri vært mindre grunn til å rehabilitere Alf Larsen, sier litteratur­forsker Tore Rem. Han reagerer på Forfatterforeningens unnskyldning til den omstridte poeten.
Torsdag 15. november 2018
Det er viktig at den hegemoniske historiefortellingen om jødeforfølgelsen i Norge blir utfordret, mener Irene Levin.
Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.