Lørdag 1. september 2018
EGENARTET: Marita Fossum inviterer leseren inn i et spenn av filosofiske spørsmål å gruble over. FOTO: ANNIKEN C. MOHR
Jeg er – holder det?
Absurditet: Marita Fossums «Singularitet» er en overbevisende refleksjon over forholdet mellom tenkning og handling.

ANMELDELSE

Møtet med denne boka ble ganske annerledes enn jeg hadde trodd.

«Oj, hva, nei?» skal jeg innrømme at jeg tenkte, mer enn en smule skeptisk, da jeg for noen uker siden – det var vel allerede på forsommeren – fikk høre hva Marita Fossums nye roman skulle handle om. Jeg merket meg det lille jeg hørte, fordi jeg lenge hadde sett frem til en bok fra Fossum, og her var den altså, seks år etter den forrige. Men om en middel­aldrende, bemidlet kvinne i Oslo som bestemmer seg for å selge kroppen sin? Som en empatihandling, ekstrem identifikasjon? Nok trygghet på meg, gi meg utsattheten? Nei, jeg hadde et batteri av innvendinger mot dette etiske prosjektet. Denne kvinnen kunne velge, hun hadde noe å vende tilbake til, hun var drevet av helt andre motiver enn prostituerte flest, og nettopp dette velsignet for henne foretaket med mening, et foretak det ellers er vanskelig å forestille seg at føles meningsfullt, annet enn økonomisk. Hvordan kunne denne handlingen fremstå som noe annet enn nedlatende?

Så leste jeg boka og erfarte raskt at mye av mitt tankespinn var spilt møye.

«Singularitet» er en tragikomisk fortelling, i enkelte partier er den nesten som en farse, i andre en brutal historie om sårbarhet og utenforskap. Det er en ubehagelig roman med et rikt tankestoff. Det gjør den både god og sjelden. Jeg leser den først og fremst som en refleksjon over forholdet mellom tenkning og handling.

Fakta

roman

Marita Fossum

Singularitet

Forlaget Oktober 2018, 140 sider

Vi følger hovedpersonen over et kort tidsspenn, men leseren får også vite en del om Gulline Syvertsens liv før de omveltende dagene. Eller Gullemor, som hun litt infantiliserende blir kalt av familie og sine andre få nære. Moren er død og har etterlatt seg en arv Gullemor lever godt på, såpass godt at det ikke er helt prekært for henne å skaffe seg en jobb. Faren, som hun har et nært forhold til, er pleietrengende og får hjelp av en dame som går henne på nervene, ikke minst på grunn av dialekten. Selv er hun barnløs. For mange år siden begynte hun på en hovedoppgave om filosofen Jean-Paul Sartres tenkning, den ble aldri ferdig, men ligger fortsatt og ulmer i henne. Hun vil prostituere seg fordi det er «rett og rimelig», som hun formulerer det, hun anser det som en form for selvmarginalisering. Aktiv empati. Hun henger opp lapper langs Akerselva («Sex og samtale kan kjøpes av voksen dame»). Etter eget sigende er hun ikke lenger spesielt opptatt av sex. Jeg fornemmer at hun også opplever nærhet som farlig. Det blir et hardt møte med andres seksualitet.

Faren mener at Sartre har dårlig innflytelse på Gullemor, og det er jeg ærlig talt enig i. Til tross for at hun et sted innrømmer at det føles destruktivt å dra filosofien inn i prostitusjonsprosjektet, virker prosjektet langt på vei inspirert av eksistensialismen, slik Sartre utformet den. Da tenker jeg ikke på ideen om å prostituere seg, men forestillingen om handlingens avgjørende betydning. Som filosofi legger eksistensialismen stor vekt på den menneskelige subjektivitet, på at hvert enkelt menneske velger seg selv og virkeliggjør dette valget gjennom handlinger i verden.

«Det finnes ingen virkelighet annet enn i handling», erklærer Sartre i «Eksistensialisme er humanisme» (1946). Dette innebærer ikke bare at det er gjennom handlinger vi deltar og eksisterer i verden, men at verden eksisterer gjennom oss. Og det er det grunn til å stanse ved: Følger det ikke av et slikt syn på verden at vi mister evnen til å se virkeligheten uavhengig av oss selv?

I hvert fall er det påfallende at virkeligheten glipper litt i Gullemors radikale forsøk på å nærme seg den. «[D]et hjelper å si at jeg er, blir gjennom handling», sier hun, «det er min makt og frihet», men det hjelper kanskje ikke mye. Etter at lappene er hengt opp, får hun brått nok med seg selv og synes hun trenger søvn: «hvis det ringer en kunde i natt, sykmelder jeg meg».

Som hun selv har fabulert om, synes jeg hun heller burde skrevet oppgave om forfatteren og filosofen Albert Camus, som hun deler livsfølelse med: De konkluderer begge med at livet er absurd, at vi er kastet inn i en tilværelse som ikke har noen overordnet hensikt, med mindre man er troende, og som i denne forstand er meningsløs.

Hva betyr det at hun en dag finner en ung mann, tilsynelatende bevisstløs, i et blomsterbed i Botanisk hage? Det betyr ingenting – det er hun som må gi det mening. Han bare ligger der, avkledd og med jord i munnen, for siden å hjemsøke henne, dels på grunn av utsattheten han anskueliggjorde, og dels, kanskje, fordi noe ved ham minner om moren (det glassaktige blikket). For Gullemor blir hendelsen et incitament til å endre seg. Og selv om hun etter hvert blir litt flippete – påvirkningen fra den astrologi­interesserte venninnen Abigail slår ikke helt heldig ut – er spørsmålene hun baler med, distinkte nok: Når er tiden inne for å handle på vegne av et fellesskap? Og når tjener det saken best å kunne tenke? Hva gjelder som moralsk ansvarlighet i dag? Kan den bare vise seg gjennom synlige uttrykk i den delte, ytre verden – det vil si gjennom handlinger – eller tar den også form i den enkeltes indre liv, gjennom følelser, fornemmelser, refleksjoner?

Dette er spørsmål Marita Fossum, på en høyst egen­artet måte, inviterer også leseren til å gruble over.

bokmagasinet@klassekampen.no

Lørdag 23. mars 2019
Mi historie: Maria Sands andre roman er et formbevisst generasjonsportrett der katastrofen hele tida ligger og vaker under overflata.
Lørdag 16. mars 2019
Anerkjennelse: Dette er nødvendig lesning for alle som ønsker at likestilling, seksuell frigjøring og arbeiderkamp skal gå hånd i hånd.
Lørdag 9. mars 2019
Dikt: Kaja Schjerven Mollerins bok om «Mor Godhjertas glade versjon. Ja» levendegjør den verdenen verket vokste ut av.
Lørdag 2. mars 2019
Bård Torgersen skriver ikke virkelighets­litteratur. Men for en som har vokst opp noen brosteinkast unna der bokas handling foregår, og som selv har rusla rundt i army boots med raggsokker, fått juling av både høyreekstremister og politifolk, tilbrakt...
Lørdag 16. februar 2019
I desember 2017, kort tid etter at metoo hadde blitt et begrep og bølger av sjokk og vantro (hos noen), lettelse og sinne (hos andre), hadde rullet fra Hollywood og utover i verden, skjedde noe så sjeldent som at en novelle gikk
Lørdag 9. februar 2019
18. desember 1940 meddelte en samlet Høyesterett at de trakk seg, med virkning fra siste arbeidsdag før rettsferien, 21. desember. Flere av dommerne kom senere til å bli aktive deltakere i motstandskampen, men beslutningen deres om å fratre kom...
Lørdag 2. februar 2019
Lydighet: Laura Djupviks roman handler om mer enn å miste tro og tilhørighet.
Lørdag 26. januar 2019
Samhold: James Bloodworths bok er et vitnesbyrd fra det britiske klassesamfunnet og viser hvordan det går når politikken svikter.
Lørdag 19. januar 2019
Dramatisk: Virkeligheten er hard i Sara Stridsbergs «Kjærlighetens Antarktis», men det finnes også fliker av håp.
Lørdag 12. januar 2019
En kunst: Samtalene i «Lyset i støvsøylen» gir et rørende og presist bilde av hele mennesket Håkon Bleken.