Fredag 31. august 2018
KRITISK TIL TRUMP: Den tidligere amerikanske etterretningstoppen Michael Hayden kritiserer Donald Trumps alenegang i sanksjonspolitikken mot Iran. Her håndhilser han på USAs tidligere president George W. Bush da han ble utnevnt som direktør for CIA. FOTO: NICHOLAS KAMM, AFP/NTB SCANPIX
Den tidligere amerikanske generalen Michael Hayden advarer mot Iran-sanksjoner:
Kritiserer sanksjonene
KRITISK: Tidligere etterretningstopp tror USAs alenegang vil gjøre Iran-sanksjonene mindre effektive. Han tror Iran vil kunne ta hevn med dataangrep.

ons 2018

Michael Hayden besøkte denne uka Norge og oljemessa i Stavanger. Han er en tidligere firestjerners general i det amerikanske flyvåpenet, han har vært direktør for CIA og NSA og har sittet i regjeringen til George W. Bush som etterretnings­minister.

Han er kritisk til at USAs president Donald Trump nå innfører nye sanksjoner mot Iran for å hindre at landet utvikler atomvåpen.

– Dette er ikke en framgangsmåte jeg ville ha anbefalt min regjering. Jeg frykter at sanksjonene ikke vil være like virkningsfulle som de forrige sanksjonene, fordi disse ikke er internasjonale, sier Hayden til Klasse­kampen.

Fakta

Iran-sanksjoner:

• I 2015 ble Iran enige med verdens stormakter om en avtale der Iran skulle begrense sitt atomprogram og åpne for internasjonale inspeksjoner som observerte at landet ikke utviklet atomvåpen. Til gjengjeld ble sanksjonene mot Iran opphevet.

• President Donald Trump trakk USA fra avtalen som forgjengeren inngikk og har gjeninnført sanksjoner. I november setter landet i verk ytterligere sanksjoner rettet mot Irans energisektor.

• USA setter også i verk sekundære sanksjoner mot andre lands bedrifter som ikke følger amerikanernes politikk. De innebærer å bli stengt ut fra USAs finanssystem.

Må kjempe med allierte

USAs første kamp blir derfor å få med seg andre land på sin linje, mener Hayden. I 2006 innførte FNs sikkerhetsråd sanksjoner mot landet etter at Iran nektet å stanse sitt program for å anrike uran. Denne teknologien kan brukes til å utvikle atom­våpen.

Sanksjonene ble imidlertid opphevet i 2016 etter at internasjonale observatører hadde slått fast at atomvåpenprogrammet var avsluttet.

Men etter at Donald Trump ble valgt som president, har amerikanerne snudd, og sanksjonene er gjeninnført. Fra 4. november gjennom­føres enda flere amerikanske sanksjoner rettet mot Irans energisektor.

– Vi vil prøve å gjøre sanksjonene så internasjonale som mulig. Den første kampen blir derfor ikke mot Iran, men mot våre venner. Jeg frykter at sanksjonene ikke blir så effektive som ventet. Og hvis de skal bli effektive i det hele tatt, vil kostnaden bli stor i form av å forverre forholdet vårt til Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Europa som helhet, sier Hayden.

Tror Iran avventer

– Hvordan vil Iran møte sanksjonene?

– I starten vil de fortsette å gjøre det de gjør nå. Sitte stille og se på at USA krangler med alle andre og se på hvordan det ender. Dersom de på et tidspunkt vil svare, er dataangrep en måte de kan gjøre det på. De har gjennomført dataangrep mot USA og Saudi-Arabia tidligere. Det er en måte de kan påføre kostnader, men samtidig prøve å på en troverdig måte nekte for å være involvert, sier han.

– Vil målet være USA, eller kan de for eksempel prøve å ramme konkurrenter i energisektoren?

– Det er ikke nødvendigvis USA. De vil ramme der de lettest kan ramme. Sist gang var det banker, og de drev massive tjenestenektangrep. Vi får se hva de gjør nå.

Ifølge amerikanerne angrep iranske personer amerikanske banker i 2011, og hindret flere hundre tusen kunder i å få tilgang til bankkontoene sine. Amerikanerne hevdet angrepet ble gjort på oppdrag fra iranske myndigheter.

På oljemessa var Hayden invitert for å snakke om datasikkerhet. Energibransjen er stadig mer utsatt for slike angrep. Skrekkeksemplet på hva som kan skje, er angrepet mot shippingselskapet Maersk i 2017. Viruset Notpetya stengte bedriftens IT-system, og Maersk tapte opp mot 300 millioner dollar. Det kom trolig via et ukrainsk program for skatterapportering, og siden de fleste angrepene kom i Ukraina, spekuleres det i at angrepet var politisk motivert.

Regimet er presset

Selv om Hayden tviler på at sanksjonene vil virke så bra som amerikanerne ønsker, sier direktør og sjeføkonom i Arabia Monitor Florence Eid-Oakden at regimet er sterkt presset.

– Kan sanksjonene føre til et regimeskifte?

– Det er veldig vanskelig å forutse. Det vil føre til økt press på regimet, men noen ganger når presset kommer fra utlandet, samler folket seg om regimet av empati for hele landet. Økonomien i Iran er ikke god, det er helt sikkert, og sanksjonene vil garantert føre til ytterligere press på det økonomiske og politiske systemet i Iran.

– Men du kan ikke utelukke regimeskifte?

– Regimeskifte er et sterkt ord. Det kan ende med en langvarig prosess som kan eller ikke kan føre til endringer.

Ifølge Eid-Oakden er det flere ting som kan skje i Iran som følge av sanksjonene.

– Det er en hel rekke av mulige konsekvenser. Det kan bli en rokering i kabinettet snart, president Rouhani kan tape det neste valget, eller det kan komme en militær reaksjon på et folkelig opprør, sier hun.

stiann@klassekampen.no

Tirsdag 18. september 2018
MEGAPROSJEKT: Equinor søker Enova om 2,5 milliarder i støtte for å elektrifisere to oljefelt med havvind. Det tilsvarer hele Enovas støttepott i fjor.
Fredag 31. august 2018
KRITISK: Tidligere etterretningstopp tror USAs alenegang vil gjøre Iran-sanksjonene mindre effektive. Han tror Iran vil kunne ta hevn med dataangrep.