Torsdag 30. august 2018
I HARDT VÆR: Rolf Stavnem ved Fineart selger både originale malerier og reproduksjoner, såkalte gicleer. Kritikere mener galleriet ikke markerer forskjellen tydelig nok. 8FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Digitale trykkemetoder for grafikk og reproduksjon av maleri kan gjøre det vanskelig for kunstkjøpere å orientere seg:
Antyder grov overprising
Undersak

Mener digitaltrykk er en egen uttrykksform

Harald Lyche er en av mange norske bildekunstnere som er representert på Finearts nettsider med såkalte gicléetrykk – digitale reproduksjoner av malerier. Verkene er nummerert og signert av kunstnerne, uten at det oppgis i presentasjonen at de ikke er originalverk.

– Jeg synes diskusjonen om hva som er «original­grafikk» og ikke, er både trist og latterlig. Man må heller se på de forskjellige grafiske teknikkene som ulike uttrykksformer, som hver for seg har forskjellig potensial og kan uttrykke interessante ting.

På Finearts nettsider ligger fire gicléetrykk av Lyche ute til salgs, prissatt fra 3600 til 8000 kroner. Lyche forklarer at de tok lang tid å framstille, fordi originalmaleriene var store og måtte nedskaleres og tilpasses til digitalt format.

– Det er mange meninger i verden, også om hva som er kunst og hva som ikke er kunst. Hvis Picasso hadde levd i dag, hadde han helt sikkert benyttet digital grafikk, sier Lyche.

Han viser til at grafikk historisk sett har vært benyttet som en metode for å mangfoldiggjøre og tilgjengeliggjøre kunst for mange. Hva som i dag fortjener merkelapper som «originalkunst» eller «selvstendig kunstnerisk arbeid», avhenger av øyet som ser.

– Samtidig er jeg litt enig i kritikken. Som kunstner er det heller ikke så interessant å jobbe med digital reproduksjon. Det er ingen kunstnerisk prosess, man lager jo bare en kopi, sier Lyche.

KOPI AV MALERI: Et gicléetrykk av Harald Lyches «Capi» selges for 8000 kroner på Finearts nettsider. Kritikerne kaller det en «plakat». FOTO: HARALD LYCHE
Galleriet Fineart selger signerte kopier av malerier for opp mot 10.000 kroner. – Kan forlede ukyndige kunstkjøpere, mener eksperter ved auksjonshuset Blom­qvist.

KUNST

– Det er som med skitt og kanel – det er vanskelig å se forskjell. Og uten luktesans er det vanskelig å finne ut hva som er hva, sier styreleder Magne Vangsnes i Norske Grafikere.

Tirsdag skrev Klassekampen om kunstnerne Sverre Malling og Arne Bendik Sjur, som har sett seg lei på at gallerier ikke tydelig nok markerer forskjellen på original grafikk og reproduksjoner av malerier.

I stridens kjerne finner vi det såkalte gicléetrykket. Giclée er en digital blekk­utskrift for reproduksjon av bildekunst, men kan også brukes til å produsere original, digital grafikk.

Problemet, mener kritikerne, er at det er blitt vanlig praksis å nummerere og signere gicléer uavhengig av om forelegget er et avfotografert maleri eller en digital grafisk fil. Ved å undersøke galleriet Finearts nettsider, fant Klassekampen ut at samtlige av de 316 gicleene som ligger ute for salg, er signert. Det opplyses ikke hvorvidt det er reproduksjoner eller original grafikk.

Prisnivået spenner fra 650 til 20.000 kroner. Til sammenlikning kan man få et litografi av Inger Sitter til 5000 kroner.

Praksisen får Vangsnes i Norske Grafikere til å reagere.

– Det er veldig problematisk. Dette er nye problemstillinger som kommer med utviklingen av digitale verktøy, og det ligger et ansvar på kunstnerne og galleriene for å merke tydelig hva som er grafikk og hva som er reproduksjon, sier Vangsnes, som presiserer at han anerkjenner gicleen som trykke­metode i tilfeller der kunstneren har komponert en fil digitalt.

Fakta

Giclée:

• Digital blekkutskrift for reproduksjon av bildekunst.

• Et gicléetrykk blir produsert fra en digital fil, enten av et avfotografert maleri, et fotografi eller et digitalt, grafisk arbeid.

• I motsetning til andre reproduksjoner er det vanlig praksis å signere og nummerere alle gicléetrykk.

• Ifølge galleriet Fineart skal hvert bilde derfor regnes som et originalt kunstarbeid på lik linje med andre grafiske arbeider. Kritikerne hevder derimot at en giclée som produseres fra et maleri, må betegnes som en reproduksjon og selges for langt lavere summer enn et originalt verk.

– På nettsidene til Fineart hevdes det at enhver giclée regnes som et originalt arbeid. Kan en giclée av et maleri kalles en original?

– Nei, ikke hvis det ikke er gjort noe annet i tillegg. En kan ikke avfotografere et maleri og spy det ut gjennom en maskin, signere og nummerere det og kalle det en original. Det er en reproduksjon.

– Det er og blir en plakat

Også ved auksjonshuset Blomqvist, en av Finearts konkurrenter, er de kritiske til at galleriet ikke presiserer hvorvidt en giclée er en reproduksjon av et maleri eller et originalt grafisk verk.

«Å merke trykket med giclée sier ingenting, det er jo bare en trykkemetode», skriver kunstekspertene Gunnar Krogh-Hansen og Birgitte Christin Schiøth i en e-post til Klassekampen.

– Er det riktig å omtale en reproduksjon av et maleri som en original?

«Nei, det er og blir en reproduksjon, en plakat.»

– Er det etisk betenkelig å signere og nummerere reproduksjoner av malerier?

«Det kan forlede en ukyndig kunstkjøper til å betale for noe som de tror har en kunstnerisk verdi, og som de også kanskje tenker kan være en investering. Gallerier som selger disse trykkene, bør informere om hva kunden faktisk kjøper.»

Auksjonshuset er kjent med at gicléetrykk av malerier selges for 20.000 kroner. Produksjonskostnaden for slike «plakater» er langt lavere, hevder de.

– Kan man anta at prisen er et utslag av markedets betalingsvilje for gicléer, eller er det grunn til å tro at publikum tror de kjøper en original?

«Det er en grov overpris, det kan aldri få en verdi i et andrehåndsmarked. Det er grunn til å tro at publikum blir forledet her», skriver kunstekspertene.

– Begrepsforvirring

Rolf Stavnem, daglig leder i Fineart, hadde ikke anledning til å stille til intervju i går, men skriver dette på e-post:

«Vi opplever at det er mye begrepsforvirring og -praksis ute og går. Vi syns det er særs viktig at kundene opplyses om hva de faktisk kjøper.»

Stavnem skriver videre at Fineart opplyser kundene om hvilken teknikk som er brukt på verkene, og at de har utfyllende informasjon på nett­sidene om ulike teknikker.

«Vi opplever også at dette er to debatter blandet sammen, den digitale utviklingen av grafikk og spørsmålet om hvorvidt man kan ta utgangspunkt i et originalt maleri for å utgi dette i en edisjon».

På Finearts nettsider finner man blant annet et giclée av Harald Lyche. Klassekampen har fått bekreftet at det er en reproduksjon av et maleri.

«[Det] er en giclée av et originalt maleri. Verket er nummerert og signert og har en pris på 8000. Vi har ikke omsatt oljemaleriet denne gicleen er basert på, men antar at man her snakker om betydelig høyere sum», skriver Stavnem.

Han mener man prinsipielt skal være forsiktig med å sette for sterke føringer for hvordan kunstnere skal få formidle sin kunst.

«Generelt sett oppfatter vi at man i Norge er noe mer konservative hva gjelder aksept for bruk av teknologi, sammenliknet med hva vi ser internasjonalt.»

– Høres vanvittig ut

I 2006 reviderte Norske Grafikere sine etiske retningslinjer for originalgrafikk. Første punkt lyder «Signer og nummerer aldri en reproduksjon».

– Det er viktig for å skille grafikk fra reproduksjon. Om du går i butikken og kjøper en fin olivenolje, men kommer hjem og oppdager at den er dårlig, så har du betalt for noe du ikke får. En av våre viktigste oppgaver er å fortelle publikum hva grafikk er, sier styreleder Magne Vangsnes.

– Bør galleriene spesifisere hvorvidt en giclée er original grafikk, eller om det er en reproduksjon av et maleri?

– Jeg synes i utgangspunktet det er rart at et galleri selger reproduksjoner overhodet, og at de bør slutte med det.

– Men er det ikke bra at kunst blir tilgjengelig for flere?

– Jo, men da skal det selges billig.

– Hva tenker du om at gicleer av malerier går for opp mot 20.000 kroner?

– Det høres vanvittig ut. Jeg vil si at noen blir ført grundig bak lyset, sier Vangsnes.

kultur@klassekampen.no

Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.
Onsdag 7. november 2018
Denne høsten har en rekke norske kjendiser gjort det skarpt i bokmarkedet. Men bare et fåtall av dem har skrevet boka si selv.
Tirsdag 6. november 2018
Joshua French kan tjene flere millioner kroner på sin foredragsturné landet rundt. Flere kulturhus har hatt kvaler med å gi den drapsdømte nordmannen en talerstol.
Mandag 5. november 2018
Mats Grorud har laga animasjonsfilm om å leva 70 år i flyktningleir.
Lørdag 3. november 2018
Joshua French kan tjene fire millioner kroner på foredragsturneen sin. – Han er helt i toppklassen nå, sier markeds­føringsekspert.