Onsdag 29. august 2018
AVVENTER: Trine Stensen, administrerende direktør i Bokhandlerforeningen, er glad for at regjeringen vil videreføre fastprisavtalen i fire nye år. Hun stiller seg mer avventende til forlaget om forlenget fastprisperiode.
• Regjeringen går inn for å «avliberalisere» bokavtalen • To av tre bokutgivelser får lengre fastprisperiode
Utvider fastpris på bøker
Undersak

Småforlag frykter priskaos

Forlagssjef Per Nordanger i Spartacus har lite sans for forslaget om å endre fastpris­perioden for bøker til å gjelde for et helt kalenderår.

– Dette virker som en ekstremt dårlig idé og et helt meningsløst anstaltmakeri som jeg ikke kan forstå grunnen til å gjennomføre. Den nåværende ordningen har vært enkel å forstå for alle, sier han.

Nordanger tror heller ikke at bøker som får en forlenget fastprisperiode, vil bli nedsatt i pris etter tolv måneder. Bøker som gis ut om høsten, må vente til neste bokhøst før de kan rabatteres, på et tidspunkt da hele bokbransjen er konsentrert om de nye bøkene som skal ut i markedet.

– I praksis vil det ikke bli noen prisreduksjon av disse høstbøkene før ved utgangen av det neste året, mener Nordanger.

Kulturminister Trine Skei Grande (V) er ikke det minste bekymret for at forlagene og bokhandlerne ikke klarer å holde rede på hvilke bøker som kan rabatteres og fra hvilket tidspunkt.

– Argumentet om at det vil bli teknisk vanskelig å gjennomføre, finnes ikke lenger. Med dagens teknologi er det ikke noe problem å endre priser og fortsatt holde god oversikt, innvender Grande.

Trine Skei Grande
Heidi Marie Kriznik
Kulturminister Trine Skei Grande vil utvide fastprisordningen for bøker til å gjelde ett år fra utgivelsesdato. Forslaget blir møtt med jubel fra forfatterne.

Bøker

– Vi håper dette vil føre til at lanseringen av bøker blir spredt mer utover året, noe som vil styrke forbrukernes tilgang til gode bøker gjennom hele året, slik at de ikke bare kjøper en bunke med bøker for å ha på nattbordet når bokhøsten begynner, sier kulturminister Trine Skei Grande (V) til Klassekampen.

Fredag inviterte Grande toppene i bokbransjen til orienteringsmøte om regjeringens forslag til endringer i forskriften som regulerer bokavtalen mellom Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen.

En av de viktigste bærebjelkene i bokavtalen er den såkalte fastprisen for bøker. I den nåværende avtalen står det at ingen kanaler kan selge bøker med mer enn 12,5 prosent rabatt før 1. mai året etter utgivelsesdato. På møtet fredag, hvor også næringsminister Torbjørn Røe Isaksen deltok, kom det fram at regjeringen vil at fastprisen skal gjelde i tolv måneder etter utgivelsesdato.

For to av tre bokutgivelser vil forslaget medføre at fastprisperioden blir lengre enn den er i dag, viser tall fra Bokdatabasen. Det synes Heidi Marie Kriznik, lederen av Den norske forfatterforening, er svært gledelig.

– Vi har hele tida måttet kjempe mot forslag fra politisk hold om å redusere fastprisperioden. At denne regjeringen nå bekrefter at rammeverket rundt bokavtalen står fast, og i tillegg vil styrke fastprisordningen, er helt nye takter, sier Kriznik.

Fakta

Bokavtalen og ­fastpris:

• Bokavtalen er en frivillig samarbeidsavtale mellom Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen, og bestemmelsene i avtalen gjelder bare for forlag og bokhandler som er med i foreningene.

• Avtalens viktigste element er fast utsalgspris på nye bøker. Nye bøker har i dag fastpris – med inntil 12,5 prosent rabatt – fram til 1. mai året etter utgivelse.

• Bokavtalen er mulig fordi det blir gjort unntak fra gjeldende konkurranselov. Dette betyr at myndighetene må godkjenne Bokavtalen hver gang den skal fornyes.

Kilde: Forleggerforeningen

– Må se på konsekvensene

Også Bokhandlerforeningen er positiv til at regjeringen slår ring om Bokavtalens rammeverk.

– Vi er for det første veldig glade for at begge statsrådene som var med på møtet, sa at de vil fortsette med en politikk som bygger på en pliktig fastpris, og som gir en god balanse mellom børs og katedral i bokbransjen, sier administrerende direktør Trine Stensen i Bokhandlerforeningen.

– Hva som blir konsekvensene av endringene av fastprisordningen, er noe vi først må sette oss ned og analysere.

Fordi en overvekt av årets bokutgivelser blir lansert om høsten, vil 65 prosent av bøkene få en lengre fastprisperiode enn tidligere. Av totalt 4164 skjønnlitterære bøker, faktabøker og pocketbøker som ble gitt ut i fjor, ble 2720 lansert fra mai til desember.

Med det nye forslaget vil eksempelvis bøker som utgis i desember, først kunne bli rabattert i desember året etter, i stedet for 1. mai som med dagens avtale.

Tradisjonelt har forlagene ventet med å lansere sine bestselgere til bokhøsten, og det nye forslaget kan derfor slå positivt inn på inntjeningen for en bransje som i fjor opplevde svikt i salget av særlig skjønnlitterære bøker.

– For oss er forfatternes muligheter for inntjening selvsagt viktig. Men enda viktigere er hele formålet med bokavtalen og fastprisordningen. Fastprissystemet bidrar til at bokhandlere på nett og i butikk må konkurrere på andre ting enn pris når det gjelder nye bøker – som kundebehandling, utvalg, tilgang til bøkene og formidling av dem, sier Kriznik i Forfatterforeningen.

Forlenger avtaleperioden

Etter at Høyre og Frp overtok regjeringsmakten i 2013, var det mange som fryktet at bokavtalen og fastprisordningen ville bli svekket. I Jeløya-erklæringen fra januar i år, som utgjør grunnlaget for Venstres innhopp i regjeringen, står det eksplisitt at fastprisordningen for bøker skal videreføres.

Venstre-leder og kulturminister Trine Skei Grande avviser at det var vanskelig å overbevise de andre regjeringspartiene om å styrke fastprisordningen.

– Nei, denne regjeringen vil løfte bokbransjen framover. Når vi til neste år skal feire bokas år, vil vi stimulere til økt bokeksport og andre tiltak som skal styrke lesingen blant nordmenn. Bokavtalen ligger fast. Samtidig vil vi åpne for diskusjon om norsk bokpolitikk for å gjøre den enda bedre, sier Grande.

Forslaget om å endre forskriften som gir bokbransjen unntak fra konkurranseloven, vil snart bli sendt ut på høring. I tillegg til å endre fastprisperioden vil regjeringen gjeninnføre en avtaleperiode på fire år, i stedet for to som i dagens avtale. En fireårshorisont vil gi større forutsigbarhet for hele bransjen, mener Bokhandlerforeningens Trine Stensen.

– Dagens avtale på to år har vært veldig krevende for alle som skal planlegge å skrive, gi ut og selge bøker. Det tar som kjent lang tid å dyrke fram et forfatterskap. Alt som kan gi større forutsigbarhet, er positivt, sier Stensen.

jonas.braekke@klassekampen.no

Tirsdag 20. november 2018
Spartacus-sjef Per Nordanger mener vi har hatt en overproduksjon av sakprosa de siste årene, og at flere forlag kan bli nødt til å kutte titler.
Mandag 19. november 2018
Ved å øke sine egeninntekter har de statseide teatrene kompensert for kutt i offentlig støtte. Men de kunstneriske ambisjonene vil snart bli skadelidende, hevder teatersjefer.
Lørdag 17. november 2018
Statlige teatre har økt sine egeninntekter, selv om de får mindre i offentlige tilskudd. Høyre jubler, mens SV mener tallene i rapporten gir et misvisende bilde.
Fredag 16. november 2018
– Det har aldri vært mindre grunn til å rehabilitere Alf Larsen, sier litteratur­forsker Tore Rem. Han reagerer på Forfatterforeningens unnskyldning til den omstridte poeten.
Torsdag 15. november 2018
Det er viktig at den hegemoniske historiefortellingen om jødeforfølgelsen i Norge blir utfordret, mener Irene Levin.
Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».