Tirsdag 28. august 2018
REAGERER PÅ MISBRUK: Fra venstre: Daglig leder Petter U. Morken ved Kunstverket galleri og kunstnerne Sverre Malling og Arne Bendik Sjur vil ha slutt på at gallerier selger reproduksjoner av malerier som om det skulle være grafikk.
På «kynisk vis» selges digitale reproduksjoner av malerier som om det skulle være grafikk, mener kunstnere:
Vil stoppe «falsk» grafikk
Kunstnerne Sverre Malling og Arne Bendik Sjur mener enkelte gallerier fører kunstkjøperne bak lyset ved å presentere maleriplakater som grafiske arbeider.

KUNST

Se for deg at du kommer inn i et galleri eller utsalgssted for kunst. På et bord ligger en stabel med hundre nummererte ark signert med en kunstners navn. Forsikrer du deg om at dette er unike grafikkverk før du punger ut et par tusen kroner for et eksemplar?

Hvis svaret ditt er nei på dette spørsmålet, kan du ha kjøpt katta i sekken.

Det mener i alle fall kunstnerne Arne Bendik Sjur og Sverre Malling. De har sett seg lei på at reproduksjoner og plakater, ifølge dem, blir framstilt som original grafikk.

– Enkelte misbruker muligheten som ligger i den digitale teknologien. De fotograferer et maleri, skanner det og selger det som om det skulle vært grafikk og ikke en reproduksjon. Og så setter man prisen som om det var en original, sier Malling.

Klassekampen møter de to kunstnerne på Kunstverket Galleri i Oslo, hvor de åpner utstilling sammen neste uke. Daglig leder Petter U. Morken er enig i at tida er moden for å ta et oppgjør med det de omtaler som en «kynisk» praksis.

– Dessverre er den generelle kunnskapen om grafikk relativt lav. Derfor er det gallerienes ansvar ikke å føre folk bak lyset, men være tydelige på hva det er de selger, mener Morken.

Fakta

Grafikk:

• Grafikk er en fellesbetegnelse for alle reproduksjonsmåter av skrift og tegning.

• I snevrere betydning menes kunstneriske billedtrykk på papir, laget ved hjelp av en trykkplate, der bildet er utarbeidet for hånd med forskjellige hjelpemidler.

• Trykkplaten kan være av metall, tre, linoleum eller stein, og bildet kan lages om igjen ved å trykke med den samme trykkplaten.

• Man skiller mellom de fire hovedgruppene høytrykk, dyptrykk, plantrykk og silketrykk.

Kilde: Store norske leksikon

Verksted må legge ned

De tre ønsker ikke å peke på konkrete gallerier og utsalgssteder i sin kritikk, men uttrykker bekymring for at praksisen kan bidra til å sette grafikkens framtid på spill.

– De små galleriene som selger grafikk, forsvinner, og man risikerer at enkelte aktører får monopol på å selge trykk, mener Malling. Det får ringvirkninger inn i produksjonsleddet, mener de.

– De analoge grafikkverkstedene blir nødt til å legge ned fordi de ikke får nok kunder når alle vil velge den enkle løsningen ved å lage reproduksjoner, sier Malling.

Det kan i verste fall gjøre det vanskelig å jobbe med grafikk i Norge.

– Det tekniske prosessen for litografi er veldig innviklet og krever mye fagkunnskap. De som jobber på verkstedene, fungerer også som erfarne medspillere. Så hvis de forsvinner, ligger vi dårlig an, sier han.

– Lurer folk

Grafikken har en lang og viktig tradisjon i Norge. Edvard Munch revolusjonerte tresnittet i sin tid, og flere av hans blad, som «Det syke barn», «Kyss» og «Madonna», er blant de høyest vurderte innen moderne grafikk.

På 1960- og 1970-tallet fikk grafikken en oppsving her til lands, med Gras-kunstnere som Per Kleiva i spissen. Grafiske trykk kunne lett kjøres ut i store opplag, noe som gjorde det egnet til å demokratisere kunsten, men også til å spre kunstnernes politiske budskap.

– Grafikken har hatt en særstilling i Norge, der holdningene til den har vært sympatisk: Kunsten skal ut til folket, sier Morken.

– Så er det ikke bra at kunsten trykkes opp i store opplag og tilgjengeliggjøres?

– Det er i for seg helt i orden å lage fine plakater av eksisterende kunst, men det er ikke greit at man illuderer originalgrafikk ved å påføre signatur og nummerering og priser det likt som en original. Det synes vi er å lure folk, sier Morken.

– De verste eksemplene jeg ser, er der gallerier prissetter digitale reproduksjoner av et maleri høyere enn tidligere litografier av samme kunstner, sier Malling.

– Ikke sidrumpa

På bordet foran Arne Bendik Sjur ligger en liten metallplate, en koldnål og et trykk av et dødt museskjelett. Å skrape inn hver eneste strek krever tid, erfaring og konsentrasjon. Seinere skal den settes inn med trykksverte. Her kreves presisjon: En for hard håndbevegelse er alt som skal til for at sjatteringene blir for mørke og verket ødelagt.

– Man ser det ferdige bildet, men vet ikke så mye om hvordan det er laget. Dette er krevende teknikker, sier Sjur.

Kunstnerne forteller at de kan jobbe i opp mot ett år med ett grafisk arbeid, men understreker likevel at de ikke er prinsipielle motstandere av det mindre tidkrevende digital­trykket.

– Nå kan det høres ut som om vi er veldig anakronistiske og sidrumpa her, men vi er ikke mot digitale medier som sådan. Vi ønsker bare å tydeliggjøre hva som er reproduksjoner og hva som er original grafikk, sier Malling.

Morken utdyper.

– En kunstner kan produsere grafikk ved hjelp av digitale teknikker. Da blir jo ikke trykkeprosessen så interessant som den blir med analogt trykk, men det ligger likevel en original i bunn i form av den digitale filen. Det vesentlige er om det er en kunstnerisk produksjon av originalgrafikk eller en reproduksjon.

Krever at man tar seg tid

Det dukker også opp noen prinsipielle spørsmål når man snakker om grafikk og reproduksjon. For grafikk er i utgangspunktet en fellesbetegnelse for alle reproduksjonsmåter for skrift og tegning. Så hvordan skal man skille såkalt «kynisk» reproduksjon fra kunstnerisk motivert reproduksjon?

– Når man for eksempel ser på Arne Bendiks koldnåler, så er de i en pågående prosess, i sterk motsetning til en reproduksjon. Det som er tegnet for hånd, kan knapt sies å bli helt ferdig, sier Malling.

– Plata forandrer seg underveis. Så jeg kan aldri gå tilbake og lage et større opplag av et gitt bilde, forteller Sjur.

Det er dessuten vanlig praksis for en grafiker enten å destruere trykkeplatene eller skravere inn to linjer gjennom motivet slik at platene ikke kan trykkes på nytt.

– Når det gjelder digitalt framstilt grafikk der «trykkeplaten» er en digital fil, byr dette selvfølgelig på utfordringer og stiller etiske krav til kunstner og trykker, sier Morken.

For Malling og Sjur har grafikken to sider: På den ene sida er den et fullverdig kunstnerisk medium med særegne kvaliteter, på den andre er den en legitim måte å mangfoldiggjøre kunsten på.

– Noen ganger kan jeg bruke helt opp til ett år på en tegning, og da foreligger kun én original. Hvis jeg derimot trykker litografi eller radering, vil det mangfoldiggjøres og flere kan ha glede av det, sier Malling.

– Men grafikk er en teknikk som er blitt bygget opp over 500 år, og da er det problematisk at det kommer noen og misbruker den for egen vinning, mener Sjur.

sarah@klassekampen.no

Mandag 19. november 2018
Ved å øke sine egeninntekter har de statseide teatrene kompensert for kutt i offentlig støtte. Men de kunstneriske ambisjonene vil snart bli skadelidende, hevder teatersjefer.
Lørdag 17. november 2018
Statlige teatre har økt sine egeninntekter, selv om de får mindre i offentlige tilskudd. Høyre jubler, mens SV mener tallene i rapporten gir et misvisende bilde.
Fredag 16. november 2018
– Det har aldri vært mindre grunn til å rehabilitere Alf Larsen, sier litteratur­forsker Tore Rem. Han reagerer på Forfatterforeningens unnskyldning til den omstridte poeten.
Torsdag 15. november 2018
Det er viktig at den hegemoniske historiefortellingen om jødeforfølgelsen i Norge blir utfordret, mener Irene Levin.
Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.