Lørdag 25. august 2018
Europa

DIKT:

Europa, jeg har gitt deg alt og nå er jeg ingenting.

Europa, tohundreogseksti euro og syttiseks cent, januar 2018.

Jeg holder ikke ut meg selv.

Europa, når skal du slutte å krige mot menneskeligheten?

Dra til helvete med jesuskomplekset ditt.

Jeg har det ikke bra, ikke forstyrr meg.

Jeg kommer ikke til å skrive diktet mitt før jeg er i humør.

Europa, når skal du pensjonere deg?

Når skal du ta av deg klærne?

Når skal du betrakte deg selv gjennom graven?

Når skal du bli dine millioner av gjestearbeidere verdig?

Europa, hvorfor er bibliotekene dine fulle av tårer?

.

.

Det har vært en lang sommer, og tørken sprer seg.

Alle varehusene er tomme for vifter.

Snart har du verken levelig klima eller velferd.

Jeg fantaserer om de murene du skal møte når katastrofen kommer.

Europa, gjenta etter meg:

Fotballspillere kan være franskmenn som er afrikanere som er franskmenn.

Det er ikke komplisert.

Det virker som om alle forstår kolonialismens konsekvenser, bortsett fra du som er årsaken.

Europa, du er en avokado som råtner før den modner.

Du er et tilfluktsrom som bare har plass til utleieren.

Du har et selvbilde av teflon, ingenting fester seg.

Du er en overdimensjonert skamflekk på kartet.

.

.

Europa, sekstitre år før Lampedusa skrev Césaire at du var umulig å forsvare.

Fakta

ATHENA FARROKHZAD

Svenske Athena Farrokhzad (f. 1983) er forfatter, dramatiker, kritiker og oversetter.

Hun debuterte med diktsamlingen «Vitsvit» (2013, «Hvitverk» på norsk i 2016, gjendiktet av forfatter Tina Åmodt), som ble nominert til flere priser.

Diktet «Europa» er skrevet som et brev til Europa på invitasjon fra den slovenske poesifestivalen Days of Poetry and Wine og tyske stiftelsen Allianz Kulturstiftung i et prosjekt om å diskutere det europeiske gjennom kunsten.

Hvor mange døde i Middelhavet denne uken?

Hver flyktning som forserer grensene dine er en krigserklæring.

Jordens fordømte vil ha den velstand de har skapt.

Europa, når skal du gjøre en Brexit fra deg selv?

Du er slørforbud i Frankrike, minaretforbud i Sveits, smykkelover i Danmark.

Du er Italias innenriksminister som siterer Mussolini.

Du er asylsøkende i bånd i Ungarn.

Verst av alle er likevel Danmark.

Danmark er en åpen dør som er slått for lite inn.

En dag skal jeg låse Danmark inne med alle Grønlands utsultede isbjørner.

En dag skal jeg stjele Danmarks biler fra garasjene.

En dag skal jeg lage en gettoplan av Lars Løkke Rasmussen.

En dag skal jeg kreve hevn for alle nedbrente asylmottak.

En dag skal du tigge alle romfolk om tilgivelse.

En dag skal synagogens vakter bli overtallige.

En dag skal Dublin bare være navnet på en av dine hovedsteder.

.

.

Europa, en dag skal jeg spise småkaker med Shora og Miriam og Hanna.

Ingen skal heve et øyebryn når vi kommer inn på det flotteste konditoriet.

Ingen skal tiltale oss på engelsk.

Vi skal røre i koppene med utsøkte små skjeer.

Vi skal la døtrene våre bestille alt de ser.

Ingen skal vende blikket bort når vi spør om det finnes barnestoler.

Ingen skal sukke når barna søler.

Europa, hver dag spytter hvite mennesker etter oss på T-banen.

De tror i fullt alvor at sitteplassene er deres fødselsrett.

Europa, det virker ikke som om du har kommet deg etter svartedauden.

Europa, det er muslimene.

Det er muslimene og jødene og romfolket og afrikanerne.

Og de som ser ut som de er muslimer og afrikanere, men ikke er det.

Og de som var jøder, men gjorde alt for å skjule det.

.

.

Europa, når skal jeg skrive diktene mine med en middelmådig hvit manns selvsikkerhet?

Hvor mange ofret du i Guantánamo Bay?

Når skal Palestina være med i Eurovision Song Contest?

Når skal grensene dine slutte å trakassere Uralfjellene?

Når skal jeg gå inn på nærbutikken og betale for det jeg trenger med mitt vakre ansikt?

Europa, hvordan kan så mange av dine nasjoner være monarkier?

Tror du at dette er et eventyr for barn?

Hvor lenge skal du late som om Robespierre aldri har eksistert?

Europa er det verste som har skjedd universitetsstudiene mine.

Jeg okkuperte Université Denis Diderot og lå med alle nord for elven.

Det lingvistiske fakultetet hørte aldri mer fra meg.

Mina og Bahar har flyttet, jeg tror ikke de kommer tilbake.

Europa, jeg tisset på meg da den greske lastebilsjåføren kjørte av veien.

Men han ville bare vise meg et antikt tempel.

Du elsker Aristoteles, men du hater grekere.

Du elsker å regne, men du hater arabere.

Du elsker Sigbjørns dikt, men du hater samer.

Du elsker å pynte balkongen, men du hater naboene dine.

Du elsker håndjern, men du hater sex.

Europa, hva skal komme etter deg?

Ikke rart at Ötzi hadde magesår.

.

.

Europa, det er lenge siden jeg lengtet til Gertrude på rue des Fleurus.

Avantgarden er bare imperiets PR-triks.

Picasso malte Guernica og sa: En tyr er en tyr og en hest er en hest.

Maskineriet ditt er for mye.

Du fikk meg til å ville dra på charter.

Det må finnes en annen måte å komme overens på.

Europa, for tjue år siden hatet vi ordet flerkultur fordi det gjorde oss til forskjell.

Nå bønnfaller vi deg om å ønske det fremmede velkommen.

Europa, si etter meg:

Willkommen, bienvenue, welcome.

Fremde, étranger, stranger.

Gluklich zu sehen, je suis enchante.

Happy to see you, bleibe, reste, stay.

Det slår meg at jeg aldri kommer til å bli Europa.

Jeg snakker med meg selv igjen.

.

.

Europa, jeg var kommunist som barn, jeg angrer ingenting.

Jeg solgte aviser i skolekorridoren.

Biologilæreren min kjøpte alltid, selv om han tilhørte høyresiden.

Han sa at østblokken var viktig for balansen.

Europa, et jernteppe går ned i hodet mitt når jeg skriver dette.

Jeg lengter etter den femte internasjonale.

Til hvilket år skal jeg fastslå sosialdemokratiets svik?

Når jeg går langs Landwehrkanal hvisker Rosa Luxemburg at hun fryser.

.

.

Europa, tross alt var Rilke og Shelley virkelig store poeter.

Sacré-Cœur har en blendende utsikt og det grønne i Transylvania en uvirkelig nyanse.

Tross alt kommer et vemod over meg når Donau glitrer.

Tross alt er jeg bekymret for at Nordsjøen skal beseire Rotterdam.

Tross alt har jeg googlet fun facts about Albania.

Tross alt føler jeg meg nærmere skuddene i Sarajevo enn min egen historie.

Tross alt finnes det et sted i Slovenia som heter Jerusalem.

Der slo korsfarerne seg ned når de ikke orket å gå helt frem.

Europa, man kan ikke separere la mission civilisatrice fra kristendommen, kristendommen fra føydalismen, føydalismen fra industrialismen, industrialismen fra kapitalismen, kapitalismen fra barbariet.

Jeg forstår hvorfor romantikken kom etter opplysningen.

Jeg forstår hvorfor Marie Antoinette var lei av brød.

Jeg forstår hvorfor Michelangelo tok jobben i Sixtinske.

Jeg blander hele tiden sammen Versailles med Vichy og Weimar med Waterloo.

Jeg forstår hvorfor det regnet i Verlaines hjerte.

.

.

Europa, en dag finner Lagoskonferansen sted, og Afrika tegner om grensene dine.

Nigeria får Baltikum, bortsett fra Litauen som går til Angola.

Algerie vil ha Polen, minus Warszawa.

Kamerun tar alt mellom Normandie og Gibraltar.

Den demokratiske republikken Kongo og Republikken Kongo gjør opp om resten.

Offisielle språk i Europa blir lingala, kikongo og swahili.

De nordiske landene vil ingen ha, all skog har brent ned.

Innbyggerne tas til fange som slaver og selges i Gøteborgs havn.

Selv om reisen er kort dør mange på havet.

De som overlever spres ut over kontinentene, med hovedvekt på Sør-Sudan og Eritrea.

Innen kort tid dør halvparten av lokale sykdommer.

Men barna kan arbeide, og tjuefem nordiske generasjoner vokser opp i slaveri.

Ingen vil ha England, men Botswana ofrer seg.

Etter avstemming tilfaller Skottland og Wales Somalia.

Den eneste frie europeiske nasjonen er det forente Irland.

.

.

Jeg ante ikke at Cranberries’ låt handlet om IRA.

Europa, det er ikke jeg, det er ikke min familie.

Det hadde vært bedre om Spinning Jenny aldri hadde blitt oppfunnet.

Det hadde spart oss for en del om Marx og Engels hadde nådd ut.

Europa, noen av dem som vil stenge grensene for å beskytte lønningene, er barn av mai-opprøret som har glemt at arbeiderne ikke har noe ett fedreland.

Er du bare slem eller er dette en dårlig spøk?

Jeg håper at de som ble brent i hekseprosessene hadde samrøre med satan.

Jeg håper at Galielo Galielei hånler i himmelen sin.

Jeg håper at selspekk virkelig hjelper mot kikhoste.

Jeg håper at Jessie får importere så mye hun trenger.

Jeg håper at Jelinek kjøper en øy for pengene.

Jeg håper at Tsjekkia ikke bruker statskassen på å lyssette Prahas monument.

Jeg håper at samtlige kristendemokratiske partier havner under sperregrensen.

Jeg håper at det fortsatt bor partisanere i fjellene.

Jeg håper at de kikker på fascister sånn som du kikker på kaniner.

Jeg håper at Amy Winehouse gjenoppstår og synger i begravelsen min.

Jeg håper at Freud oppkaller tilstanden din etter Marine og hennes far:

Les Pens-komplekset.

.

.

Europa, de fleste svenske partiledere identifiserer seg med Pippi Langstrømpe.

Men de ligner morderen til Bambis mor.

Hver dag spør vi oss om vi skal ordne doble statsborgerskap for å ha en fluktvei.

Eller kommer det til å føre til at vi blir deportert.

Jeg hører stadig flere prate om Portugal.

Jeg kjenner igjen en bløff når jeg ser en.

Jeg var åtte år da krigen brøt ut i Jugoslavia.

Jeg var ni da jeg fikk bosniske klassekamerater.

Jeg kunne ikke forstå at de var flyktninger som oss, de var jo europeere.

I Beograd ligger Titos mausoleum til høyre for den iranske ambassaden.

Enna sier fortsatt at hun snakker serbokroatisk.

Vår minste fellesnevner er baklava.

Europa, prisen for fattigste matkultur går til deg i år igjen.

.

.

Europa, jeg har demonstrert for abortretten i Barcelona.

Jeg har drømt om kroppen min overkjørt av panservogner.

Jeg har sett de tomme stolene på torget i Krakow.

Men heller enn å besøke utryddelsesleirer vil jeg lese Victor Klemperer.

Europa, ord kan være svært små arsenikkdoser.

Europa, når fascister myrder barn heiser du nasjonalflagg.

Europa, jeg kan dra historiske paralleller i en evighet.

Men den store forskjellen mellom nå og da er fire millioner sovjetiske soldater.

Forskjellen mellom den finske vinterkrigen og nå er åtti grader.

Europa, det er virkelig glemselens epoke.

Jeg kommer enten til å ende som Ulrike Meinhof eller som Italia i fotball-VM.

Psykoanalytikeren min er enig i alt.

.

.

Jeg er sint på kommunismen for at den fucket opp drømmen om kommunismen.

Jeg er sint på Svenska akademien for at den gir føydalismen dårlig rykte.

Jeg er sint på Island for at språk ikke er skittentøyvask.

Jeg er sint på Orfeus for at han ikke var tålmodig.

Jeg er sint på Luther for at han aldri tok seg fri.

Jeg er sint på Gabriel for at han ikke skal flytte til Bagarmossen.

Jeg er sint på Putin for det med judoen.

Jeg er sint på Merkel for at hun ikke er en engel.

.

.

Europa, de som aldri ville stemt på Labours kampanjer, er nå for Corbyn.

Jeg håper virkelig på Syriza, og jeg håper fortsatt på Podemos.

Selv om de deler slagord med Obama.

Europa, jeg tok datteren min til Zoologischer Garten.

Hun ble redd for sjiraffen, men hun ville klemme løven.

Etterpå gikk vi til Pergamonmuseet.

Jeg ville vise henne porten som bærer hennes navn.

Hun sovnet i vognen og alt jeg kunne tenke på var plyndringen av Babylon.

Europa, jeg nekter å delta i samtaler om terrorisme som ikke begynner i krigen om oljen.

Jeg skal plante masseødeleggelsesvåpen på 10, Downing Street.

Europa, hvor mange var vi i gatene i 2003?

Hvor mange myrdet du likevel?

.

.

Europa, uansett hvor mange ganger vi kaller London for Midtvesten og USA for Fjerne vesten oppfører du deg som om det er kong Leopolds glansdager.

Europa, når har den hvite mannen oppfylt sin byrde?

Jeg har fortsatt ikke fortalt hva du gjorde med foreldrene våre på nittitallet.

Jeg har ikke forklart hvorfor jeg har laserpenner i håndvesken.

Husker du de hvite hendene på jakkeslagene?

Husker du de som skålte på Madrids puber da Pinochet fikk hjerteinfarkt?

Husker du de som rev seg i håret da Milosevic døde i en fengselscelle?

Husker du de som danset i Londons gater da Thatcher fikk slag?

Husker du mormors bensinblå slør?

Husker du meg med fletter i håret?

.

.

Hvem som helst hadde kunnet forstå at en kull- og stålunion ikke var til for proletariatet.

Hvem som helst vet at arbeiderne bare har sine lenker å miste.

Hvem som helst hadde kunnet opplyse lesbosbeboerne om at lesbene allerede hadde vunnet.

Europa, jeg tror jeg ville likt dronning Kristina.

Men jeg vet ikke om dronning Kristina ville likt meg.

Av alle som har levd her, er Spartacus min favoritt.

Ikke noe vi lærte på skolen stemmer overens med virkeligheten.

Jeg vil at Öcalan skal bli leder av EU-kommisjonen.

Jeg vil at historien om deg skal slutte i skitt og leire.

Jeg vil at historien om oss skal slutte som filmen Pride.

Jeg vil at fagforeningsbevegelsen skal gå hånd i hånd med queer-aktivistene, at queer-aktivistene skal gå hånd i hånd med de papirløse, at de papirløse skal gå hånd i hånd med barna sine, at barna skal gå hånd i hånd med kaninene sine, at kaninene skal ha vannflasker til barna i ryggsekkene sine.

Jeg vil at Kambodsjas bønder skal brenne papirpengene våre.

Jeg vil glemme at det er for min valgfrihets skyld at verden er halv.

Jeg vil at transnasjonal adopsjon skal forbys.

Jeg vil at mine barn skal tilhøre noen andre.

.

.

Europa, det brenner i Clichy, det brenner i Brixton, det brenner i Husby.

Det brenner i øynene mine når jeg leser avisen.

Har du tenkt å la følelseslivet ditt bli styrt av høyresidens mediehus?

Det fantes mer fri presse under vikingtiden enn i dine demokratier.

Europa, du er helt hjernevasket av liberale ledersider.

Du ville ikke kjent igjen din undergang om den dynket deg i ansiktet.

Europa, jeg leste Allen Ginsberg som barn, jeg innrømmer alt.

Europa, du lyktes med det som ingen andre har rodd i havn.

Du drepte brødrene mine.

.

.

Europa, hvor har du forlagt kjærligheten?

Hva har du gjort med det lille spøkelset ditt?

Hvor har du gjemt pelargoniene dine?

Når skal du bli stående fast i sikkerhetskontrollen?

Når skal du bli stilt for Haag-domstolen?

Når skal du lytte til flyktninger i stedet for journalister som wallraffer som flyktninger?

Europa, stemmer dette?

Datteren min er barnebarn av ukrainske jøder som flyktet fra pogromer, barnebarn av iranske og argentinske kommunister som flyktet fra diktatorer, barn av slitne svensker som håper å få bli.

Europa, det er de jævla danskene.

Danmark har blitt maktgal, hun vil spise oss levende.

En dag skal jeg starte en BDS-kampanje mot Danmark.

En dag skal jeg kjøre en påle rett gjennom Danmarks hjerte.

En dag skal Færøyenes skjærer hakke i seg Danmark.

En dag skal bare halalpølse være tillatt i Danmark.

En dag skal jeg plukke Danmark fra hverandre som Legoland.

.

.

Europa, jeg nekter å gi opp besettelsen min.

Jeg nekter å komme til poenget.

Jeg nekter å kjøpe Berlinmuren.

Jeg har ikke sagt noe om de millioner av fattige som bor i blomsterpottene dine.

Jeg har ikke sagt noe om fengslene dine.

Jeg har ikke sagt noe om hvordan Ylva sang meg i søvn den natten.

Jeg har ikke sagt noe om hvordan familiebåndene skal bli oppløst.

Jeg sparer Tsjernobyl og Tsjetsjenia til en annen anledning.

Jeg håper at min følelse for Danmark skinner igjennom.

Europa, la meg være i fred, jeg vet hva jeg gjør.

Jeg er lei av de syke kravene dine. La en kvinne leve.

Hvordan kan jeg skrive en klagesang i din håpløse ånd?

Plommeblomstene faller også her.

Du skulle sett meg komme til Pasolini.

Du skulle sett meg vinne mot vindmøller.

Europa, min queere skulder har gått ut av ledd.

Den siste nedtellingen har begynt.

.

. Stockholm, august 2018

bokmagasinet@klassekampen.no

Gjendiktet fra svensk av Tina Åmodt

Artikkelen er oppdatert: 27. august 2018 kl. 10.55