Månedens poet

Endene som letter

Månedens poet

«ANNA ALVER»

Vinneren av Diktkammerets kåring av årets sommerpoet. Poeten ønsker å være anonym.

– Gratulerer med å være Diktkammerets sommerpoet! Vinnerdiktet «Støy i skogkanten» kan leses som en søken etter et språk oppi all støyen. Hvordan oppstod diktet?

– Det som får meg til å skrive, er ofte betraktninger av dyreliv og naturfenomener. I dette diktet var det bildet med endene som letter, som kom først til meg. Diktene oppstår vanligvis slik at jeg finner et språklig bilde som jeg skriver utfra og spinner videre på. Jeg bruker fantasien flittig når jeg skriver. I dette diktet prøver jeg å skildre en allmenn situasjon med allmenne typer mange kan gjenkjenne i sitt eget dagligliv. Det inneholder store mengder fri diktning.

– Når begynte du å skrive på Diktkammeret, og hvordan har du utviklet din egen skrivestil siden den gang?

– Jeg har vel slengt innom Diktkammeret noen ganger opp gjennom årene, men for alvor begynte jeg å skrive der for omtrent ett år siden. Jeg skriver mer om natur nå enn jeg gjorde i begynnelsen. Tematikken har endret seg. Jeg har også blitt mer oppmerksom på å gjøre det jeg skriver om, gjenkjennelig for leserne. Formen med 4 x 4 har kommet mens jeg har skrevet på Diktkammeret. Før pleide jeg å skrive alt i én strofe, og de ble ofte veldig lange.

Juryens kommentar

Gjennom ei lang rekke dikt har «Anna Alver» bygd opp og bygd ut sitt poetiske univers på Diktkammeret. Ho skriv på ein måte som er uvanleg i dag, men som minner om poetar som Peter R. Holm og Odd Abrahamsen, som skreiv utidsmessig på 1970-talet; ei sober og stillferdig språkføring, med stemningsskapande og sterke poetiske bilete.

Det er på ingen måte eit univers utan uhygge, angst og hektisk nåliv, men tonen er dempa og dei litterære verkemidla tek aldri merksemda vekk frå det som skal seiast.

I dette diktet glir lesarens merksemd saumlaust frå metapoesi til ender i flukt til rop frå eit eldre ektepar, trafikk, radioprogram, inn i ein sovande hund og til slutt, karakteristisk for denne poeten; plutseleg over til ein sannsynlegvis ganske isolert nabo, som blar i avisa, men lever eit skuggeliv og på eit vis, sett opp mot norm og vanleg folkeliv; nesten ikkje finst.

Alt i alt får eg sterke assosiasjonar til måleri av Leonard Rickhard; isolerte situasjonar og menneske, ein litt uhyggeleg stillheit, og nokre underlege nesten-liv. Alt dette er noko som poeten verkeleg klarer å fanga med ord.

– Hva gir det deg å skrive der?

– Det er veldig kjekt og lærerikt å få tilbakemeldinger på Diktkammeret, både av diktlæreren og av de andre. Diktene til flere av poetene der inspirerer meg i min egen skriving, for eksempel diktene til Kjetil Granli og Oddbjørn Aardalen. Jeg ser på Diktkammeret som en forfatterskole, og har lært mye om å skrive poesi der. Helge Torvund er en dyktig, inspirerende og engasjert lærer. Også de andre på Diktkammeret har jeg lært mye av.

– Hva annet inspirerer deg til å skrive?

– Jeg blir spesielt inspirert av dyreliv og av naturen. Mange av bildene jeg bruker, er hentet fra naturen, og jeg skriver også en del naturskildringer. Å gå skogsturer med hunden synes jeg er veldig inspirerende. Mange av diktene mine er blitt til på slike turer. Ellers er det vel slik at alt kan inspirere en når man er poet. Jeg blir ofte inspirert av jobben min, og har skrevet en del dikt med motiver knyttet til arbeidsplassen.

– Hva leser du helst selv?

– Jeg er inspirert av eldre, modernistisk lyrikk, som Gunvor Hofmo og Sigbjørn Obstfelder. Jeg leser mest norske klassikere.

– Hvorfor akkurat det?

– I den eldre, modernistiske lyrikken finner jeg sterk vekt­legging av det språklige bildet som virkemiddel, og det er noe jeg er glad i å bruke selv. Også temaene i denne lyrikken fenger meg. Jeg har selv skrevet en del om angst og fremmedgjøring knyttet til bylivet.

Månedens dikt

Støy i skogkanten

Jeg prøver å fange ordene

i stillheten fra vannet

som om de er ender som har lettet

Det eldre ekteparet roper til hverandre

som om de står midt i trafikken

De overdøver den skurrete radioen

som spiller gammelmannslagere

de pleier å synge med på

Hunden sover gjennom støyen

Den er en velkjent lyd

Den stille naboen på den andre siden

blar i en avis

Taus som en skygge

lever hun i leiligheten

er sjelden ute på terrassen

som om hun slett ikke bor der.

«Anna Alver»

Bokmagasinets diktspalte redigeres av poetene Endre Ruset og Joakim Kjørsvik. Vi trykker nye, innsendte dikt av etablerte og uetablerte forfattere. Bidrag mottas på adressen poetiskpraksis@klassekampen.no. Spalta har dessuten et samarbeid med Diktkammeret, et åpent, nettbasert skriveverksted for poesi, hvor Helge Torvund er veileder. Poeter kan også gå inn på Diktkammerets nettsider og delta der: diktkammeret.no. Hver måned kårer juryen i Diktkammeret en månedens poet, som intervjues og trykkes i Bokmagasinet.