Lørdag 18. august 2018
RØD KLUT: Pernille Skipper holder tale 1. mai i år fra hovedscenen i Fælledparken i København. Enhedslistens politiske talsperson ble torsdag lansert som statsministerkandidat i Danmark.FOTO: MADS CLAUS RASMUSSEN, NTB SCANPIX
Enhedslisten har lansert Pernille Skipper som rødgrønn statsministerkandidat:
Skipper vil ta over roret
STØRST: Helle Thorning-Schmidt (t.v.) og Mette Frederiksen (midten) fra Socialdemokratiet. FOTO: ASGER LAGEFOGED/NTB SCANPIX
RØD KLUT: Sosialdemokratene bør ikke ta statsministerposten for gitt, varsler Enhedslistens Pernille Skipper. – Vi må vise at vi er klare til å gripe makten, sier hun til Klasse­kampen.

DANMARK

«Lidt pjattet», lød det spydig fra de danske sosialdemokratenes parlamentariske leder Karsten Hønge da nyheten sprakk torsdag. Da lanserte venstreradikale Enhedslisten for første gang egen statsministerkandidat: Pernille Skipper, som i dag er partiets politiske talsperson og fremste profil.

Overfor Klassekampen understreker Skipper at hun mener blodig alvor. Dersom Enhedslisten, Socialistisk Folkeparti (SF) og Alternativet får like mange eller flere stemmer enn sosialdemokratene ved neste valg, vil hun være statsministerkandidat for en «grønn, sosialt progressiv regjering til venstre for Socialdemokratiet».

– Dansk politikk har altfor lange dreid seg om å velge mellom en av de to gamle maktpartiene, altså høyrefløyen eller sosialdemokratiet. Det er behov for noe annet, en forandring, sier Skipper til Klassekampen på telefon fra Danmark.

– Sosialdemokratene sviktet stort i regjering tidligere. Samtidig ser vi at oppslutningen til venstre for sosialdemokratiet stiger. Da er det viktig at vi som det største venstrefløypartiet viser at vi også er klare til å gripe makten hvis vi får sjansen.

Fakta

Enhedslisten:

• Enhedslisten ble opprettet i 1989 som et samarbeid mellom Venstresocialisterne (VS), Danmarks Kommunistiske Parti (DKP) og Socialistisk Arbejderparti (SAP).

• I dag beskrives Enhedslisten som et sosialistisk, grønt parti. Partiet sammenlignes gjerne med norske Rødt.

• Ved folketingsvalget i 2015 fikk Enhedslisten en rekordoppslutning på 7,8 prosent. Partiet har i dag 14 av Folketingets 179 mandater.

• Torsdag ble partiets politiske talsperson, Pernille Skipper, lansert som statsministerkandidat. Dato for neste valg er ikke satt, men valget skal avholdes før 17. juni 2019.

Vil tippe maktbalansen

I en måling fra Voxmeter publisert søndag får Enhedslisten 8,6 prosent oppslutning. SVs søsterparti SF får 5,3 prosent, mens det grønne partiet Alternativet ligger på 4,2 prosent.

Sosialdemokratene har 26 prosent oppslutning på samme måling og er dermed fortsatt større enn de tre øvrige nevnte partiene samlet.

Skippers mål er altså å tippe maktbalansen så langt mot venstre internt i rød blokk at sosialdemokratenes Mette Frederiksen ikke kan ta for gitt å kreve statsministerposten.

Ifølge Voxmeter-målingen er den danske opinionen nå delt på midten: Rød blokk har 49,3 prosent, mot 50,4 prosent hos blå blokk.

Dato for neste folketingsvalg er ennå ikke satt. Men valget, som utlyses av statsministeren, skal skje innen 17. juni 2019.

Ved siste folketingsvalg i 2015 gjorde Enhedslisten sitt beste valg hittil, med 7,8 prosent oppslutning og økning av mandater fra 12 til 14.

Enhedslisten har kommunistiske røtter, men beskrives i dag som et sosialistisk, grønt parti. Partiet befinner seg lengst til venstre på skalaen i Folketinget og sammenlignes ofte med Rødt i Norge.

Dårlige erfaringer

Under den forrige rødgrønne regjeringen, ledet av Helle Thorning-Schmidt fra Socialdemokraterne, samarbeidet Enhedslisten med regjeringen blant annet om statsbudsjettet. Da regjeringen i november 2013 valgte å heller inngå budsjettavtale med konservative Venstre og Lars Løkke Rasmussen, skapte det sterke reaksjoner på venstresida.

– Det er mange mennesker som er frustrerte over at de ikke får annen politikk selv om de velger en statsminister fra sosialdemokratene. Vi vil vise disse menneskene at det finnes en annen vei fram, sier Skipper.

– Dere sier at dere ikke vil gi ubetinget støtte til en ny sosialdemokratisk regjering. Hvorfor ikke?

– De har vist seg i stand til å gjennomføre voldsomme nedskjæringer, gi skattelettelser til de rike og øke ulikheten. Derfor må det også være en grense for hva de kan gjøre mens de sitter på Enhedslistens mandater, mener Skipper.

– Og da har vi ennå ikke nevnt den voldsomme høyredreiningen sosialdemokratene har gjort i flyktningpolitikken, der de i de fleste spørsmål står sammen med høyrepopulistene i Dansk Folkeparti (DF).

Kan bli støtteparti

Samtidig har Enhedslisten kunngjort at partiet ikke kommer til å «trekke våre mandater ut av ligningen», ettersom det ville banet vei for en ny høyreregjering.

– Betyr ikke det i praksis at dere igjen blir støtteparti for sosialdemokratene?

– Det betyr at vi kan bli støtteparti for sosialdemokratene, ja. Vi kommer aldri til å støtte en høyreregjering. Men hvis vi får mandat til det, er vår første prioritet å danne regjering med oss selv i spissen, svarer Skipper.

– Hvis ikke vi får den muligheten skal vi selvfølgelig si til sosialdemokratene at vi skal ha innflytelse mot å støtte dem. De må binde seg til noen innrømmelser til Enhedslisten hvis de skal sitte på våre mandater.

– Men dere har ingen garanti for at SF og Alternativet vil støtte deres plan?

– Nei. Vi har appellert til SF og Alternativet mange ganger om samarbeid, og vi har i dag et godt samarbeid på mange områder, sier Skipper.

– Men det er klart at vi bestemmer ikke over deres mandater. Vi kan kun appellere til samarbeid for å styrke venstresida til venstre for sosialdemokratiet.

Åpning på venstre flanke

Pernille Skipper peker på at det i flere europeiske land har åpnet seg muligheter for partier som utfordrer de tradisjonelle sosialdemokratiske partiene fra venstre. Syriza i Hellas, Podemos i Spania og La France Insoumise i Frankrike trekkes ofte fram som eksempler på slike nye venstre­partier.

– Vi ser hvordan sosial­demokratiske partier kollapser i mange land, mens våre søsterpartier får mer innflytelse, sier Skipper.

– Vi tror at det som har virket, er at venstrefløyen går sin egen vei og viser at vi har et eget prosjekt, egen politikk og, som i Frankrike, egen presidentkandidat.

– Slik viser vi at alt ikke bare handler om hva vi kan overtale sosialdemokratene til. Vi kan vise at venstrefløyen faktisk kan ta makten og skape forandringer – ikke bare i en forestillingsverden vi drømmer oss til, men her og nå.

yohans@klassekampen.no

Onsdag 21. november 2018
KONTROLL: Frankrike og Tyskland vil ha et felles EU-forsvar, men er uenige om hvem som skal ha styringa.
Tirsdag 20. november 2018
SAMLING I BÅNN: Venstresida i Latin-Amerika samles for å finne ut hvordan de kan stanse høyresida og diktaturhyllere som Jair Bolsonaro.
Mandag 19. november 2018
FINAL SAY: Verken tilhengere eller motstandere av brexit liker avtalen til Theresa May. People’s vote-leder mener en ny folkeavstemning er Mays eneste utvei.
Lørdag 17. november 2018
VERRE: Theresa May mener hun har oppnådd en bedre avtale med EU enn det Norge har. Men brexit-avtalen ville vært grunnlovsstridig i Norge, fastslår Nupi-direktør Ulf Sverdrup.
Fredag 16. november 2018
NÆR STUPET: Ministerflukt og mistillit sender Theresa Mays brexit-plan nærmere nederlag i parlamentet, sier britiske eksperter til Klassekampen.
Torsdag 15. november 2018
STOPP: Theresa Mays utmeldingsavtale med EU møter motbør fra høyre og venstre. Mays partifelle Peter Lilley tror ikke avtalen overlever i parlamentet.
Onsdag 14. november 2018
ØST OG VEST: Ledere fra ulike deler av Libya møttes i Italia, men strides ennå om hvem som skal ha ansvar for landets væpnede styrker.
Tirsdag 13. november 2018
ADVART: Allerede for ti år siden visste forskerne at klimaendringene ville gi flere og større skogbranner. Nå har det begynt å skje.
Mandag 12. november 2018
PÅ MARSJ: Migrantkaravanen fra Honduras fortsetter mot nord. Mange velger å bli i Mexico framfor et usikkert møte med den amerikanske grensa.
Lørdag 10. november 2018
SANKSJONER: EU vil gi Italia bøter om ikke regjeringen strammer inn statsbudsjettet. – Italia står overfor et fryktelig dilemma, sier professor emeritus Steinar Stjernø.