Klassekampen.no
Fredag 17. august 2018
AKTIVIST I EGET LIV: Kristine Ullaland forsøker å produsere minst mulig avfall og hjelper andre med å oppnå det samme. Hun driver blant annet bloggen Grønare kvardag, hvor hun deler oppskrifter på såpe, ansiktskrem og vaskemiddel.
FORBRUK
Bosslady
Livet

Møt mennesker som har en historie å fortelle.

Kristine Ullaland dyrker et søppelfritt liv, og har fått Zero Waste-bevegelsen til å blomstre i Norge.

Før samtalen egentlig har kommet i gang begynner vi å snakke om mobil­telefoner. Begges telefoner har skavanker. Batteriet på min Iphone holder så vidt koken etter bare et år, og Kristine Ullalands skjerm er knust. Men hun har ingen produkter fra Apple.

– Apple nekter å oppgi hvor de får delene sine fra, og det er jo aldri et bra tegn, sier hun.

For Ullaland begynte det med hjemmesida Grønare Kvardag, der Ullaland opplevde stor interesse for innleggene om hvordan man kan leve med mindre søppel og hvordan man kan lage ting som egen såpe og deodorant ved hjelp av ingredienser som natron, kokosolje og delfiafett. Hun fikk etter hvert spørsmål om å holde små foredrag på grasrotnivå og startet organisasjonen Zero Waste Norge, der fokuset var rettet mot bedrifter. Hun har vunnet Hordaland fylkes miljøpris og figurert på bilder med et glass i hendene hvor hun samlet alt søppelet sitt på over et år.

Fakta:

KRISTINE ULLALAND

Alder: 31.

Siviltilstand: Samboer.

Tittel: CEO i Zero Waste Norge, drifter bloggen Grønare kvardag og er Ted x-foredragsholder.

Hvor er du i livet? Tja, hva svarer man på det? Jeg har det bra og trives med livssituasjonen min.

PÅ SPARKET

Hvilken bok leser du nå?

– Jeg leser boka «Blink» av Malcom Gladwell, om hvordan vi bestemmer oss for noe og hva som skiller dem som er flinke til å ta avgjørelser fra dem som ikke er så flinke.

Hva ser du på?

– Jeg liker godt serier som utfordrer litt, slik som «Black Mirror». «Battlestar Galactica» er også en favoritt, men om jeg trenger inspirasjon og energi, får jeg det av den evige optimistiske karakteren Leslie Knope i «Parks and Recreation».

Hva slags musikk liker du?

– Nå går det mye i Lauryn Hill siden jeg skal på konsert i høst. Det blir stor stas!

Inspirert av småbarnsmor

I 2012 bodde Ullaland i London for å ta en master i sosialantropologi. På grunn av mangel på søppelbøtter på vei til skolen begynte hun å putte all emballasjen i veska. Da hun tømte veska om kvelden, fikk hun sjokk over hvor mye som lå igjen.

Slik møtte hun på Zero Waste-bevegelsen for første gang.

– Jeg hadde sett på meg selv som en bevisst forbruker, opptatt av bærekraft og den type ting. Det hadde aldri slått meg hvor mye avfall vi faktisk etterlater oss. Jeg hadde bare tenkt at det var en naturlig bieffekt ved å være menneske. Når jeg ble konfrontert med det, søkte jeg på nett og fant Zero Waste-bevegelsen.

Bevegelsen ble startet av den amerikanske pioneren Bea Johnson. Hun hadde levd etter Zero Waste- prinsipper siden 2008. Johnson var attpåtil småbarnsmor. Om hun kunne klare det, så kunne Ullaland, tenkte hun selv.

– Først slo det meg at «dette er ekstremisme» og at det ble for drøyt. Men så klarte jeg ikke helt å slippe det. Om en tobarnsmor kan gjøre så mye, da kan flere. Så da begynte jeg med markkompost. Det var det første, store, steget. Det har jeg humret litt av i etterkant, for det er egentlig ikke det letteste å begynne med. Men det gjelder å begynne på den retningen man selv finner interessant. Sånn lærte jeg mer om bevegelsen, og nå er det er veldig kjekt å se hvordan den blomstrer i Norge.

Kjøper brukt og lager selv

For verden går nødvendigvis ikke til helvete ifølge Ullaland. Flere og flere har blitt mer bevisste, og det har poppet opp Zero Waste-butikker både i Bergen, Trondheim, Oslo, Arendal og Kristiansand de siste tre årene.

– Det er ikke så lett å si hvor mange vi er, Zero Waste er en bevegelse, ikke en organisasjon. Det er en samling av folk som er bærekraftige forbrukere og opptatt av å redusere avfall og svinn. Det har gått fra å bli sett på noe ekstremt til noe folk tenker kanskje ikke er så dumt likevel.

– Var det enkelt å legge om livs­stilen?

– Endring er alltid krevende og litt skummelt, men en må bare finne de tingene som motiverer en.

– Hvordan organiserer du hver­dagen din, og hvilke utfordringer har du møtt på?

– Jeg lever ut fra fem R-er. Den første er «refuse» – ta avstand fra det du ikke trenger. Så kommer «reduce» – reduser det du trenger. Så «reuse», «recycle» og «rot» – altså å kompostere. Mange tenker kanskje at Zero Waste betyr at man må ha null avfall, men det er egentlig litt dynamisk. Det er tanker og metoder som man former hverdagen sin rundt. I praksis vil det si at klærne min er fra Fretex; jeg kjøper brukt og ikke nytt. Vi har generelt altfor mye klær: 20 prosent av klærne våre blir aldri brukt. Jeg prøver å kjøpe så reine materialer som jeg kan. Jeg lager mine egne hygieneprodukter og kjøper i løsvekt. Og så prøver jeg å unngå unødvendig emballasje. Om jeg kjøper emballasje, kjøper jeg kanskje et glass jeg synes er fint, som kan brukes til gave med hjemme­laget hudkrem. Når jeg tar med meg noe inn i huset, tenker jeg alltid «hvor kommer denne tingen fra?».

Ingen dommedagsprofet

Ullaland mener at samtalen om miljøpolitikk ofte framstiller situasjonen «veldig dommedagsaktig». Hun tror ikke man får samfunnet til å utvikle seg i positiv retning ved å spille på frykt. Hun har mer tro på å få folk til å føle at de kan mestre en grønnere livsstil.

– Mange tenker at «jeg er bare en person, og hvilken forskjell gjør det om jeg legger om vanene mine?». Men om alle skal tenke sånn, så skjer det ingenting. Endring har aldri skjedd ved at man blir sittende i sofaen, sier hun.

Flyr til Arendal

Med mindre ting i hus, blir det også mindre å rydde. Ullaland bruker mye mindre tid på husarbeid fordi hun har mye færre ting og liten garderobe. Siden hun aldri tar inn for­gjengelige produkt, så blir det mindre å ta ut. Da blir det mer tid til kjekkere ting enn rydding.

Etter at hun la om livsstilen, så ble hun tvunget til å se området hun bor i på en annen måte.

– Min nærbutikk er Kiwi, så jeg kjøper frukt og grønt i løsvekt der. Ellers handler jeg mye i innvandrerbutikker. Også lager jeg mye av maten sjøl også. Brød, knekkebrød og kjeks. Jeg tror det handler om å se nærmiljøet med litt nye øyne. Hva slags ting har de hvor? Det tar tid, men er ikke uoverkommelig.

– Er du ved godt mot? Ser du lyst på framtida?

– Jeg er et menneske med følelser som alle andre, og det kan være tungt til tider. Men når jeg ser hvor mye folks holdninger har endret seg på kort tid, så er det utrolig motiverende. Folk reagerer annerledes på det jeg driver med nå, enn før. Jeg trenger ikke å forklare så mye.

Ulleland sin viktigste motivasjon for å leve søppelfritt er å unngå avfall som brennes og blir til aske, for aske er farlig avfall. Hun er også opptatt av å fly minst mulig.

– Vi ferierte lokalt både i sommer og i fjor sommer. Vi sjekker hva som finnes i nærheten. Man må selv sette de grensene man er komfortabel med. Jeg reiser for eksempel nå med fly til Arendalsuka for å holde et innlegg. Jeg kan ikke gjøre alt 100 prosent. Det er en prosess, sier hun.

Hjelper bedrifter

Brennende sol, temperaturer over 30 grader og skogbranner: Sommeren i år har for mange vært en vekker når det kommer til klimaendringer.

Ullaland vet ikke helt hvor stort inntrykk det har gjort på folk.

– Jeg er litt usikker, for folk koser seg sinnssykt! Haha. Jeg tror kanskje egentlig plasthvalen var en større vekker enn rekordsommeren. Plast og avfallsproblematikken ble ikke opplevd som et problem som var relevant for oss, men for land med mindre funksjonelle renovasjonssystem. Når den såkalt plasthvalen strandet på Sotra, tror jeg mange ble litt tatt på senga av at dette også angår oss, sier hun.

For Ullaland har kampen mot søppel blitt en heltidsjobb. Hun retter fokus mot bedrifter og viser dem at det er penger å spare på å legge om til bærekraftig, sirkulær, drift.

– Vi utvikler en metode som skal hjelpe bedrifter i serviceytende næring å redusere svinn. Mange ønsker å gjøre noe, men opplever at det blir krevende når man ikke kan se gevinsten med en gang.

Sirkulær økonomi

Ullaland tror vi etter hvert kommer til å bli presset til å legge om til en sirkulær økonomi. Vi kommer til et punkt der ressursene blir så verdifulle at vi blir nødt til å ta vare på dem, tror hun. Kjernen i sirkulær økonomi er å sørge for bærekraft gjennom gjenbruk og fornybare energikilder.

– Dersom vi legger om til sirkulær økonomi, kan vi selv definere premissene, slår hun fast.

– Hva er dine tips til de som vil komme i gang med å leve bære­kraftig?

– Det beste du kan gjøre, er å se gjennom ditt eget søppel. Det å kaste er veldig automatisert, en tenker ikke over hva og hvor mye man kaster. Ved å kikke på mitt eget søppel fant jeg ut at jeg spiser sjukt mye smør. Jeg elsker smør. Så kanskje jeg kan kutte litt ned.

– Også er det disse klassiske tingene: Ta med tøynett i butikken og kutt ut plastflasker. Man trenger ikke kjøpe vann i Norge. I Bergen har vi ikke kompost, men det å kompostere selv er veldig lett. Om du blir bevisst på hva du tar med inn i hjemmet ditt, så har du kommet langt.

livet@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 24. september 2018 kl. 11.17