Torsdag 16. august 2018
TØRKE: En gruppe forskere publiserte denne uka forsknings­resultater som anslår at sannsynligheten er høy for fortsatt varme somre de neste åra. Her fra byen Bhubaneswar i India. 8FOTO: ASIT KUMAR, AP/NTB SCANPIX
Rapport varsler høy sannsynlighet for spesielt høy gjennomsnittstemperatur de neste fire åra:
Venter flere varme år
HETT: En fersk forskningsrapport varsler om høy sannsynlighet for hetebølger også de neste fire åra.

KLIMA

Sommerens hetebølge er synlig fra verdensrommet. Både det europeiske romfartsbyrået og amerikanske Nasa har nylig publisert satellittbilder av et brunsvidd Nord-Europa og sammenlignet dem med bilder av grønne landskap tatt i fjor.

Årets hetebølge var ikke begrenset bare til Europa. En rekke steder på kloden opplevde rekordvarme i sommer, både Japan, Australia og på det amerikanske kontinentet.

Tirsdag publiserte en gruppe forskere en artikkel som konkluderer med at det er høy sannsynlighet for at hetebølgen vender tilbake de neste somrene.

Forskerne har gjort sannsynlighetsberegninger basert på klimastatistikk og anslår at de neste fire årene trolig blir varmere enn normalt.

Fakta

Varmerekorder i vente:

• En forskergruppe publiserte tirsdag en artikkel i tidsskriftet Nature Communications der de anslo at det er høy sannsynlighet for ekstraordinær gjennomsnittsvarme på jorda også de neste fire årene.

• De høye temperaturene er en naturlig variasjon på toppen av en trend der gjennomsnittstemperaturen stiger.

• Den gjennomsnittlige konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren er nå 408 ppm og stiger jevnt. Ppm står for «parts per million», altså milliondeler. Veksten i Co2-konsentrasjonen må avta raskt og stanse i løpet av noen tiår, dersom verdens land skal nå målet om kun 1,5 graders oppvarming.

Varmere enn trenden

Forskergruppa skriver at modellene de har lagd, forutsier en «periode som er varmere enn normalt» og at den kommende varmeperioden «vil øke sannsynligheten for ekstreme temperaturer».

Forskningsresultatet viser høy sannsynlighet for globale temperaturer som ligger over trenden, altså over den gradvise økningen som uansett vil skje på grunn av CO2-utslippene. Artikkelen ble publisert i tidsskriftet Nature Communications.

Gjennomsnittstemperaturen på jordkloden stiger, men ikke jevnt. Kloden har blitt omtrent én grad varmere enn den var på midten av 1800-tallet, før det teknologiske og industrielle gjennombruddet som historikerne gjerne kaller den andre industrielle revolusjonen.

Økningen har kommet i rykk og napp – mens temperaturene for eksempel steg raskt på 1990-tallet, avtok veksten på 2000-tallet, før temperaturene igjen skjøt i taket de siste fem årene.

De naturlige variasjonene i klimaet skjer ikke bare fra år til år, men også over lengre perioder, fra tiår til tiår.

Det er en slik naturlig variasjon forskergruppa mener å kunne forutsi de neste fire årene – på toppen av oppvarmingen som skjer på lang sikt.

– Økte kraftig fra 1960

– Klimaendringer må sees over tid. Klimaforskere regner ofte med gjennomsnitt over 30 år, sier Marianne Tronstad Lund, seniorforsker ved klimaforskningssenteret Cicero i Oslo.

– Det vil være naturlige svingninger rundt, men den underliggende langtidstrenden viser en økning i temperaturen, sier hun.

Nasa publiserer månedlige klimarapporter som viser globale gjennomsnittstemperaturer, og tallene sammenlignes med data som går helt tilbake til 1880. Tallene viser stor variasjon mellom enkeltår, men også svingninger som går over flere år.

– I dataene ser vi at temperaturen øker raskere fra omtrent 1960. Da økte også bruken av kull, olje og gass kraftig, sier Lund.

– Bør vi forvente at temperaturrekordene fortsetter å slås de neste tiårene?

– Ja, hvis vi ikke gjør noe med utslippene, så kan vi forvente at temperaturrekorder vil bli slått. Et grunnleggende trekk ved global oppvarming er at sannsynligheten for ekstremvær øker, sier hun.

Klimaforskeren sier at forsknings­miljøene «ble tatt på senga» da verdenslederne ble enige om å forsøke å begrense oppvarmingen til under to grader på klimatopp­møtet i Paris i 2015.

Avtalen legger også opp til at verdens land skal forsøke å nå kun 1,5 grader oppvarming totalt, altså bare 0,5 grad celsius høyere enn dagens nivå.

Fortsatt vekst i utslippene

– Foreløpig finnes det ikke så mye forskning på hvordan en to grader varmere verden ser ut, sier Lund.

Hun legger til at det har kommet studier som viser at det betyr «en del» for hvor alvorlige konsekvensene blir dersom utslippene stanser så raskt at verden ikke varmes opp mer enn 1,5 grad.

På tross av klimaavtalen i Paris og de tidligere klima­avtalene har det ennå ikke lyktes å stanse veksten i de globale klimagassut­slippene.

Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren fortsetter å stige forholdsvis jevnt og er i dag målt til omkring 408 ppm. Det er langt høyere enn den største konsentrasjonen bakover i tid.

Ifølge Nasa er den høyeste målte CO2-konsentrasjonen i atmosfæren før menneskelig tid på like under 300 ppm, for omtrent 320.000 år siden.

Mens EU under ett har klart å kutte betydelig i klimagassutslippene siden 1990, har USA hatt en svak nedgang.

Store deler av økningen i de globale CO2-utslippene det siste tiåret kommer fra Kina, som de siste årene har stått for over 30 prosent av verdens samlede utslipp.

magnusl@klassekampen.no

Onsdag 14. november 2018
ØST OG VEST: Ledere fra ulike deler av Libya møttes i Italia, men strides ennå om hvem som skal ha ansvar for landets væpnede styrker.
Tirsdag 13. november 2018
ADVART: Allerede for ti år siden visste forskerne at klimaendringene ville gi flere og større skogbranner. Nå har det begynt å skje.
Mandag 12. november 2018
PÅ MARSJ: Migrantkaravanen fra Honduras fortsetter mot nord. Mange velger å bli i Mexico framfor et usikkert møte med den amerikanske grensa.
Lørdag 10. november 2018
SANKSJONER: EU vil gi Italia bøter om ikke regjeringen strammer inn statsbudsjettet. – Italia står overfor et fryktelig dilemma, sier professor emeritus Steinar Stjernø.
Fredag 9. november 2018
I KLINSJ: Jeff Sessions føyer seg til den lange lista av politikere Donald Trump har avsatt. Men presidenten kan ha skapt en større en brann enn den han ønsket å slukke.
Torsdag 8. november 2018
DELSEIER: På tross av at Donald Trump er mislikt av et flertall i USA, klarte presidenten å sikre en delseier i mellomvalget. Nå venter Russland-etterforskningen.
Onsdag 7. november 2018
PÅSKUDD: USA og Russland anklager hverandre for å bryte INF-avtalen, men er egentlig ikke interesserte i å beholde den. Det sier Nupi-forsker Sverre Lodgaard.
Tirsdag 6. november 2018
VALG: Over hele USA har Demokrat-kandidater kjempet for å ikke la mellomvalget bare handle om Donald Trump. Kan det gi dem mulighet til løsne presidentens maktgrep i Washington, D.C.?
Mandag 5. november 2018
STOPP: Vladimir Putin er rasjonell, kan mer om atomvåpen og har langt mer erfaring enn Donald Trump. Det kan redde INF-avtalen, sier den amerikanske sikkerhetstoppen Andrew Weber.
Lørdag 3. november 2018
PRESS: Menge vil at Norge skal trekke ut sine investeringer og stanse salg av militært utstyr til Saudi-Arabia. Men Oljefondet planlegger å doble investeringene i landet.