Onsdag 15. august 2018
OPTIMIST: Abdullah Alsabeehg tror den yngre generasjonen med innvandrerbakgrunn får det bedre enn foreldrene. Foto: Anniken C. Mohr
Innvandrere har oftere levekårsproblemer, men takler det bedre enn majoriteten:
Har det best på bygda
Undersak

Han vil ulikheten til livs

Abdullah Alsabeehg er bystyrepolitiker for Arbeiderpartiet i Oslo og kom til Norge som flyktning fra Bahrain.

– Det er ikke noe tvil om at det er utfordringer, men det går likevel i riktig retning. Det er generasjonsforskjeller, og ser man på barn av innvandrere, har de en sterk tilknytning til det norske samfunnet, flere eier sin egen bolig, og utdanningsnivået er for noen grupper til og med høyere enn i befolkningen for øvrig, sier han.

Alsabeehg mener mange voksne innvandrere har jobbet svært hardt for at barna deres skal få en best mulig framtid.

– Mange har stått på og hatt to og tre jobber for at barna deres skal få en god framtid. Det kan ha gått utover helsen for noen. Men for nye generasjoner er det mindre grunn til å være bekymret.

Politikeren mener det er viktig å undersøke årsakene bak at enkelte innvandrere sliter.

– Vi må fortsette å bekjempe ulikhet. Det angår oss alle, og har betydning for tilliten vi har til hverandre og politiske og sosiale institusjoner. Vi må lese disse rapportene i god tro, og sette oss inn i årsakene slik at vi kan finne de beste løsningene for å bekjempe ulikhet, sier Alsabeehg.

«Mange har stått på og hatt to og tre jobber for at barna deres skal få den beste utdannelsen og framtida. Det kan ha gått utover helsen for noen»

Abdullah Alsabeehg, Ap-politiker

VERRE: En fersk forskningsrapport viser at innvandrere er langt mer utsatt for opphopning av levekårsproblemer. Men de som bor i distriktene, klarer seg jevnt over bedre.

Velferd

Innvandrere sliter med flere velferdsproblemer enn resten av befolkningen. Det kommer fram i en fersk rapport fra forskere ved Oslomet. Somalierne er gruppa med flest problemer, mens polakkene i snitt klarer seg best.

– Vi vet fra før at de har mye lavere arbeidstilknytning og derfor lavere inntekt. Det fører med seg større problemer på boligmarkedet. Det at de har mer opphopning av levekårsproblemer, er ikke overraskende. Men det nye her er at vi ser sammenhengen mellom ulike levekår, ikke bare arbeid og deltaking i utdanningsløp, sier Kristian Tronstad til Klassekampen.

Tronstad er forsker ved Oslomet og en av forfatterne bak rapporten, som legges fram på Arendalsuka i dag.

Fakta

Levekårsutfordringer:

• Rapporten «Accumulation of Welfare Problems Among Immigrants in Norway», skrevet av forskerne Kristian Rose Tronstad, Marit Nygaard og Miia Bask ved Oslomet, presenteres under et arrangement på Arendalsuka i dag.

• Den baserer seg på analyse av Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse fra 2016. Forskerne analyserer forekomsten av levekårsproblemer i innvandrergrupper fra tolv land: Afghanistan, Bosnia-Hercegovina, Eritrea, Iran, Irak, Kosovo, Pakistan, Polen, Somalia, Sri Lanka, Tyrkia og Vietnam.

Hoper seg opp

Forskerne har tatt for seg innvandrere fra tolv ulike land, og analysert hvordan de kommer ut når det gjelder sju ulike levekårsproblemer knyttet til arbeid, bolig, inntekt, nabolag, sosial isolasjon, helse og psykiske problemer.

Jevnt over sliter innvandrerne oftere med alle de ulike levekårsproblemene, med unntak for sosial isolasjon, der de er på linje med befolkningen for øvrig. Forskerne har sett etter opphopning av problemer, altså at man sliter med tre eller flere av disse problemene samtidig. Også her er funnet at innvandrerne kommer dårligere ut:

De oftest forekommende problemene er knyttet til boligforhold, tilknytning til arbeidsmarkedet og personlig økonomi. I tillegg er helse­problemer også utbredt.

Kvinner har i snitt større forekomst av problemer enn menn.

Somaliere som gruppe har størst forekomst av problemer (av innvandrergruppene), polakkene minst. Men samtidig oppgir somaliere i snitt å være mer fornøyd med livssituasjonen sin enn andre grupper.

De som bor i Distrikts-Norge har i snitt færre problemer enn de som bor i byene.

– Folk flest i Norge har opplevd en velstandsøkning de senere år, både majoritet og minoritet. Samtidig ser vi at forskjellene øker. Det blir ikke færre fattige, og for enkelte grupper av innvandrere hoper levekårsproblemene seg opp, påpeker Tronstad.

Fornuftig arbeidslinje

Rapporten viser at det er en sammenheng mellom det å slite på arbeidsmarkedet og andre levekårsproblemer.

– Når vi ser på hva det vil si å ikke være i arbeid, enten arbeidsløs eller ufør, så ser vi at det innebærer større sjanse for at det hoper seg opp på andre områder. Slik sett har arbeidslinja i integreringspolitikken noe for seg, sier Tronstad.

– Hva skyldes det at kvinnene er mer utsatt enn menn for levekårsproblemer?

– Det skyldes nok i all hovedsak en lavere tilknytning til arbeidsmarkedet. Mange av dem har lite inntekt eller arbeid, og scorer deretter. Ser man på husholdningene, er det flere kvinner som er enslige med barn, og de har høyere forekomst av levekårsproblemer.

Trives på bygda

Forskerne hadde som hypotese at de ville finne større forekomst av problemer blant dem som bor i distriktene, enn i byene. Men resultatet ble omvendt. Det overrasker Tronstad.

– For det første har det noe med at i distriktene er det lettere å skaffe seg egen bolig. Det er ganske gode muligheter for arbeid i Norge utenfor byene. Det regionale arbeidsmarkedet er selvsagt forskjellig, men mange som blir bosatt i distriktene klarer å få seg jobb. Den spredte bosettingspolitikken der flyktninger bosettes i hele landet, er en ganske god idé, sier han.

– Selv om innvandrergruppene oftere har levekårsproblemer, viser deres rapport at de oppgir bedre livskvalitet enn resten av befolkningen. Er det et paradoks?

– Ja. De er mer fornøyd enn tilsvarende gruppe i majoritetsbefolkningen. Det ser ut til at de takler dette noe bedre enn majoritetsbefolkningen. Spesielt somalierne skiller seg ut. De og irakerne har størst forekomst av problemer, men oppgir å ha størst tilfredshet.

innenriks@klassekampen.no

Onsdag 21. august 2019
TRUSSEL: I mai ga PST politiet beskjed om at trussel­nivået for angrep fra høyre­ekstreme var økt. Moskeer var aktuelle mål, men ingen informerte dem.
Tirsdag 20. august 2019
KRISE: – Dersom andre partier ikke synes at Granavolden-erklæringen er god nok, så får de trekke seg fra regjeringen, sier Venstre-ordfører Lena Landsverk.
Mandag 19. august 2019
ADVARSEL: Russland har rustet opp. Hvis ikke Norge følger etter, vil USA ta over kontrollen i norske nærområder. – Da mister vi stadig mer råderett, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.
Lørdag 17. august 2019
AVLYSER: Hurtigruten må avlyse to planlagte cruise til Frans Josefs land fordi Russland nekter skipene å seile i russisk farvann.
Fredag 16. august 2019
AVFALL: Landbruket er blant de beste i klassen i plast-retur. Likevel blir mer enn 2000 tonn brukt plast hvert år ikke levert til retur.
Torsdag 15. august 2019
VARME: Da broren til den terrorsiktede la ut en video der han deler sin desperasjon, strømmet norske muslimer til kommentarfeltet for å dele kondolanser, lykkeønskninger og hjertesymboler.
Onsdag 14. august 2019
SKUFFET: – Vi trenger en regjering som står imot muslimhets gjennom handlinger og ikke bare ord, sier Irfan Mushtaq. Her forteller han hvordan han opplevde den dramatiske eid-helga.
Tirsdag 13. august 2019
HØYREEKSTREM: Skribent Lasse Josephsen mener Philip Manshaus ble radikalisert på nettet. Han tror det kommer flere angrep fra unge høyreekstreme menn.
Mandag 12. august 2019
HAT: Samtidig som hver tredje nordmann har utpregede fordommer mot muslimer, har regjeringen avvist en egen strategi mot islamofobi. Nå må den komme, krever Venstres Abid Raja.
Lørdag 10. august 2019
STORKOALISJON: Norge ønsker seg en så stor og tung koalisjon i Persiabukta som mulig, sier forsvars- ministeren.