Tirsdag 14. august 2018
LITE Å HENTE: Spafo Norge (Spondyloartrittforbundet) og leder Elisabeth Opsahl Nilsen (til venstre) har stand på Arendalsuka for første gang. Som frivillig organisasjon med 2600 medlemmer har de lite å tjene der, ifølge en ny rapport.
Bedrifter og arbeidslivsorganisasjoner har kortest vei til politikerne under Arendalsuka, viser undersøkelse:
Har penger til en prat
Arendalsuka gjenskaper forskjellene i det norske lobby-systemet, ifølge en ny rapport.

Arendalsuka

Arendalsuka er i gang. Politikere er klar for mingling med folk fra næringslivet, offentlige institusjoner og organisasjonslivet. Men hva bestemmer hvem som møter hvem? Hvem vinner og hvem taper på Arendalsuka?

– Det er ressursene som avgjør, sier Ketil Raknes ved Høyskolen i Kristiania.

Sammen med Dag Wollebæk fra Institutt for samfunnsforskning lanserer han torsdag rapporten «Deltakelse teller, ressurser avgjør», som inngår i et større forskningsprosjekt i regi av Senter for studier av politisk kommunikasjon (Polkom) ved Universitetet i Oslo.

De to forskerne har intervjuet deltakere fra Arendalsuka 2017 om hvor vellykket nettverksbyggingen er under de hektiske augustdagene i sørlandsbyen.

– Et gjennomgående funn er at de mest ressurssterke organisasjonene lykkes best med lobbyarbeidet. Jo mer penger du bruker på Arendalsuka, og jo flere politisk ansatte du har, desto bedre resultater får du, sier Raknes.

Fakta

Arendalsuka:

• Norsk politisk festival etablert i 2012 etter inspirasjon fra svenske Almedalsveckan.

• Over 1000 arrangementer er planlagt i år, en økning fra 700 i fjor.

• En ny rapport fra Ketil Raknes og Dag Wollebæk påpeker at de store organisasjonene og bedriftene har størst utbytte av festivalen.

• Bare 36 prosent av de frivillige organisasjonene svarer at de synes «det er lett å komme i kontakt med toppolitikere under Arendalsuka».

• For bedrifter og de store yrkes- og næringsorganisasjonene svarer henholdsvis 80 og 60 prosent at det er lett å komme i kontakt med toppolitikere.

Mest igjen for pengene

Blant de mest pengesterke deltakerne er det de store arbeidsgiverorganisasjonene og fagforeningene som forteller om størst gjennomslag. Det samme melder private bedrifter og offentlige institusjoner.

Det er de mindre frivillige organisasjonene som mener det er vanskelig å nå igjennom – da spesielt å få kontakt med toppolitikere.

På spørsmål om «det er lett å komme i kontakt med topp-politikere under Arendals­uka» svarer kun 34 prosent av de frivillige organisasjonen at dette stemmer. Blant bedriftene og yrkes- og nærings­organisasjonene svarer henholdsvis 80 og 60 prosent helt eller delvis enig.

«Dermed reproduseres ulikhetene i det norske lobbysystemet under Arendals­uka», står det i rapporten.

– De store aktørene får mest igjen for pengene. Det er lettere for dem å få topp-politikere til å møte på arrangementer og få avtaler med dem etter at uka er over, sier Raknes.

Bryte lydmuren

Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær i Frivillighet Norge, nikker gjenkjennende til funnene i rapporten til Raknes og Wollebæk.

– De frivillige organisasjonene har utbytte av å være her, men det er klart mange kjenner på det rapporten beskriver. Det er en lydmur å bryte igjennom, og det er ikke lett uten store ressurser.

Frivillighet Norge organiserer 300 medlemsorganisasjoner, til sammen over 50.000 lag og foreninger. Johnsen skulle ønske større gjennomslag.

– Dette gjelder ellers i året også, men er kanskje spesielt synlig under Arendalsuka. Terskelen er høy for å kunne bedrive godt påvirknings­arbeid. Det koster penger og krever tid og kompetanse.

– Er det problematisk at det er så skjevfordelt?

– Ja, frivilligheten er en veldig viktig kanal for demokratiet. Hvis du må være rik for å få oppmerksomhet, vil det på lang sikt være med å svekke tilliten til demokratiet, sier Slotterøy Johnsen.

Heller en kopp kaffe

Stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde (H) hadde i 2017 rekord på Arendalsuka med deltakelse på hele 24 arrangementer. Hun er enig i at maktforholdene ellers i samfunnet reproduseres under Arendalsuka.

– Det er velkjent at de med mest ressurser også får mest gjennomslag. Dette tror jeg vi politikere er bevisste på, men vi kan bli bedre på å takke ja til en større bredde aktører, sier Lunde.

Samtidig er det viktig for politikere å være på de største arrangementene.

– Tro meg, jeg har vært på mine debattmøter uten folk i salen. Men hvis LO eller Fagforbundet skal diskutere arbeidsliv, er det klart jeg må prioritere de store.

Lunde har i år bare takket ja til 16 arrangementer. Delvis for å skape luft i kalenderen til mer uformelle møter. Hun har følgende tips til de mindre organisasjonene:

– Det beste er ikke alltid å arrangere en debatt med noen få tilhørere. Det kan være like viktig å ta en kopp kaffe. Jeg har bestandig en halvtime å avse, og er da ofte mer i lyttemodus enn i debattmodus. Her er de store aktørene ofte flinkere enn de små.

– Kan bryte sammen

Stian Slotterøy Johnsen i Frivillighet Norge vil legge litt av ansvaret på arrangørene.

– Arendalsuka blir omtalt som «demokratiets dansegulv», men dette dansegulvet kan fort bryte sammen om det bare er de store ressurssterke organisasjonene og næringslivet som har råd til å danse. Arrangørene kunne involvert oss sterkere i hovedprogrammet, som stort sett domineres av næringsliv og store offentlige aktører.

Tidligere stortingsrepresentant Øystein Djupedal, som leder hovedprogramkomiteen under Arendalsuka, vil ikke være med på at Sørlandsbyen bare er en lekeplass for store organisasjoner med et velsmurt PR-apparat.

– Arendalsuka er en folkefest for demokratiet, og vi tilbyr en gratis arena for alle som vil ytre seg i offentligheten, sier Djupedal.

Tar ikke selvkritikk

Arrangørene hevder selv at de vil «bidra til å styrke kraften i vårt levende demokrati».

– Viser ikke rapporten at denne visjonen rimer dårlig med virkeligheten?

– Vårt mål er å styrke troen på det frie ord og at vanlige menneskers stemme skal høres. Ketil Raknes framstiller det som om Arendalsuka er en rein lobbyarena, vi mener derimot at det er en arena for alle. Både for små aktører og frivillige organisasjoner, sier han, men medgir samtidig at store organisasjoner og kommunikasjonsbyråer er svært synlige i Arendal denne uka.

– De er også en del av Arendalsuka, men det er ikke vi som sørger for det. Et PR-byrå som Geelmuyden Kiese har sikkert en agenda når de er her, men den kan ikke vi kontrollere.

Djupedal kjenner seg ikke igjen i kritikken fra Johnsen i Frivillighet Norge.

– Vi har bare fått tilbakemeldinger om at de mindre organisasjonene er godt fornøyd. Men vi skal fortsette å ha tett dialog med disse, og vil selvsagt ha tilbakemeldinger om det er noe vi kan gjøre bedre.

kultur@klassekampen.no

Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.
Onsdag 7. november 2018
Denne høsten har en rekke norske kjendiser gjort det skarpt i bokmarkedet. Men bare et fåtall av dem har skrevet boka si selv.
Tirsdag 6. november 2018
Joshua French kan tjene flere millioner kroner på sin foredragsturné landet rundt. Flere kulturhus har hatt kvaler med å gi den drapsdømte nordmannen en talerstol.
Mandag 5. november 2018
Mats Grorud har laga animasjonsfilm om å leva 70 år i flyktningleir.
Lørdag 3. november 2018
Joshua French kan tjene fire millioner kroner på foredragsturneen sin. – Han er helt i toppklassen nå, sier markeds­føringsekspert.
Fredag 2. november 2018
Nikolaj Frobenius mener filmen «Mordene i Kongo» unnlater å plassere Moland og French politisk. De sto på ytre høyrefløy, hevder han.