Klassekampen.no
Lørdag 11. august 2018
SÅ LITE: I 2017 gikk 0,18 prosent av USAs brutto nasjonalproduktet til bistand, godt under gjennomsnittet på 0,3 prosent fra det som FN kaller «høyt utviklede land», påpeker Dag Seierstad. Nå må andre land ta større deler av nødhjelpen, er budskapet fra president Donald Trump. FOTO: BRENDAN SMIALOWSKI, AFP/NTB scanpix
Med 2018-budsjettet skulle Donald Trump ta bruddet med Obama-samfunnet. Det gikk ikke.
Trump? Det er ikke meg!

Noe av det første Donald Trump gjorde da han overtok som president i USA i januar 2017, var å undertegne en lov som forbyr offentlig pengestøtte fra USA til utenlandske organisasjoner som informerer om abort når de gir råd om familieplanlegging, prevensjon og seksualopplysning. Det betyr at instanser som yter helsetjenester ikke kan få støtte fra USA hvis de som del av virksomheten sin utfører abort eller driver veiledning om abort.

President Trump hadde i løpet av 2017 tapt det symboltunge slaget om Obamacare, helsereformen som ga offentlig garanterte helse­tjenester til tjue millioner amerikanere som ellers hadde stått på bar bakke hvis de trengte helsehjelp.

For president Trump var det viktig at 2018-budsjettet skulle markere det store bruddet med Barack Obama. Presidenten la derfor fram forslag etter forslag for å vise hvilket samfunn han ønsker seg. Det var i 2018 at Trump-samfunnet skulle slippes løs for fullt.

Donald Trump la fram et budsjettopplegg som ville bety en kraftig omlegging både av innenriks- og utenrikspolitikken. Eller som han sa det: «Amerika først betyr at jeg kommer til å bruke mindre penger utenlands og mer penger her hjemme». Her er noen eksempler på utenrikskutt:

I 2016 bidro USA med 8,5 milliarder dollar til globale helsetjenester. Trump ville ta vekk to av milliardene.

Matvarehjelpen skulle ned fra 3,5 milliarder dollar i 2017 til 1,5 milliarder i 2018, og nødhjelp ved katastrofesituasjoner ned fra 2,5 milliarder dollar til én milliard.

Støtten til fredsbevarende operasjoner skulle ned med 40 prosent, mens hjelp til flyktninger «bare» skulle ned med 20 prosent

I flere tiår har USA vært største bidragsyter til Verdens matvareprogram og har stått for fjerdeparten av finansene. Nå må andre land ta over større deler av nødhjelpen, har budskapet vært fra Det hvite hus.

President Trump rettferdiggjorde kuttpolitikken sin med at «det er på tide at verden betaler sin rettmessige del». Det kan høres greit nok ut i et land der de fleste «veit» at føderale penger forsvinner ut av landet i strie strømmer. Når de blir bedt om å anslå omfanget av pengestrømmen, er det typiske svaret at fjerdeparten av det føderale budsjettet går til hjelpetiltak i utlandet. Da blir det fort grove «fake news» at bare en halv prosent av det føderale budsjettet går til økonomisk og humanitær hjelp ute i verden.

For skattebetalerne i USA kan det dessuten virke urimelig at USA skal dekke 22 prosent av utgiftene til FN-sekretariatet, 28 prosent av utgiftene til FNs fredsbevarende operasjoner og 40 prosent av utgiftene til FNs høykommissær for flyktninger. Det blir ikke fullt så urimelig hvis en er klar over at USAs kjøpekraftsjusterte nasjonalprodukt er fjerde­parten av verdens samlede nasjonalprodukt.

Det er ingen tvil om at bidragene fra USA – målt i dollar – har vært store og på mange områder helt avgjørende. Men så har da også de samlede ressursene til USA gitt rom for store bidrag.

FN dokumenterer hvert år hva som ytes av bistand til fattige land og har satt 0,7 prosent av bruttonasjonal­produkt (BNP) som et mål. Få land har ligget over dette målet. I 2017 lå Sverige på topp i OECD med 1,01 prosent av BNP. Deretter fulgte Luxemburg med 1,00 prosent, Norge med 0,99 prosent, Danmark med 0,72 prosent og Storbritannia med 0,70 prosent.

USA lå i 2017 så lavt som med en bistand på 0,18 prosent av brutto nasjonalproduktet, godt under gjennomsnittet på 0,3 prosent fra det som FN kaller «høyt utviklede land». Det er dette nivået på 0,18 prosent Trump finner så urettferdig at det må kuttes kraftig for å få frigjort mer penger til bruk innenlands.

Både for USA og resten av verden er det bra at Kongressen avviste så stor del av Trump sitt budsjett. Det gikk for eksempel bedre med bistandspostene enn forventa. Men det som er vedtatt nå, gjelder bare fram til oktober. Da starter et nytt budsjettår slik at forhandlingene om 2019-budsjettet alt er i gang. I år starter forhandlingene slik de starta i fjor: Med forslag om kutt på 30 prosent på de mest følsomme postene.

Det store slaget sto om utenlandsbistanden. Der ville Trump kutte bistanden dramatisk – fra 60 milliarder dollar i 2017 til 42 milliarder i 2019. Det var stor motstand i Kongressen mot å kutte så drastisk. Det endte med et kutt på 4 milliarder dollar i 2018:

• Det økonomiske støtte­fondet for å etablere handelspartnere ble kutta med 713 millioner dollar.

• Støtten til FNs fredsbevarende operasjoner ble kutta med 528 millioner dollar.

Bevilgningen til flyktninghjelp ble kutta med 49 millioner dollar.

Kongressen hadde 45 dager på seg til å avgjøre hvilke endringsforslag som skulle støttes og hvilke som skulle avvises. Republikanerne har flertall i begge kamre, men i senatet er flertallet så lite som tre. Der kan Trump få et flertall mot seg hvis to av republikanerne stemmer sammen med demokratene.

Demokratene hadde alt å vinne på å slå tilbake det meste av det Trump hadde gått inn for. Det viste seg at republikanerne heller ikke så seg tjent med å legge seg nær opp til forslaga til presidenten. Ved hovedvoteringene ble det endelige budsjettet vedtatt med stemmetalla 65–32 i senatet og 256–167 i representanthuset. I begge kamrene må store grupper av republikanere ha stemt sammen med demokratene.

Et viktig bakteppe for begge partigruppene er naturligvis valget i november da hele representanthuset og en tredjedel av senatet står på valg. Det velges i enmannskretser slik at kandidatene følger nøye med på hvordan velgerne stiller seg i følsomme politiske spørsmål.

dag.seierstad@stortinget.no

Blant kildene:

«Trump budget’s cuts to international aid put global health security at risk», mmtimes.com 3. august 2018.

Jeremy Konyndyk: «Trump’s aid budget is breathakingly cruel – cuts like these kill people», The Guardian 31. mai 2017.

«With 20 million people facing starvation, Trump’s foreign aid cuts strike fear», latimes.com, 19. mars 2017.

Artikkelen er oppdatert: 27. september 2018 kl. 08.57