Klassekampen.no
Lørdag 11. august 2018
Brexit er ikke det «folket» stemte for

BREXIT

Takk til Paul Fredrik Dietrichson for svar på vår kommentar om «folkets brexit». Vi knytter vårt svar til opp mot Kristjanssons poeng om et uvisst utfall av brexit og advarer igjen på det sterkeste mot å tolke brexit gjennom norske EU-briller.

Dietrichson og Kristjansson snakker om «folket» og «folkeviljen». Men «folket» er delt 48 til 52. Skottene, nord-irene, unge og London-innbyggere stemte mot utmeldelse. For-siden var eldre årsklasser med en viss økonomisk trygghet, samt befolkningen i landsdeler som har vært hardest rammet av markedsøkonomisk liberalisering og Torienes kuttpolitikk. En fersk undersøkelse rapportert i Klassekampen antyder at Cameron-regjeringens drakoniske kuttpolitikk hadde avgjørende innvirkning på utfallet av folkeavstemningen.

Hva «folket» stemte på er videre usikkert. Opptakten til avstemningen var ikke akkurat preget av meningsfull debatt. Camerons remain-fraksjon brukte skremselspropaganda for avstemmingen om skotsk uavhengighet. Leave ga løfter de visste de ikke kunne, og trodde de ikke behøvde å holde: Boris Johnsons kampanjebuss med løfte om 360 millioner pund i uka til NHS (National Health Service), forsikringer om at forhandlingene om utmeldelse ville være en bagatell, og mantraet om at britene «kunne ta kontrollen tilbake».

De askegrå ansiktene til Boris Johnson og Michael Gove om morgenen den 26. juni 2016 er blitt ikoniske. Deres atferd i ettertid tyder på at de syntes det var greit at Theresa May steppet inn for å levere det umulige: en brexit-avtale som tjener et delt «folks» interesser, som håndterer et steilt EU og manøvrerer glatt rundt avtaler spikret inn over tiår, og som gir det britiske «folket» den kontrollen, velstand og framtidsutsikter de er lovet.

Er Mays fortvilte forsøk å hale i land en avtale med EU en strategi for «soft brexit», eller på å redde skinnet som statsminister? Si det, men uten en avtale med EU innen mars 2019 som legger et rammeverk for framtidig handel kan britisk økonomi bli kastet ut i kaos. Hennes forsøk blir skutt ned fra flere kanter, og ingen er så høylytte som Tory-brexiters som sitter på sidelinja og roper «forræder» på «folkets» vegne, uten å måtte ta ansvar.

Situasjonen er fastlåst. Mens Storbritannia krangler om hvem som lovet hva, og hvem som har skylda hvis alt går galt, driver prosessen sakte mot punktet der Storbritannia og EU stirrer hverandre inn i hvitøyet og venter på at den andre skal blunke først.

Dette er risikabelt spill for en nasjon som vil ta kontrollen tilbake. EU er størst og lovverket formidabelt. En «hard brexit» uten avtale ser akkurat nå mest sannsynlig ut.

Rees Mogg, leder for «folkets» brexit har i mellomtida tatt sitt investeringsselskap ut av Storbritannia og til Irland i EU, og uttalt at «fordelene ved Brexit ikke vil realiseres før om 50 år». Rees Mogg og hans like vil overleve. Men veldig mye mer kan rakne for de mest dårligsstilte av de 52 prosentene som stemte for utmeldelse fordi de var lovet et bedre liv.

gurohuby@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 27. september 2018 kl. 08.57