Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Bøker kritikere ikke liker, blir raskt gjort til symptom på en beklagelig tendens.

En trend ser dagens lys

I Tarjei Vesaas’ roman «Kvinnor ropar heim» (1935) blir Per Bufast jagd utendørs av kvinnene på gården mens kona Signe ligger og føder tvillinger. Dette er ikke noe for en mann. Per trasker omkring i skogen og ser at naturens skapninger også er travelt opptatt med reproduksjon; linerla bygger reir, og haren får unger. Og det er nettopp naturen kvinnene også representerer, der de klemmer ut unger og pumper ut melk over en lav sko: «Kvinnor og mjølk og ungar. Sprutande mjølk og ungar.»