En uuttalt forutsetning for fortellingen om Monika, er at menneskelig lykke henger sammen med begjær, noterte jeg under lesningen av «Så mye hadde jeg». Individers erotiske lengsler virker i Trude Marsteins roman som en forklaring på hvordan menneskelivet, ja, hele samfunnet, er organisert. Stemmer det?
Bokmagasinet
BAROKKDIKT
Moe-Repstad tenkjer på poesien som arbeid, ikkje kjensler.