Fredag 10. august 2018
CIVITA-FROKOST: Microsoft-gründer Bill Gates er en av mange notabiliteter som har gjestet Civitas frokostmøter i Oslo sentrum. – Civita er kraftfulle, og det må venstresida ta til etterretning, mener Martin Kolberg (Ap).FOTO: GORM KALLESTAD, NTB SCANPIX
• Martin Kolberg blir betenkt når «pengemakten» investerer i hjernekraft • Professor ønsker ny maktutredning
Frykter blått hegemoni
Undersak

– Civita er Norges mest uavhengige

– Jeg er enig med at vi vet lite om tenketankenes makt, men dette gjelder mange aktører i samfunnslivet, sier Civita-­leder Cristin Clemet.

– Det finnes en rekke organisasjoner i Norge som har en eller annen form for makt, men det er vanskelig å finne bevis for hvor stor makten er.

Civita teller det som kan telles, forteller Clemet. Lesere av nyhetsbrev, nedlastinger av rapporter, deltakere på møter. Den mer subtile påvirkningen er vanskeligere å måle.

– Vi ser avtrykk av våre utredninger og ideer i mange sammenhenger, men uten at det er noe uttalt Civita-avtrykk på dem. Det er heller ikke viktig for oss.

– Men er makt viktig?

– Det er jo typisk norsk beskjedenhet å si at man ikke vil ha makt, men for oss hadde det selvfølgelig vært dumt hvis ingen kom på møtene våre eller leste rapportene våre. Men for oss er det altså motsatt.

– Martin Kolberg advarer mot at pengemakten bruker sine ressurser på hjernekraft, som igjen er med på å skyve maktbalansen i samfunnet. Hva tenker du om det?

– Hvem tenker han på da? LO? Helt generelt tenker jeg at penger er farlig, men de skaper et avhengighetsforhold enten de kommer fra staten eller private, sier Clemet.

– Vi har brukt mye tid på å ramme inn virksomheten slik at vi er uavhengig, og jeg vil påstå at vi er det mest uavhengige utredningsmiljøet i Norge. Mange offentlige forsk­ningsinstitutter opplever helt annen form for kontroll og bindinger, sier hun.

Martin Kolberg
Kjell Arne Røvik
– Pengemakten må ikke få skyve maktbalansen i samfunnet, advarer Martin Kolberg (Ap). Han frykter at høyresida er i ferd med å vinne kampen om tankene.

Tankekrigen

Stortingsrepresentant og tidligere partisekretær for Arbeiderpartiet Martin Kolberg har én betenkning med norske tenketanker.

– Dette er ikke kritikk, og jeg vil ikke sette fingeren mot noen, men jeg har en betenkning. Dersom pengemakten bruker sine ressurser på å bygge opp hjernekraft som igjen er med på å skyve maktbalansen i samfunnet – da har vi et problem.

Klassekampen har denne uka tatt opp tenketankenes rolle i det norske samfunnet. 19.000 siteringer i mediene de fire siste årene viser at tenketankene er blitt en viktig aktør.

Den liberale tenketanken Civita har nesten halvparten av siteringene. De har også flest ansatte, og budsjettet på 20 millioner er størst i Norge.

– Tenketankene er først og fremst et positivt tilskudd til det offentlige rom, sier Kolberg.

– Hva tenker du om at Civita er såpass dominerende i mediene?

– Det viser at de er kraftfulle, og det må vi på venstresida ta til etterretning. Jeg har deltatt på Civita-arrangementer og er voldsomt uenig med mange av svarene som der blir gitt. Men det må vi tåle.

Fakta

Norske tenketanker:

• Den liberale tenketanken Civita er blitt 15 år.

• Civita er også mest sitert i norske medier, har høyest budsjett og flest ansatte.

• Andre norske tenketanker er Agenda, Manifest, Skaperkraft, Minotenk og Human Rights Service.

Vinner hegemoni

Den store utfordringen nå er ikke nødvendigvis at høyre­sida vinner valg og får regjeringsmakt, mener Kolberg. Den største faren er at de tar over hegemoniet.

– Det handler om hvordan menneskene tenker om hva som er riktig og grei samfunnsutvikling. Høyresida er i ferd med å få gjennomslag for at det er greit med en svakere stat, at det er greit med privatisering og med mer bruk av midlertidig ansettelser – kort sagt at det er greit med større ulikhet, sier Kolberg.

– De må ikke lykkes. Ansvaret ligger på partiene på venstresida, som må diskutere hvordan de best kan kjempe imot. Her kan tenketanken være et viktig supplement.

– Ny maktutredning

Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, sier det er mange ukjente faktorer i maktlikningen rundt tenketanker.

– Vi vet at tenketankene, og da i all hovedsak Civita, ut­øver innflytelse, men vi vet lite om hvor stor deres makt egentlig er og hvordan den utøves, sier Røvik på telefon fra Kvæfjord i Troms.

I gårsdagens Klassekampen foreslo tidligere SV-politiker Bård Vegar Solhjell at det bør gjennomføres en ny maktutredning. Norge har hatt to maktutredninger. Den første ferdigstilt i 1982, den andre i 2003. Røvik er delvis enig med Solhjell.

– Selv om det er relativt kort tid siden, fikk ingen av utredningene med seg tenketankenes inntreden i norsk offentlighet.

Maktutredningene analyserte de tre kanaler for makt og innflytelse i samfunnet: De politiske partiene, organisasjonssamfunnet og mediene. Røvik mener tenketankene har «ålet seg inn» blant disse etablerte kanalene.

– En eventuell ny makt­utredning ville derfor åpenbart ha måttet vie betydelig plass til denne nyskapningen i det norske maktbildet.

Forsterker Oslo-effekt

Det er særlig tre måter tenketankene er med å endre samfunnet på, hevder Røvik: De bedriver en profesjonalisering, privatisering og sentralisering av meningsdanningen.

Profesjonalisering fordi tenketankene ansetter høyt utdannede og dyktige fagpersoner med mål om å påvirke politiske prosesser. Privatisering fordi tenketankene er helt avhengige av pengestrømmer fra donorer.

– Vi vet lite om hvilke kalkyler som ligger bak slike investeringer i politisk meningsdanning, sier Røvik.

– Hvorfor ser private donorer seg tjent med å putte millioner inn i tenketanker i stedet for i politiske partier? Kanskje har de sett at Civitas virksomhet har bidratt til at høyresida i løpet av de siste ti årene har fått det mange oppfatter som et overtak i norsk politisk meningsdanning.

Fordi alle tenketankene er sentralisert i Oslo, bidrar tenke­tankene også til sentralisering, hevder statsviteren.

– I denne selvrefererende offentligheten resirkuleres både meninger og deltakere, og veien fra Civita til Dagsnytt atten er svært kort.

kultur@klassekampen.no

Onsdag 24. oktober 2018
Norske medier har i stor grad vært edruelige i sin metoo-dekning, ifølge forsker. Før jul skal Pressens faglige utvalg behandle de første klagene på metoo-saker.
Tirsdag 23. oktober 2018
Å motta saklig kritikk inngår i jobben min som journalist. Men det som skjedde våren 2018, var noe helt annet. Å utsettes for en mobb er ufyselig. Å utsettes for hat er forferdelig. Å mobbes av ukjente mennesker som...
Tirsdag 23. oktober 2018
Svenske medier har ikke vært selvkritiske nok etter sine «ekstreme» metoo-saker, sier SVT-sjef.
Mandag 22. oktober 2018
Kringkastingsrådet har mottatt 110 klager på NRKs bruk av Civita-leder Kristin Clemet som ekspertkommentator på valget i Sverige. – Jeg gjorde mitt beste for å være noenlunde objektiv, sier hun.
Lørdag 20. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde prioritere «Gjerdeløa» over dyr utenlandsk kunst, mener kritikerne. Men skal et nasjonalmuseum alltid sette den nasjonale kultur­arven først?
Fredag 19. oktober 2018
Nasjonalmuseet har satset tungt på Marianne Heske, mener Nasjonalmuseets direktør og samlingsdirektør. Men nye interne diskusjoner kan de godt ta.
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.