Klassekampen.no
Torsdag 9. august 2018
SAMMEN TIL SISTE ORD: Walid al-Kubaisi og forfatter Hanan Bakir var nære venner og fortsatte samtalene helt til det siste.Foto: Kristin B. Bruun
En dialog før døden

HANAN: Har du angret på noe du gjorde?

WALID: Ja, at jeg mistet tid med folk, vurderte ikke godt nok min tid. Og at jeg ikke giftet meg og hadde familie, levde et vanlig liv.

HANAN: Hvis du skulle overleve dette, ville du da byttet noe i livet ditt?

WALID: Ingenting. Bare reise på ferier, jeg har nesten bare reist i jobb-sammenhenger.

HANAN: Jeg vet du ikke kjeder deg alene, tvert imot, kjeder du deg ofte sammen med folk?

WALID: Det hender nok, men det er rart med kjedsomheten, den kommer ikke fra himmelen eller jorda.

HANAN: Er du redd døden?

WALID: Aldri. Vi kom fra vår verden til Norge, vi fant en menneskelig kultur, den er lettere å dø fra.

HANAN: Tror du på Gud?

WALID: Jeg tror på en Gud, men ikke på religionene, Gud er barmhjertig, Gud vil motta meg med åpne armer og kjærlighet, uten tortur og uten ansvar; Gud holder ikke folk ansvarlig. Jeg tror begrepene straff og helvete kom sent i religionen.

HANAN: Du endrer visst ikke dine ideer og tanker etter sykdommen. Håpet er vel ikke lenger å bli helbredet, er det å dø uten smerte?

WALID: Jeg har ubeskrivelig smerte, selv mine røtter i bakken skriker av smerte. Virkelig død er å høre lyden av smerte i røttene, og paradiset er den evige døden, en død uten fryktelig smerte. Lidelse og smerte er det virkelige helvete.

HANAN: Hvordan får norsk kultur innflytelse på deg?

WALID: Vi blir påvirket av miljøet vi bor i, som en kjemisk blanding, vi samhandler med de andre, og de samhandler med oss. Den som sier at hun eller han er upåvirket, er en løgner eller en stiv stein. Jeg blir rørt og krystallklar i tankene av å lese Wergeland og for eksempel Gunnar Skirbekk.

HANAN: Våre arabiske samfunn er troende, men vi frykter døden, hvorfor?

WALID: Veldig mange muslimer frykter sannheten og erfaringen, altså er de redde for å dø.

HANAN: Du sier du lider av «den sykdommen» og ikke navnet på den, vi er feige, men vil gjerne vise oss som modige.

WALID: Selv religiøse mennesker uttrykker ikke sin tro ærlig, er de redde for døden? Vi sier at døden er et faktum, men praktiserer vi noen forståelse her, tar jeg feil, det er min opplevelse.

HANAN: Når tenkte du alvorlig på døden første gang?

WALID: Da min fetter Amer døde. Jeg følte at hver celle i kroppen min fyltes med tårer, blod og smerte. Amers død fikk meg til å stoppe ved døden. Kan du huske, kjære Hanan, hva jeg sa den dagen?

HANAN: Det husker jeg godt. Du sa at du skulle dø et år etter ham! Da ble du rammet av aggressiv kreft ... Og nå er du her og tenker på din egen begravelsesseremoni, du er jo sekulær?

WALID: Jeg vil ha en naturlig og ikke religiøs begravelse. Min familie er enkle, gode troende, de vil ha en tradisjonell begravelse. Jeg sa til dem: Tror dere på de to englene, Naker og Nekir, som plager og torturerer de døde første natta etter begravelsen? De sa: Dette er i strid med Guds rettferdighet, men det er en tradisjon vi har, og vi praktiserer den som alle andre! Jeg sa: Kan dere gjøre det først, så vil jeg dø som et menneske. Hvis Gud ser meg som en muslim, kastes jeg i den muslimske kategorien. Ser han meg som kristen, havner jeg i den kristne kategorien og så videre. Men ser han meg som et menneske, vil han beskytte meg.

HANAN: Jeg vet du ikke er ateist, men heller ikke tradisjonelt troende, hvordan forestiller du deg Gud?

WALID: Gud er en glorie av kjærlighet, toleranse og intelligens, bønn og forståelse, Gud er ikke et element.

HANAN: Walid, du står foran Gud, hva vil du si til Gud?

WALID: Kjære Gud, du skapte meg og ga meg mine mentale og intellektuelle evner. Du har skapt universets system og livssystem og hvordan omstendigheter influerer på mennesket og dets tenkemåte. Du har skapt en lov i dette livet. Gjør som du vil og fordøm hvis du vil, kan du da holde meg ansvarlig for noe jeg ikke kan endre?

«Hanan: Er du redd døden? Walid: Aldri»

Artikkelen er oppdatert: 27. september 2018 kl. 09.05