Klassekampen.no
Onsdag 8. august 2018
Mennesker famler i blinde. Bør vi overlate tenkninga til datamaskiner?
Gorillaen i rommet
8ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

Det meste av økonomisk forskning og tenkning er forankret i en forutsetning om at vi er homo economicus: Vi er rasjonelle. Vi kan vurdere informasjon om verden objektivt og ta langsiktige beslutninger hvor vi legger denne informasjonen til grunn og tar den avgjørelsen som maksimerer nytten for oss. I den folkelige versjonen blir det ofte presentert som profittmaksimering, men faget åpner for at man kan ha mange ulike preferanser, slik at aktører kan prøve å maksimere fritid, sosial likhet og andre ting enn bare penger.

Men i senere år har økonomifaget, særlig inspirert av eksperimenter fra sosialpsykologi, kommet til at mennesker ikke er så rasjonelle likevel. Nobelprisen i økonomi i 2017 gikk til Richard Thaler. I boka «Nudge» beskriver Thaler homo economicus som et individ utstyrt med Einsteins intelligens, en datamaskins minnekapasitet og Gandhis viljestyrke. Og det stemmer jo ikke. Mennesker er late, regner feil, lar seg påvirke av sine medmennesker og er tilbøyelige til å la seg friste til å ta dårlige valg.

Enkelt sagt har deler av sosialpsykologien og størsteparten av faget som heter atferdsøkonomi bedrevet eksperimenter som har sjekket om det er sant at mennesker tar rasjonelle valg i kontrollerte omgivelser.

De leserne som har tilgang til nettet, kan stoppe her og søke opp en video som heter «Selective Attention Test». Videoen er sett millioner av ganger, og har også vært lenket til på Dagbladet sine nettsider. Videoen viser to lag på tre personer. Hvert lag har en basketball. Før du starter videoen, blir du bedt om å følge med hvor mange ganger det hvite laget kaster ballen til hverandre. Det svarte laget sender også ballen mellom seg, så det er litt rotete å følge med. De fleste får likevel med seg at ballen blir kastet 15 ganger mellom medlemmene i det hvite laget. Etter videoen blir man spurt om man så en gorilla.

Jeg så ingen gorilla første gangen. Men når man ser videoen en gang til, er det jo helt åpenbart at et menneske i gorilladrakt spaserer midt imellom lagene. Gorillaen står der og slår seg på brystet. Jeg var så opptatt med å telle riktig antall pasninger at jeg blokkerte den helt. Når du ser filmen for andre gang, er det likevel vanskelig å forstå at man kunne gå glipp av den første gangen.

For dem som ikke har lest verken «Nudge» eller «Thinking, Fast and Slow» av Daniel Kahneman ennå: Det er slik at vi ganske systematisk tar feil i de enkleste ting – eller at vi tar snarveier og lar oss lure fordi vi ikke orker å tenke skikkelig etter. Kahneman skriver om dette eksperimentet og hevder at det er et eksempel på at vi mennesker rett og slett er blinde. Ikke bare er vi blinde for det åpenbare, men vi er i utgangspunktet også uvitende om denne blindheten.

Lignende eksperimenter har i de siste ikke bare gjort et inntog i økonomifaget, men har også blitt en del av populærvitenskapen som konsumeres i sosiale medier, med forskjellige triks som lurer hjernen og observasjonsevnen vår.

Teppo Felini, som er professor ved Universitetet i Oxford, har foreslått en ganske forskjellig tolkning. For det første framhever han at det ikke bare er gorillaen man går glipp av. Det er endeløst med detaljer fra videoen som man kunne ha blitt bedt om å gjengi, men som man ikke har lagt merke til. Lærdommen er at virkeligheten er så ekstremt kompleks at vi bare kan ta den inn og få mening ut av den ved hjelp av en instruks som forteller oss hva som er viktig å følge med på. I naturen er det en mengde slike eksempler. En frosk klarer ikke å se insekter som sitter stille. Hjernen er stilt inn på å gjenkjenne bevegelsesmønsteret til de insektene den spiser, ikke deres utseende.

Felini bruker sin nye tolkning av eksperimentet til å få fram et viktigere budskap om dagens samfunn, vitenskap og forskning. Magasinet Wired erklærte «End of Theory» i 2008, og hevdet, slik mange big data-forskere gjør nå, at med Big Data – altså endeløst med observasjoner – så trenger man ikke lenger en teori. Innsiktene fra Kahneman og andre har støttet opp under dette, fordi de viser at man ikke kan stole på det «rasjonale mennesket» og bør overlate dette til teoriløse datamaskiner.

Men eksperimentet viser jo heller det motsatte: det er når man ikke har en teori eller instruks som forteller en hva en skal se etter, at man er blind.

mortenjerven@gmail.com

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Rune Skarstein, Chr. Anton Smedhaug, Ebba Boye og Marie Sneve skriver onsdager i Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 27. september 2018 kl. 09.08