Onsdag 8. august 2018
HØYTENKNING OM TENKETANKER: Torgeir Knag Fylkesnes (SV) savner retning og relevans i tenketanken.
• Tenketankenes innspill blir sjelden diskutert på Stortinget • – Ikke viktig å sitere dem, sier Jette Christensen (Ap)
– Mye snakk og lite nytt
Tenketanker får mye pressedekning, men blir knapt nevnt på Stortinget. – De rører sjelden ved den politiske virkeligheten, hevder Torgeir Knag Fylkesnes (SV).

Tankekrigen

Norske tenketanker er sitert 19.000 ganger i norske medier siden 2014. Men spalteplass ser ut til å ha lite å si for politikerne på Stortinget. I samme periode er tenketankene sitert bare 23 ganger i Stortingets møtereferater, innstillinger, skriftlige spørsmål og representantforslag.

Også på Stortinget er Civita vinneren, med ti siteringer. Men flere av dem har lite politisk innhold og er mer ironiske henvisninger til Civitas frokostmøter fra opposisjonen.

Tenketanken Manifest er nest mest sitert, med seks siteringer – utelukkende med politisk innhold. Agenda har fem siteringer, Minotenk har to.

Human Rights Service dukker opp i stortingsdebatter i perioden, men da utelukkende i forbindelse med sin egen plass i budsjettpostene. Skaperkraft er aldri sitert.

Fakta

Norske tenketanker:

• Civita, Agenda, Manifest, Skaperkraft, Minotenk og Human Rights Watch er blitt nevnt over 19.000 ganger i mediene siden 2014.

• I samme periode har tenketankene bare blitt nevnt 23 ganger på Stortinget.

• Civita er sitert ti ganger, Manifest seks ganger og Agenda fem ganger.

• Resultater som omhandler tenketankene selv, eksempelvis budsjettdiskusjon, er utelatt.

– Lite politikkutvikling

– For å være helt ærlig er de norske tenketankene ganske forutsigbare, og ofte blir de irrelevante, sier stortingsrepresentant for SV Torgeir Knag Fylkesnes.

Troms-representanten er ikke overrasket over at tenketankene ikke blir mer henvist til på Stortinget, og han mener litt av forklaringen er at de sjelden rører ved den politiske virkeligheten.

– Ofte blir det mer posisjonskamp mellom etablerte ideologiske forskjeller enn politikkutvikling som flytter det politiske landskapet.

Fylkesnes får delvis støtte av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), som selv har vært prosjektmedarbeider for Civita.

– Civita, som jeg kjenner best, er god til å være møteplass og debattarena. Men sammenliknet med en del andre land kunne nok norske tenketanker gjort mer for den praktiske politikken.

Isaksen mener tenketankene ofte byr på enten venstresidas eller høyresidas løsninger og sjelden bringer til torgs innspill fra andre miljøer eller helt andre typer løsninger.

– Jeg tror mye av grunnen til dette er penger. Selv om Civita har 20 millioner i budsjett, er ikke dette mye sammenliknet med en hvilken som helst fagforening eller frivillig organisasjon. Det er ikke bare å komme opp med ideer. Grundige politiske analyser koster penger, sier Isaksen.

For mye på Dagsnytt atten

Torgeir Knag Fylkesnes er usikker på hvor mye tenketankene tilfører norsk politikk.

– Civita er blitt Høyres forlengede arm og fått høyresida mer samkjørt. Manifest har vært viktig for å bygge argumentasjon for fagbevegelsen. Ellers savner jeg retning og relevans i mange av tenketankene. De har jo svært mange gode folk og til dels store ressurser.

Han mener tenketankene i Norge ikke har knekt koden ennå – og at de kanskje er blitt for opptatt av mediene.

– De går fort inn i kommentatorsegmentet og møtes på Dagsnytt atten og den type flater. De er ofte litt mye debatt­orienterte og litt lite politikk­orienterte. Derfor blir de mer som innholdsprodusenter i de store mediehusene, og er ikke nødvendigvis de beste på å utvikle politikk, sier Fylkesnes.

– Ikke viktige tall

Stortingsrepresentant Jette Christensen (Ap) håper ikke tenketankenes verdi blir målt ut fra antall ganger de er nevnt på Stortingets talerstol.

– Målet deres er å presentere nye tanker og løsninger på samfunnsspørsmål. Det igjen vil jo påvirke politikerne, som alle stemmer i samfunns­debatten gjør. Det viktigste er ikke hvorvidt de er blitt sitert som kilde på talerstolen.

– Trenger politikerne tenketanker?

– Politikere trenger kunnskap og innspill fra alle som blir påvirket av politikk. Hvis man ikke mener det, har man ingenting i politikken å gjøre. Så ja, det er bra at vi har dem.

Hagen har trua

De to nestorene Per Olaf Lundteigen (Sp) og Carl I. Hagen (Frp) mener tenketankenes manglende plass i Stortinget kan skyldes at det ikke er helt stuereint å vise tilknytning til tenketankene.

– Jeg tror det er mange som bruker tenketankene, men de refererer ikke til dem. Da ser det mer egenprodusert ut, sier Lundteigen.

Tenketankene har ikke noe spesielt høy status på Stortinget, mener Lundteigen.

– Det er ikke stuereint å være en representant som legger sjela si sammen med tenke­tankene. Det forventes jo at en skal tenke selv og at det først og fremst er partiet som skal spille en sentral rolle i det en gjør.

Carl I. Hagen, som for tida er vararepresentant for Frp, bekrefter at dette har vært praksis:

– Det er ikke vanlig å referere til tenketanker selv om man har fått informasjon derfra. I Norge vil vi gjerne stå på egne bein og si at vi har funnet ut av ting selv.

Hagen forklarer at Fremskrittspartiet var sterkt inspirert av den amerikanske tenke­tanken The Cato Institute på 1980-tallet. Han tror tenketankers innflytelse kan bli større i framtida.

– Tenketankene har en voksende rolle. Både Agenda og Manifest er relativt nye, men jeg tror de etter hvert vil kunne bidra sterkt både til å lage representantforslag og mane fram standpunkter, sier Hagen.

Lundteigen sier at han mest finner glede i arbeidet Manifest gjør knyttet til arbeidsliv.

Han mener etableringen av tenketankene henger sammen med en manglende ideologisk arbeid i parti­organisasjonene.

– Framveksten er en konsekvens av manglende framtidstenkning i partiene. Partiene er altfor lite opptatt av å drive en helhetlig ideologisk politisk debatt, og tenketankene fyller derfor et tomrom.

kultur@klassekampen.no

Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.
Mandag 3. desember 2018
For to uker siden fikk de ansatte i Morgenbladet beskjed om at redaksjonssjefen slutter på dagen. I et brev til styret uttrykker klubben dyp bekymring for avisas framtid.
Lørdag 1. desember 2018
Demian Vitanzas bok om en fremmed­kriger skulle kanskje ikke vært gitt ut som en roman, mener Ane Farsethås.
Fredag 30. november 2018
Utdanningsforbundets leder Steffen Handal frykter at læreplanene vil bli så vage at lærerne ikke lenger kan finne støtte i dem.
Torsdag 29. november 2018
Elevene på Jordal skole i Oslo mener andre verdenskrig og holocaust må inn på læreplanen. De får støtte av opposisjonen på Stortinget.