Klassekampen.no
Mandag 6. august 2018
EN GANG PÅ TIDLIG 2000-TALL: Smalltown Supersound-sjef Joakim Haugland på kontoret. Et bilde som fotograf Hiorthøy kom over da han framkalte noen gamle bilder nylig.FOTO: KIM HIORTHØY
25 år: Smalltown Supersound kan markere et kvart århundre i bevegelse.
Super spydspiss
Joakim Hauglands plateselskap er noe helt for seg selv, både her hjemme og der ute.

Jubileum

Smalltown Supersound, Øyafestivalen og Bylarm utgjør en liten treenighet i det hjemlige musikklivet. Alle springer ut av den alternative musikkbransjen i Norge for drøyt tjue år siden. Joakim Haugland kommer fra Flekkefjord, og engasjerte seg tidlig i Fjellparkfestivalen og Flekkefjord Rockeklubb. I 1993 startet han opp forløperen til Smalltown Supersound, kalt Rød Bil.

I begynnelsen gikk det mest i distribusjon av uavhengige kassetter. Etter hvert flyttet Haugland til hovedstaden, noe som innebar en profesjonalisering av virksomheten. Utgivelsene begynte å komme på CD og vinyl, og vakte sakte, men sikkert oppmerksomhet i både The Guardian, Time Out, The Wire og Muzik. Smalltown Supersound innledet et samarbeid med Voices Of Wonder (Hauglands daværende arbeidsplass på dagtid), og speilet også den viktige vitamininnsprøytingen som miljøet rundt Blå innebar.

Allerede i 2000 passerte Smalltown Supersound 40 utgivelser. «Bestselgeren» den gang var Monopot med «Something Is Like Nothing Was», som kom opp i rundt 1500 eksemplarer. Atten år senere rommer katalogen nærmere 350 utgivelser. De fleste platene slippes på vinyl, samt digitalt. Joakim Haugland er ellers mer positiv til strømmetjenester enn mange andre fra undergrunnen. Han mener at vi her hjemme har skjønt viktigheten av strømmingen, og at norske artister og bransje vet hvordan man skal jobbe med det.

Fakta:

Smalltown Supersound

• Norsk plateselskap grunnlagt av Joakim Haugland i Flekkefjord for 25 år siden.

• Har i hovedsak gitt ut elektronisk musikk og støy/avant garde, men også debuten til Razika og «jazz med punk-holdning» via underselskapet Smalltown Superjazz.

• Feires denne uka med egen scene på Øya-lørdagen med Neneh Cherry, Dungen, Lindstrøm og Deathprod.

Haugland har i det hele tatt stått på, og fått til enormt mye. Han er nå Bylarms livesjef, men har også vært involvert i andre festivaler som Musikk under Oslo, arrangert egne Smalltown-kvelder i europeiske byer og ble i 2007 kåret til Årets Bjellesau – en utmerkelse i regi av de uavhengige plateselskapene i Norge.

«Gjennom sin virksomhet har Smalltown vist vei for små norske selskaper: Det er faktisk mulig å etablere seg som et viktig selskap i norsk musikkliv ved dyktighet og utholdenhet. Smalltown Supersound er sammen med Rune Grammofon det norske plateselskapet som gir norsk platebransje et ansikt ut i verden», skrev FONO i begrunnelsen for prisen.

Underselskapet Smalltown Superjazzz ble startet i 2004 ut fra et ønske om å utgi eksperimentell jazz litt på siden av selskapets øvrige profil. Her har utøvere som The Thing, Mats Gustafsson, Peter Brötzmann, Paal Nilssen-Love og Joe McPhee utgitt fine plater. Etter hvert har også publishingselskapet Smalltown Supermusic kommet til, der Haugland & co. jobber med katalogene til bl.a. Jenny Hval, Prins Thomas og Biosphere.

I starten hadde Smalltown Supersound kun fokus på norske band og musikere, men med årene har det også blitt en rekke utgivelser med internasjonale artister. Sånn gikk det med Øyafestivalen og Bylarm også, som begge startet som rene utstillingsvinduer for norsk, alternativ rock og pop. Siden har de alle vendt seg mot et mer internasjonalt segment, samtidig som den musikalske profilen har blitt bredere.

De første årene i Oslo var Joakim Haugland forsiktig med å bre ut virksomheten for mye. Hovedvekten av utgivelsene på Smalltown Supersound lå innen utfordrende elektronisk musikk og støy-eksperimenter, men også mer melodiøs elektronika og postrock. I september 2002 kom den viktige samleplaten «Smalltown Supersampler», som bl.a. bød på bidrag fra Kim Hiorthøy, Jaga Jazzist, Sir Dupermann, Lasse Marhaug og Monopot. Den dag i dag står denne utgivelsen som et fint monument over en spesielt kreativ periode i den norske musikkundergrunnen.

– Smalltown Supersound er helt klart en nisjelabel, og jeg har måttet si nei til mange flotte artister fordi de ikke passer inn sammen med de andre utgivelsene. Jeg prøver å holde en viss spennvidde, men vil ha streng profil. Jeg velger med hjertet, ikke lommeboken, fortalte Haugland til Aftenposten i forbindelse med tiårsjubileet til selskapet.

Nå er ytterligere femten år gått. Et kvart århundre er ingen liten tid i populærmusikalsk sammenheng. Det er skiftende stilarter og endrede formater, nye maktkonstellasjoner og andre måter å nå ut til publikum på. Smalltown Supersound har hele veien gjort en viktig jobb med å fremme utøvere i grenselandet mellom jazz, elektronika, moderne pop og samtidsmusikk. Noe av hemmeligheten ligger i å bygge opp et omfattende og troverdig nettverk, eller bare å ikke «snakke seg bort», skal vi tro Bjørn Torske – som sa følgende til Musikkmagasinet om Haugland og Smalltown da ha slapp sin siste plate «Byen» i sommer:

– Samarbeidet mitt med Smalltown har vel vart i tolv år nå. Og det er veldig greit, for det er så nært. Og der synes jeg det fungerer med Joakim. Ikke minst fordi han kjenner så enormt mye folk rundt om i verden. Samtidig som han ikke er en sånn bransjerev. Han er bare en helt vanlig fyr. Når du kommer inn på et bransjearrangement, ser du ham som står der som en bøye på havet, hehe. Og det synes jeg er bra. Altså, han er jo midt oppi det, men han har begge beina på bakken, konstant. Han har ikke noe sånt høytflygende ved seg. Han snakker seg ikke bort.

Smalltown Supersound er invitert til å feire seg selv på Øyafestivalen. Joakim Haugland har valgt å be inn Neneh Cherry, Lindstrøm, Dungen og Deathprod, alias Helge Sten.

– Neneh Cherry, Lindstrøm, Deathprod og Dungen er isolert sett ganske forskjellige artister, men sammen utgjør de essensen av Smalltown Supersounds musikalsk brokete historie. Denne røde sikk-sakk-tråden har vært viktig for meg å opprettholde, forteller han.

I dag har Smalltown Supersound eget kontor i New York. Det er et stykke fra soverommet hjemme i Flekkefjord – og det er fremfor alt et stykke levende norsk musikkhistorie som stadig fortsette å utvikle seg.

musikk@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 27. september 2018 kl. 09.21
Mandag 10. desember 2018
AlbumKaja Draksler / Petter Eldh / Christian Lillinger«Punkt.Vrt.Plastik»Intakt RecordsHHHHHIFor en stund tilbake kom jeg over...
Mandag 10. desember 2018
Et konsertopptak med en nesten løssluppen Carlos Kleiber sender lyttingen på sporet av gresk mytologi.
Mandag 10. desember 2018
dokumentar«En gang Aurora»Regi og manus: Benjamin Langeland og Stian ServossFlimmer Film«Nitti prosent av alle debutanter gir seg etter én plate.
Mandag 10. desember 2018
Syv kvelder med Bob Dylan i New York, tretti år etter at hans fortsatt pågående Never Ending Tour startet. Vi var der.
Mandag 10. desember 2018
AlbumAlessia Cara«The Pains of Growing»Def Jam Recordings/Universal MusicHHHHIIPå tross av en i utgangspunktet tydelig avsender,...
Mandag 10. desember 2018
ALBUMEarl Sweatshirt«Some Rap Songs»Tan Cressida/Sony MusicHHHHHIDet ser ut som om Earl Sweatshirt er i ferd med å gå ut av...
Mandag 10. desember 2018
AlbumBuilding Instrument«Mangelen min»Hubro/MusikkoperatøreneHHHHJIBuilding Instrument lager kunstmusikk som både føles varm og...
Mandag 10. desember 2018
Å lese og lytte etter det historiske ved musikken, kan sette deg på sporet av barokke tidsfornemmelser, duften av mugne notetidsskrift og en brannmester i Trondheim.