Klassekampen.no
Mandag 6. august 2018
Lydhør jazztrio med særpreg

Album

Mia Dyberg Trio

«Ticket!»

Clean Feed

HHHHHI

Sonisk sparsommelighet kan være svært effektfullt. Det å fokusere på kvalitetene i hver enkelt tone, vel så mye som hvordan flere toner danner ulike former for mønstre, kan gi musikken en annen type vektighet. Tenk for eksempel på, tja, Gary Peacocks rungende bass på Albert Ayler Trios legendariske «Spiritual Unity». Dens nærmest gulvristende styrke øker i kraft av hans økonomiske spill.

På det ferske albumet «Ticket» oppnår den danske saksofonisten Mia Dyberg og hennes trio, bestående av Dybergs landsbroder Asger Thomsen på kontrabass og den norske trommeslageren Dag Magnus Narvesen, en liknende effekt. Uten musikalsk sammenlikning med Ayler-trioens frijazzklassiker for øvrig, men særlig Dyberg virker å ha et fokus på tonekvalitet og temperatur som setter et eiendommelig, åpent, men røft preg på musikken på «Ticket!».

Et prima eksempel er åpnings- og tittelsporet, der Dyberg i begynnelsen spiller korte, ertende smekk, men som snart etterfølges av en enkelt utstrakt tone, deretter liknende varianter av korte forspill, et par-tre tonesteg, med en påfølgende vedlikeholdt tone, mens Thomsen og Narvesen pisker opp et hardtsvingende driv. Dybergs toneflater er dog ikke konstanter, effekten varieres blant annet med kraft, vreng, vibrato og på andre vis med tradisjonelle og utradisjonelle teknikker. Om det er noe minimalistisk ved dette, så er det også rått, endog gnistrende.

Låtene, for det meste komponert av Dyberg (et utvalg av disse presentert som improvisasjoner over Dyberg-skrevne konsepter), ispedd tre Thomsen-komposisjoner, varierer fra det heftige i nettopp «Ticket!» og «Will’s Swing» til mer åpne og forsiktige stykker som «Nord», «Tropical» og «Party Ist Vorbei», med sitt nesten folketone-aktige tilsnitt, samt lekne improvisasjoner. Dette kvalitetsmessige «tonefokuset» fremstår likevel som et slags gjennomgangstema, også der Dyberg spiller mer komplekse mønstre, tidvis melodiske, andre steder mer oppstykkende eller flakkende. I samspill med de to svært lydhøre, samkjørte og villige Thomsen og Narvesen er dette en «saksofon, bass og trommer»-utgivelse med særpreg.

musikk@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 27. september 2018 kl. 09.22