Lørdag 4. august 2018
BUSH-VENN: Brett Kavanaugh kan bli Donald Trumps utkårede i USAs høyesterett. Daværende president George W. Bush var til stede da Kavanaugh ble sverget inn til ankedomstolen i Washington, D.C. i 2006. FOTO: PABLO MARTINEZ MONSIVAIS, AP/NTB SCANPIX
Demokrater krever innsyn i papirer om Trumps høyesterettskandidat:
Graver i fortida hans
Donald Trump
Jennifer Bailey
MISNØYE: Demokratene beskylder Republikanerne for å skjule informasjon om president Trumps høyesterettskandidat Brett Kavenaugh.

USA

En sterk misnøye spredte seg i Demokratenes rekker da president Donald Trump i juli nominerte den svært konservative Brett Kavanaugh til høyesterettsdommer. Den som velges til høyesterettsdommer, sitter på livstid, og Kavenhaugh kan sette flere av Demokratenes viktigste politiske kampsaker på spill, som retten til selvbestemt abort, kampen for strengere våpenlover, og de demokratiske sosialistenes ambisjon om å sette en stopper for privat kapitals innflytelse på amerikansk politikk.

Ikke minst frykter Demokratene at Kavanaugh er kritisk til Robert Muller-etterforskningen av Trump.

Fakta

USAs høyesterett:

• Består av åtte menige dommere og en høyesterettsjustitiarius som sitter på livstid.

• Dommerne nomineres av presidenten og må godkjennes av senatet.

• Har som oppgave å vurdere om landets lover og regler er i overensstemmelse med grunnloven av 1789.

• Dersom et flertall av medlemmene mener at en lov er i strid med grunnloven, kan de overprøve den.

Krever dokumenter

Demokratene krever derfor innsyn i en mengde dokumenter som kartlegger Kavenaughs tid som stabssekretær under daværende president George W. Bush i perioden 2003 til 2006.

Etter at Trumps nominasjon av Kavanaugh ble kjent, ba først lederen for senatets juridiske komité, Charles E. Grassley, støttet av andre senatsrepublikanere, om innsyn i dokumenter om Kavanaughs tid som medarbeider ved Det hvite hus’ juridiske rådgivergruppe fra 2001.

Demokratene forlangte også informasjon om hans tid som stabssekretær, noe Republikanerne ikke vil gi. Derfor stiller Demokratene, litt retorisk, nå spørsmålet om hva slags informasjon Republikanerne ønsker å skjule.

For at dokumentene fra Bush-tida skal bli tilgjengelig, må de dessuten gjennomgås av Bush’ juridiske team, noe som har blitt møtt med protester fra demokratisk hold.

– I dag bekreftet Nasjonalarkivet vår største frykt (…). Dokumentene skal gjennomgås av tidligere advokat for George W. Bush, Steve Bannon, Reince Priebus og Donald McGahn, sa Chuck E. Schumer, demokrat og leder for opposisjonen i minoritet i senatet torsdag.

Tortur og abort

Som stabssekretær var Kavanaugh tett på presidentens avgjørelser. Schumer mener at han blant annet var en tilhenger av Bush’ hyppige bruk av såkalte signing statements – skriftlige uttalelser utstedt av USAs president ved signering av et lovforslag. Den ble blant annet brukt av Bush til å overstyre torturforbudet.

– Demokratene vil vite hvor han står i tortur-spørsmålet, sier Jennifer Bailey, professor i statsvitenskap ved NTNU.

Demokratene tror også at dokumentene kan bidra til å styrke deres mistanker om at Kavanaugh som høyesterettsdommer kan stemme for en oppløsning av Roe vs. Wade-avsigelsen fra 1973, som legaliserer selvbestemt abort.

– Slik jeg forstår det, støttet han en innskrenking av retten til abort da Bush signerte The Partial-Birth Abortion Ban Act i 2003, sier Bailey og viser til en lov om seine aborter.

Politisk spill

I tillegg til å kartlegge hva Kavanaugh står for, er det hele et politisk spill fra begge kanter, mener Bailey.

Det er senatet som har som oppgave å godkjenne høyesterettsdommere. Med et republikansk flertall i senatet, ønsker både Trump og den republikanske senatslederen at avstemmingen skal skje før mellomvalget i november. Det nasjonale arkivet, som sitter på mye av den etterspurte informasjonen, har opplyst at de ikke klarer å få alle dokumentene klare før i slutten av oktober.

Republikanerne mener Demokratene nå drar ut prosessen ved å etterspørre ytterligere informasjon.

Å utsette prosessen er fordelaktig for demokrater som kommer fra såkalte røde delstater, der Republikanerne tradisjonelt står sterkt. Å stemme mot konservative Kavanaugh kan svekke dem, og de kan derfor tjene på å sinke prosessen fram mot mellomvalget.

– Demokratene har ikke noe stort håp, men de vil gjerne utsette valget så lenge som mulig, sier Bailey.

Demokratene ønsker også «pay back» for hvordan høyesteretts­nominasjonen til president Barack Obama ble behandlet av Republikanerne, sier Bailey.

– Da klarte Republikanerne å utsette valget av høyesterettsdommer til etter Trump ble valgt til president i 2016.

Mueller-etterforskning

Den kanskje største frykten til Demokratene nå, er at Kavanaugh vil vise seg som en kritiker av den pågående etterforskningen av Trump-Russland-relasjonen, ledet av Robert Mueller. Kavanaugh var i sin tid en del av etterforskningsteamet som jobbet med å få Bill Clinton stilt for riksrett, og var den gang tilhenger av å utvide etterforskningen.

Siden har han snudd i spørsmålet, forteller Bailey.

– Nå sier han at spesialetterforskere kanskje ikke bør ha så stor makt. Trump er under etterforskning, og mange er derfor skeptiske til å ha en høyesterettsdommer som ønsker å begrense etterforskningen av presidenten.

Kavanaugh, som er en del av det politiske etablissementet i USA, ville vanligvis ikke vært et naturlig valg for Trump, mener Bailey.

– Flere stiller nå spørsmålet om Trump valgte Kavanaugh fordi han mener at Mueller-etterforskningen ikke bør fortsette, sier hun.

benedictes@klassekampen.no

Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.
Tirsdag 4. desember 2018
SER HAN DEM NÅ? En lederløs, refleksgul bevegelse ryster Macrons Frankrike i sine grunnvoller. Kan han stoppe «de gule vestene» med tåregass og politi?
Mandag 3. desember 2018
REGIMEENDRING: Mexicos nye president ønsker å reise seg som en solidarisk leder i Mellom-Amerika. Men eksperter er usikre på om han vil klare å få bukt med korrupsjonen i landet.
Lørdag 1. desember 2018
I BEVEGELSE: Også i Kina har kvinner latt seg inspirere av metoo. Stadig flere bryter stillheten, i kamp mot sensur og mannsdominans.