Klassekampen.no
Fredag 3. august 2018
FASTLÅST: USA har minst mobilitet mellom samfunnsklassene blant rike land, ifølge FN, og blant amerikanerne har halvparten ikke merket noe til de siste tiårenes velstandsøkning. Trygge oppvekster skaper verdier som vektlegger personlig frihet mer enn å beskytte seg mot ytre farer. Her demonstrerer en Ku Klux Klan-aktivist.FOTO: JOHN MOORE, AFP/GETTY IMAGES/NTB SCANPIX
SAMFUNN
Toleransens vilkår
FORSVAR: Hirden marsjerer på Karl Johans gate i 1940. Velstands­økningen etter andre verdenskrig skapte mer liberale holdninger, mener forsker.
Livet

Vi tar for oss moderne fenomener, historie og vitenskap.

De materielle vilkårene vi vokser opp under, bestemmer hvor tolerante vi blir som voksne, mener forsker.

Hvis vi vil ha et åpent og tolerant samfunn, må vi sørge for at folk føler seg trygge. At samfunnet hele tida blir litt bedre.

Det mener den 83 år gamle statsviteren Ronald F. Inglehart, som i nesten 40 år har ledet et globalt forskningsprosjekt som kartlegger verdier over hele verden.

Siden 1981 har Inglehart stilt akkurat de samme spørsmålene til nesten hele verden: «Hvor mye betyr Gud for livet ditt?». «Er det viktigste at barn adlyder eller lærer å tenke selvstendig?». «Er homoseksualitet akseptabelt?». «Har kvinner samme rett til jobber som menn?». «Er innvandring positivt for et samfunn?»

World Value Survey, som prosjektet heter, er et internasjonalt forskersamarbeid som etter hvert har bygget opp en enorm database med svar fra et representativt utsnitt av befolkningene i over 100 land.

– Vi kan sammenligne hele kloden over tid, sier Ronald Inglehart på telefon fra et hotellrom i Köln, der han nettopp har holdt en forelesning om utviklingen i de globale verdiene.

I neste uke skal han til Russland, og nylig var han i Dubai. Hans siste bok, «Cultural Evolution», har akkurat kommet ut.

– Nå har du studert utviklingen i verdens verdier i snart 40 år. I hvilken retning er vi på vei?

Fakta:

• Forskningsprosjekt gjennom 40 år, ledet av Ronald Inglehart ved University of Michigan.

• Måler befolkningers holdninger over tid i ulike land og prøver å forklare hvordan holdninger påvirker politikk og samfunn.

• Spørsmålene respondentene får, går på hvordan man forholder seg til demokrati, fremmede og etniske minoriteter, likestilling, globalisering, miljø, arbeid, familie og følelser rundt nasjonal identitet, blant annet.

– I industrialiserte samfunn fortsetter tendensen mot økt toleranse overfor homoseksuelle, handikappede og kampen for kvinners rettigheter. Det er helt klart, sier Inglehart.

Men tolererer vi fremmede?

Stemmen hans er dyp og myndig. Nesten som en av de amerikanske skuespillerne som brukes til trailere for kinofilmer.

– De unge er mer tolerante enn de eldre, og dermed blir hele samfunnet mer tolerant.

Det kunne man se et eksempel på i Irland tidligere i år: Et land som historisk sett har vært katolsk og konservativt, stemte plutselig for retten til å ta abort – blant 18–24-åringer stemte 88 prosent ja. For tre år siden legaliserte Irland også homofile ekteskap, og nå har de fått en homofil statsminister.

– Bølgen av toleranse og liberale verdier har ikke stanset. Men toleransen overfor fremmede har stagnert. Den vokser ikke lenger. Det samme gjelder støtten til demokratiet. Og jeg tror det henger sammen med voksende usikkerhet.

Det som virkelig betyr noe

Siden Ronald Inglehart i 1977 utga boka «The Silent Revolution» har han argumentert for en spesiell teori om hvordan verdier utvikler seg:

De materielle vilkårene som mennesker vokser opp under, former verdiene deres resten av livet. Tenåringer i et samfunn med trygghet og framgang, blir tolerante, hyller individuell frihet og blir åpne overfor nye ideer. De blir «postmaterialister»:

– De legger mindre vekt på penger og fysisk trygghet og mer vekt på personlig utvikling og frihet.

I postmaterielle samfunn stiger støtten til demokratiet, tilbøyeligheten til å slåss for fedrelandet faller, og religionens rolle blir mindre uttalt.

– Den faktoren som best forklarer et lands holdning til homoseksualitet eller kvinnerettigheter, er økonomien for 40 år siden, sier han.

– Man kan se det i dataene.

Det var det som skjedde etter andre verdenskrig: En ny generasjon vokste opp med fred og trygghet, og derfor utviklet de andre verdier enn foreldrene, som hadde blitt utsatt for mye mer usikre forhold. Velstand og trygghet skapte individuell frihet.

– Så hvis vi vil ha en liberal befolkning, bør vi sørge for trygghet og god økonomi?

– Ja, nettopp. Det som virkelig betyr noe, er, hvor trygge folk føler seg.

Men det ser ut til at den sosiale dynamikken som tidligere har skapt toleranse, nå holder på å snu.

Ødelegger for seg selv

Postmaterialismen holder på å underminere seg selv, som Inglehart sier. Det er det to grunner til: For det første er det ikke alle i Vesten som har tatt de postmaterielle verdiene til seg. Store grupper – typisk eldre, lavt utdannede, menn og folk utenfor de store byene – ser fortsatt religion, fedreland og familie som kjerne­verdier. Og når de opplever at postmaterielle verdier dominerer samfunnet, stritter de imot.

Polens tidligere utenriksminister Witold Waszczykowski beskrev i 2016 sine politiske motstandere som «en sammenblanding av kulturer og raser, en verden av syklister og vegetarianere, som bare bruker fornybar energi og kjemper mot enhver form for religion».

Vesten opplever «en kulturell backlash», ifølge Inglehart: en kløft i befolkningen, som er «den beste forklaringen på støtten til populistiske partier», som han og kollegaen Pippa Norris skrev i en analyse etter at Donald Trump ble valgt i USA.

For det andre har det skjedd noe paradoksalt: I takt med at fysisk og materiell trygghet har skapt grunnlaget for de nye verdiene, har velgere og politikere begynt å bekymre seg mindre for fysisk sikkerhet og materiell trygghet – selv om det er grunnlaget for hele herligheten.

– De siste årene har økningen i produksjon nesten utelukkende gått til eliten. Minst halvparten av befolkningen i USA har ikke opplevd noen framskritt på mange år. Den relative posisjon er forverret, og de tenker «hva i all verden er det som skjer», sier Inglehart.

Europas krise vil sette spor

Noe lignende skjer i Europa, der store deler av ungdomsårgangene har tilbrakt sine formative år i arbeidsløshet, og det kommer til å sette i spor kommende generasjonenes verdier, spår Inglehart.

– Usikkerheten vokser. At synet på fremmede har stagnert, gir jo mening. Mennesker har utviklet seg slik at når det er usikkerhet og knapphet, blir overlevelse prioritert. Evolusjonært gir fremmedfrykt mening. Befinner man seg i utkanten av en gruppe når en annen gruppe ankommer, er det bokstavelig talt oss eller dem. Det er naturligvis ikke tilfellet i dag – vi sulter ikke – men refleksen er der fortsatt, den autoritære refleksen: Man slutter rekkene, man har sterk solidaritet med sin egen gruppe, man utelukker fremmede, og man vil ha en sterk leder som kan beskytte flokken.

Han understreker at det ikke bare er absolutt fattigdom som skaper utrygghet – relativ fattigdom har samme effekt: Fornemmelsen av at man blir passert, at man blir skiftet ut, at man mister status. Derfor har innvandring og økonomisk ulikhet en sterk sammenheng.

– Hvis en annen gruppe truer «stammen» din, reagerer du med stammementalitet, og hvis folk samtidig er utrygge, blir de mye mindre imøtekommende overfor fremmede.

Er Vesten malen?

Statsvitere kaller Ingleharts analyser for «modernitetsteori» – en teori som hevder at materiell velstand og liberale verdier går hånd i hånd hvis velstanden er noenlunde likt fordelt.

Den har i årenes løp mottatt mye kritikk: for å bygge på erfaringer fra Vesten, for å opphøye det liberale demokratiet til et universelt mål, og for ikke å legge tilstrekkelig vekt på forskjeller mellom land – Syria og Mongolia kan ikke analyseres etter samme mal, sier kritikerne. Og hva med Kina? Holder de på å bli gode liberale demokrater, eller kan velstand ha andre effekter?

Inglehart mener kineserne utvikler seg i en postmateriell retning – men det går veldig sakte.

– Modernitetsteorien er selvfølgelig ikke en historisk jernlov, sier han.

– Kultur og historie spiller inn – modernisering utspiller seg ikke på samme måte i Kina og Afrika. Men vi har funnet en enormt sterk korrelasjon mellom økonomisk utvikling og utviklingen i verdier.

Tida for intervjuet er snart utløpt. Inglehart skal videre i programmet.

– Er situasjonen i Europa virkelig så ille? De fleste europeere vokser jo tross alt opp under materielle forhold som er mye bedre enn for noen få tiår siden …?

– Ja, og derfor fortsetter tendensen til liberale og tolerante verdier. Men de er mindre trygge enn tidligere. Det er ungdomsarbeidsløshet, usikre jobber og truende automatisering. Ingen sulter, men blant en voksende del er det en fornemmelse av det ikke går i riktig retning, sier Inglehart.

– Og det er ikke bra hvis vil ha et tolerant samfunn.

feature@klassekampen.no

© Information

Oversatt av Lars Nygaard?

Artikkelen er oppdatert: 24. september 2018 kl. 11.22