Klassekampen.no
Fredag 3. august 2018
Sommer med Kokos

Jeg bor aleine, i en relativt liten leilighet. Jeg trives godt med det – hvor godt har jeg nettopp forstått. For denne sommeren skulle jeg overta ansvaret for en hund i vel en uke.

Jeg var lite lysten på å ta den inn i min lille leilighet, så jeg sa at OK, men da ville jeg bo hos dem, slik at Kokos følte seg heime. Ja, hunden heter altså Kokos, og han er en shetlandsk fårehund, sånn passe stor og svært glad og snill. Og siden den ikke bor så langt borte fra meg, et par kilometer knapt, regnet jeg med at det skulle kunne fungere uten at jeg – eller han – stresset noe særlig.

Det var helt greit for min sønn og svigerdatter at jeg bodde der. Jeg fikk nøkkel og en tekst skrevet av Kokos (??), der han fortalte hvordan han gjerne ville ha det. En flott tekst, og han sa uttrykkelig at han tålte å gjøre ting på andre måter, også. Heldigvis. For jeg er ikke alltid så flink til å følge strenge regler.

Et av punktene hans gjaldt soveplass – han pleier å sove på foreldrenes (altså de menneskeliges) soverom, og antydet at han gjerne ville ligge oppå sengen, nede ved fotenden, fra sånn cirka halv fem, da han pleide å våkne. Jeg ble litt betenkt – og han sov også et annet sted første natten. Men siden jeg hadde latt døren stå åpen, og han kom tassende inn halv fem, ble det jo til at jeg prøvde å gjennomføre det.

Uten hell, søvnen kom ikke. Jeg geleidet han forsiktig ut, og lukket døren. Forunderlig nok kom det ikke en lyd fra han, ingen protest. Og dette fant han seg i også de neste nettene. Flott hund! Men jeg ante jo ikke hvor i huset han da sov!

En hund må «luftes» – det ble rutine. Huset ligger fint til med mange plasser en hund kan tisse og bæsje – men jeg måtte jo ta opp det siste, og kaste det i bosset. Det gikk også veldig greit, og han snuste og snuste og gikk tilbake og snuste! Morgen og formiddag med meg – og en ettermiddagsrunde med en ung, palestinsk flyktning som kjente sønnen min. Han kunne visst ikke et ord norsk, men hadde norsktalende bror, så det gikk på et vis. Kokos var i alle fall like henrykt uansett.

Tredje dagen begynte jeg å legge våre turer heimover. Altså til der jeg bor – etter frokost. Så slappet vi av der – jeg med aviser, og Kokos litt rundt forbi og på golvet. Det var uhyre koselig å kose med Kokos – og han elsker det. Vi slappet mye av sammen.

Men uansett hvor koselig det var – det var slitsomt å ha ansvaret for han rundt meg (nesten) hele døgnet, og jeg var veldig glad da jeg kunne avlevere han og gå heim og være helt aleine! Aldri har jeg satt så mye pris på det som da. Slik blir det åpenbart når man har bodd aleine lenger nok – eller hva?

elisreeh@frisurf.no

Artikkelen er oppdatert: 26. september 2018 kl. 14.38