Fredag 3. august 2018
SELVLÆRT: Til tross for at Elise Gull Askim begynner på sitt siste år på journaliststudiet til høsten, mener hun at hun har lært seg det meste gjennom sideprosjekter og praksisplasser. I sommer jobber hun i NRK P3 i Trondheim.
• Antall søkere til journaliststudier er blitt mer enn halvert de siste ni åra • Studenter frykter jobbmangel
Færre vil bli vaktbikkje
Undersak

Fikk for få søkere

Et universitet som virkelig har merket konsekvensen av nedgangen i søkertall, er Nord Universitet. De har valgt å sette opptaket til journaliststudiet på vent etter at bare 19 søkere hadde dem som førstevalg i høst.

– Vi kommer ikke til å legge ned studiet. Det er veldig viktig at vi har en journalistutdanning i nord, sier dekan Hanne Thommesen ved Fakultet for samfunnsvitenskap.

Hun tror ikke det er selve undervisningen det er noe galt med, men at mediene selv svartmaler situasjonen og skremmer vekk framtidige studenter.

– Jeg tror ikke arbeidsmarkedet er så dårlig som man skal ha det til, men at jobbene er blitt annerledes. Ungdommen tar kloke valg ut ifra den informasjonen de får, og når journalistikken blir framstilt så lite attraktiv som den gjør, velger de den naturligvis vekk som studium.

– Skal dere endre på studieinnholdet for å tiltrekke dere studenter fra neste år?

– Det er for tidlig å si. Fagmiljøet vil diskutere dette utover høsten med bransjen og studentene. Det er ikke nødvendigvis noe galt med selve utdanninga. Det kan hende vi bare ikke markedsfører det riktig, sier Thommesen.

Journaliststudent Elise Gull Askim mener studiet er i ferd med å bli utdatert. Sosiale medier bør inn på pensum, foreslår hun.

MEDIER

– Nesten alt jeg kan om journalistikk, har jeg lært utenom studiet, gjennom praksisplasser, sommerjobber og podkaster som jeg har spilt inn på siden, sier journalistikkstudent Elise Gull Askim (21) på telefon fra Trondheim.

Hun skal snart begynne på siste året på en bachelor i journalistikk ved Høyskolen Kristiania. Men det blir færre og færre som ønsker å studere det Askim brenner for.

Antall førstegangssøkere til journalistlinjene på nasjonalt nivå har gått fra 1339 i 2009 til 644 i 2018, skriver Khrono. I løpet av ni år er altså antall søkere mer enn halvert.

Fakta

Journalistikkstudier:

• I Norge kan man ta en bachelor i journalistikk ved Høgskolen Kristiania, Universitetet i Bergen, Oslomet, Universitetet i Stavanger, Nord Universitet og Høgskulen i Volda.

• 57 prosent av dem som fullfører en bachelorgrad i journalistikk, får jobb innenfor kjerneområdet fire år etter endt utdanning. Dette inkluderer yrker som grafisk designer og kommunikasjonsrådgiver.

Kilde: Samordna opptak / Khrono.no

Glemmer sosiale medier

Askim, som har landet en sommerjobb som program­leder i P3Sommer, mener det ikke er nok fokus på arbeidsmarkedet hun og medelevene skal inn i, som er i stor endring.

– Flere sa til meg da jeg skulle studere at jeg like gjerne kunne ta statsvitenskap og få den journalistiske kompetansen fra annet hold. Kanskje flere føler at det finnes andre, like relevante veier til medieverden som en bachelor i journalistikk, sier hun.

– Selv om jeg personlig er en forkjemper for papiravisa, tror jeg man må innse at nesten alt foregår på sosiale medier i dag. Hvis journalistikkstudier fortsatt skal være relevant, burde man se på hva man kan fornye, samtidig som man holder på de viktige grunnpilarene. Kanskje er det på tide med egne sosiale medier-fag?

Holder ikke tritt

Oda Stine Viken, leder for Norsk Journalistlag Student, er enig i at utdanningen ikke er helt i takt med et medie­bilde i konstant forandring.

– Noen studenter føler nok at de lærer ting fortere når de faktisk er i en mediebedrift. I dag er det vanskelig for utdanningene å henge med, siden mediebildet utvikler seg så raskt, sier hun.

Viken mener det er blitt vanskeligere for journaliststudiene å kombinere grunnleggende lærdom med nye trender og teknologier.

– Derfor er det kanskje noen utdanninger som ikke klarer å tilby alt som kreves for å jobbe i bransjen i dag.

Viken tror også at folk kommer til journalistikken via andre kanaler, som sosiale medier.

– I dag kan talenter for eksempel bli oppdaget via en youtubekanal eller twitterkonto. Dette kan føre til at de som ønsker seg inn i bransjen, velger annerledes enn dem som ønsker en medie­relatert utdanning, sier hun.

Hun synes likevel at en journalistutdanning er viktig.

– Selv om det kanskje er nedbemanning i den tradisjonelle bransjen, kan en journalistutdanning brukes til så mangt, sier hun.

– Skal ikke bare blogge

Lars Richard Bache, studie­leder for bachelor i journalistikk ved Høyskolen Kristiania, kjenner seg ikke igjen i kritikken til Askim.

Han mener en journalistutdanning først og fremst er nødt til å ta for seg journalistikkens grunnpilarer.

– Det er helt grunnleggende ting som ikke har endret seg, i form av presseetikk, kildekritikk og oppbygningen av saker. Vi skal ikke bare blogge, vi må også fortelle om presseetiske utfordringer.

Han innrømmer likevel at de ikke har gjort nok for å innarbeide endringer i bransjen, som digitalisering og teknologi, i undervisninga.

– Vi som underviser i faget, diskuterer dette hele tida. Vi har gjort plass til digitale medier i form av kurs, men det er grenser for hvor mange kule duppedingser vi skal befatte oss med før det går utover den grunnleggende opplæringen.

Høyskolen Kristiania har for øvrig opplevd det motsatte av de fleste offentlige journalistikklinjene. De har hatt 25 prosent økning i søkere til bacheloren i journalistikk dette året.

– Jeg tror det kommer av at vi er en veldig praktisk utdanning, sier Bache.

Frykter arbeidsledighet

Steen Steensen, instituttleder for journalistikk og mediefag ved Oslomet, tror det er all oppmerksomheten rundt nedbemanning som har avskrekket en del potensielle studenter.

– Flere av studentene våre er usikre på om de får jobb som journalist. Det kan godt være en grunn til at noen velger ikke å søke studiet også.

Steensen presiserer at til tross for nedgangen, er likevel årets 269 førstegangssøkere et bra tall. Han mener heller ikke at utdanninga er så stille­stående som Askim og Viken skal ha det til.

– Det har vært store endringer i utdanninga i takt med at journalistikken har beveget seg over på nett. Men vi kan ikke bare følge teknologiske trender på et studium, vi må kanskje først og fremst gi studentene en endringskompetanse, lære dem å tilpasse seg i et yrke som krever det i større og større grad.

juliam@klassekampen.no

Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.
Mandag 3. desember 2018
For to uker siden fikk de ansatte i Morgenbladet beskjed om at redaksjonssjefen slutter på dagen. I et brev til styret uttrykker klubben dyp bekymring for avisas framtid.
Lørdag 1. desember 2018
Demian Vitanzas bok om en fremmed­kriger skulle kanskje ikke vært gitt ut som en roman, mener Ane Farsethås.