Klassekampen.no
Torsdag 2. august 2018
Israelsk propaganda – igjen

ISRAEL

Ambassadør Schutz fortsetter å spre de offisielle israelske synspunktene på Israels historie og politikk (28. juli). At denne propagandaen er avslørt for lenge siden, affiserer ham ikke.

Faktum er at 750.0000 palestinerne ble etnisk renset fra store deler av Palestina for å gi plass til en jødisk stat. Uansett om dette var et resultat av alminnelig krigsfrykt eller de massakrene sionistiske styrker gjennomførte, er det en kjensgjerning at dette ble etnisk rensing ved å nekte flyktningene retten til å vende hjem, og ved ødeleggelsen av hundrevis av palestinske landsbyer og mindre byer slik at de heller ikke hadde noe å vende tilbake til. Dette er dokumentert av israelske historikere.

Schutz innrømmer at palestinerne ikke har ansvar for europeisk jødeforfølgelse, men slenger på at de skal ha støttet Hitler. Det er ikke sant selv om Hajj Amin al-Husseini gjorde det. Og hvis dét skal være belastende for alle palestinere må vel også den inspirasjon Vladimir Jabotinsky – ideolog for dagens israelske statsminister – hentet fra Mussolini, være belastende for alle sionister, eller blir det alle jøder? For ikke å snakke om de sionistene som vitterlig forhandlet med nazistene? Den typen kollektivt ansvar og skyld som Schutz deler ut er uakseptabel, men heller ikke ukjent i israelsk praksis. For Israel holder stadig alle palestinere kollektivt ansvarlig for det noen palestinere gjør.

At sionismen var et koloniprosjekt var ikke noe sionistene la skjul på. De opprettet den første sionistiske banken under navnet Jewish Colonial Trust allerede på den andre sionistkongressen. Men det er sant at det har vært jøder i Palestina gjennom århundrene. De var få og palestinerne har vært langt flere. Det er derfor innvandrende jøder fra Europa var – og så på seg selv som – kolonialister eller settlere.

Så bekrefter Schutz at den diskriminerende «Law of Return», som gir jøder automatisk statsborgerskap ved ankomst til Israel, nettopp er Israels «raison d’etat». Dermed har ikke ikke-jøder de samme rettigheter som jøder. Hvilket en rekke andre lover, og nå også den siste nasjonalitetsloven, understreker. Forestillingen om en stat som angivelig behandler alle borgerne likt, men samtidig formelt diskriminerer ikke-jøder, lar seg ikke forsvare. Som kolonialistisk settlerstat er Israel tuftet på en rasistisk holdning til palestinerne.

Det finnes mange diskriminerte folk og minoriteter i verden, med krav på respekt, men folkesuverenitetsprinsippet er ikke det samme som rett til å etablere en stat, og i alle fall ikke på et annet folkeflertalls bekostning. Jøders lidelse gjennom århundrene kan rett og slett ikke brukes som argument for ny urett, diskriminering og etnisk rensing.

Det jødiske folks historie er unik, selvsagt. Og dette folkets lidelse tilsier at noe slikt ikke skal skje igjen, heller ikke mot andre folk og minoriteter. Derfor skal heller ikke palestinerne utsettes for overgrep og ulovlig okkupasjon.

larsgu@oslomet.no

sitat:

Artikkelen er oppdatert: 26. september 2018 kl. 14.15