Klassekampen.no
Mandag 30. juli 2018
Hva om dugnadsånden kunne brukes til å løse andre kriser?
Miraklet i Thailand

Mange har en hemmelig drøm om å sitte på ekspertise som en dag viser seg å være livsviktig. Som George i «Seinfeld», som forestilte seg å være på stranden når en hval går på grunn med en pingpongball i halsen. At Georges stolte time kunne komme når det ropes: «Er det en marinbiolog til stede?»

Sommerens thriller var redningsaksjonen for de bortkomne guttene i Thailand. Et eventyr som lett kunne fått en dårlig slutt for de 13, fanget av regnvann innerst i en grotte. Men så samles eksperter fra hele verden med ett for øye: Å redde dem. Aksjonen utviklet seg til en dugnad, hvor også marinbiologen George kunne hatt sitt øyeblikk. Tesla tilbød å lage en spesialkonstruert miniubåt, dykkere fra hele verden meldte seg til tjeneste, det trengtes leger, tolker, ernæringsfysiologer og sikkert også optikere, som kunne beregne hvordan barna skulle klare overgangen mellom lang tids mørke og plutselig lys.

Men hvilken glede da den første gutten var reddet ut. Folk samlet seg langs veiene og applauderte ettersom ambulansene kjørte forbi. For aksjonen reflekterte noe større enn å redde 13 menneskeliv, nemlig hvilke muligheter menneskeheten har for å finne løsninger på det tilsynelatende umulige når det ikke hindres av politiske motsetninger, økonomi og «seg selv nok».

Hva om samme type dugnadsånd kunne brukes til å løse andre akutte kriser? Noen har begynt, som aksjonen for å rense strender for plast, som kanskje kan bli en verdensomspennende bølge. Andre vil vi helst glemme, som katastrofen det er å bli sittende fast i en flyktningleir. De er ikke innestengt i en grotte, men i en teltleir omringet av håpløshet, med barn som vokser opp uten å få gå på skole. Men her kunne er det mulighet for et nytt Thailand- mirakel, med fokus på at alle barn har rett til å gå på skole.

Tenk om det kunne lages en verdensomspennende dugnad for å redde flyktningbarn ut av apatiens grotte.

Tesla stiller med spesialkonstruerte skolebusser, egnet til å gå i skyttel fra flyktningleirer og asylsentre i forskjellige klimasoner. Arkitekter, bygningsspesialister, kanskje også Ikea, gjør det til årets julegave å konstruere skoler og møbler som lett lar seg frakte og montere på de forskjelligste steder; oversettere, forlag og trykkerier sørger for lærebøker. Dugnaden topper seg når spesiallærere verden over samles og utveksler erfaringer om opplæring av traumatiserte barn som har sittet stille – ikke i 17 dager, men kanskje en hel barndom.

Den dugnaden kunne starte i vårt eget land, landet som ga Malala fredsprisen for å kjempe for kvinners rett til utdannelse. Paradoksalt nok gjelder ikke det alle «Malala’er» som er i Norge. Stadig vekkes barn av politi midt på natten og interneres i påvente av utsendelse. Dugnadens første trinn måtte være å stoppe utsendelsen av mindreårige asylsøkere før de har gjennomført full skolegang, med mindre de er garantert dette der de sendes videre. At oppmerksomheten blir rettet mot at allmenndannelse kan være livreddende for unge mennesker og hjelpe dem å finne en vei videre.

Fire av guttene som ble reddet ut av grotten var papirløse flyktninger fra Myanmar. De var en del av redningen, ettersom de kunne engelsk og kommuniserte med den første dykkeren på stedet.

La oss håpe at neste del av miraklet i Thailand er at de får fullføre utdannelsen sin der. Og at Norge snart begynner dugnaden som gjør papirløse ungdommer til en ressurs, ikke en utgift og en varslet katastrofe.

elkvamme@online.no

Artikkelen er oppdatert: 26. september 2018 kl. 08.44