Lørdag 28. juli 2018
UENIG: Prio-forsker Ida R. Birkvad kritiserer Jens Saugstad for hans arrogante holdning til avkoloniseringen av akademia. Hun mener det er langt fra urimelig at norsk akademia gjenspeiler samfunnet og en studentmasse i endring.
Forskere etterlyser akademisk bevissthet om norsk kolonialisme – og mer ydmykhet fra filosof Jens Saugestad:
Ikke bare representasjon
Undersak

– Truer fagligheten

I Klassekampen torsdag kritiserte filosofiprofessor Jens Saugstad ved Universitetet i Oslo en resolusjon fra Studentenes og Akademikernes Hjelpefond om

avkolonisering av høyere utdanning. Han mente resolusjonen underkjenner at filosofi og vitenskap har metoder for å heve seg over lokal identitet og kulturelle fordommer og å si noe universelt.

«Filosofi og vitenskap har en iboende evne til selvkorreksjon, som jeg illustrerte med Kants oppgjør med egen rasisme og rensingen av slagg i videreutviklingen av kantiansk filosofi fram til i dag», skriver Saugstad i en e-post til Klassekampen.

«Tre forskere mener at dette er umulig. Ida Roland Birkvad tillegger meg ‘en mannlig, vestlig og hvit logikk’ (hva nå enn det måtte være), og Stine H. Bang Svendsen er uenig i at ‘bakgrunn er ubetydelig dersom en benytter faglige metoder og prinsipper’. Rent bortsett fra at hun forveksler det å heve seg over lokal identitet med ‘et gudeblikk som kom ingensteds fra’, har de åpenbart et relativistisk syn på logikk og kunnskap som neppe er forenlig med akademisk virksomhet», skriver Saugstad.

Han kommenterer utspillet fra filosofiprofessor Odin Lysaker.

«Han sier at han ikke er uenig i alt jeg sier (uten å si hva han er enig i), men også han vektlegger forskerens bakgrunn, som om den skulle ha noen betydning for gyldigheten av en filosofi. Han åpner dessuten for å bruke mindre plass på en så sentral filosof som Kant, og illustrerer dermed at tesen om ‘avkolonisering’ av høyere utdanning er en trussel mot faglighet».

Filosofiprofessor får motbør etter å ha avfeid initiativ til å få flere ikke-vestlige tenkere inn på pensumlistene. – Arrogant holdning til legitime krav, sier Prio-forsker Ida R. Birkvad.

akademia

Bør en kunne kreve at pensumlistene ved norske universiteter gjenspeiler vår globaliserte verden ved å inkludere flere tekster av ikke-vestlige tenkere? Eller bryter det kravet om et mer mangfoldig pensum med akademiske prinsipper?

Onsdag uttalte filosofiprofessor Jens Saugstad til Klassekampen at et initiativ om å fremme mangfold ved landets utdanningsinstitusjoner «oste av identitetspolitikk» og «bryter med prinsippet om faglighet» i akademia. Det er blant annet forsker ved Institutt for Fredsforskning Prio, Ida Roland Birkvad uenig i.

– Jeg er kritisk til Saugstads relativt arrogante holdning til legitime krav om en fortsatt demokratisering av høyere utdanning og forskning. Inkluderingen av minoritetsperspektiver handler ikke om meningsløs representasjon, men om å faktisk endre disiplinene til det bedre, sier hun.

Prio har vært blant initiativtakerne til å bringe den internasjonale debatten om «avkolonisering av akademia» til Norge.

– Det som er synd med Saugstads utspill er han ikke inntar en litt mer ydmyk holdning til at hans perspektiv på vitenskap, som fokuserer på ideer om universell sannhet, kun er ett av veldig mange perspektiver, sier Birkvad.

– Avkoloniseringsbevegelsen i akademia er bred og har stor oppslutning internasjonalt. En kan mistenke Saugstad for å frykte at hans eget provinsielle vitenskapssyn, basert på en mannlig, vestlig og hvit logikk, skal bli utfordret.

Fakta

Mangfold i akademia:

• Debatten om avkolonisering av høyere utdanning har nådd Norge.

• Lørdag tok Studentene og Akademikernes Internasjonale Hjelepefond (SAIH) blant annet til orde for mer pensum fra ikke-vestlige forskere.

• Filosofiprofessor Jens Saugstad mente torsdag at SAIHs perspektiver oser av identitetspolitikk og viser en mistillit til akademia.

Allerede mangfold

For Birkvad er det viktig at akademia både gjenspeiler samfunnet rundt, men også en studentmasse i endring. Hun påpeker at det i dag er relativt sett flere minoritetsungdom som tar høyere utdanning enn etnisk norsk ungdom. Det er også en økning i studenter med minoritetsbakgrunn innenfor samfunnsfag og humaniora.

– Det er viktig for institusjonenes framtid at deres erfaringer og opplevelser gjenspeiles i undervisningen, og at vi om fem til ti år forhåpentligvis slipper å nesten utelukkende være en gjeng etniske nordmenn som diskuterer disse spørsmålene i offentligheten.

For Birkvad handler dette også om å erkjenne Norges koloniale fortid.

– Både norsk akademia og den bredere offentligheten må ta inn over seg at Norge som nasjon deltok aktivt i det koloniale prosjektet både internasjonalt og i Norge. Vi må ta inn over oss at de koloniale tenkemåtene som rådet i verden i over 400 år er til stede også i dagens maktstrukturer, sier forskeren.

Hun mener det derfor blir feil å snakke om en riktig og universell kunnskap.

– Eksistensberettigelsen til moderne vitenskap er å være kritisk til vedtatte sannheter, og å prøve å gripe verden i all sin kompleksitet, avslutter Birkvad.

– Ikke gudeblikk

Stine H. Bang Svendsen er førsteamanuensis i pedagogikk ved NTNU. Hun har jobbet med avkolonisering av akademia og er spesielt opptatt av det samiske perspektivet. Hun reagerer på filosofiprofessor Saugstads argumenter.

– Å benytte begrepet «identitetspolitikk» er en effektiv og nedsettende måte å svare på når noen påpeker hvordan makt utøves av en usynlig, hvit, mannsdominert gruppe.

Svendsen mener en ikke må ha mange studiepoeng i kvalitativ metode for å rynke på nesen av hans påstander om at ens bakgrunn er ubetydelig dersom man benytter faglige metoder og prinsipper.

– All kunnskap og kunnskapsproduksjon har et ståsted. Det er lenge siden en hadde en idé om vitenskapens blikk som et gudeblikk som kom ingensteds fra, påpeker Svendsen.

Hun mener nettopp denne ideen om den vestlige universelle sannhet og vitenskapens nøytrale redskaper har bidratt til hundrevis av år med kolonialisme.

– Man er nødt til å se hvordan, i hvilken kontekst og av hvem kunnskapen er produsert for å kunne ha et kritisk forhold til den. Å si at kunnskapen ikke har et ståsted er derfor meningsløs, men det bekrefter jo dessverre mine fordommer mot filosofifaget, sier pedagogen.

– Ideen Saugstad forfekter er ikke lenger dominerende, og har blitt grundig utfordret av både samfunnsvitenskapene og humaniora.

Svendsen mener utdanningsinstitusjonens historiske rolle i koloniale og imperialistiske prosjekter har fått altfor få konsekvenser og for lite oppmerksomhet.

– Vi vet at på tvers av fagfelt har vitenskapens rolle vært sammenflettet med koloniale prosjekter. Nå har en jo politisk besluttet å opprette en sannhetskommisjon om fornorskingen av samene og kvenene, da vil det være naturlig å se på hvordan rasistiske praksiser ble befestet gjennom statlige, vitenskapelige prosjekter.

Svendsen mener akademia har en stor jobb å gjøre.

– Det må komme tydeligere fram hvordan kunnskapsproduksjon ved norske universiteter både har vært og er undertrykkende, mener hun.

Det tydeligste eksempelet på sammenflettingen av norsk vitenskap og kolonialisme finner hun i behandlingene av samene i Trøndelag. Her fikk den omstridte teorien om en sein samisk migrasjon i området råde gjennom store deler av 1900-tallet.

– Dette ble grunnlag for rådende rettspraksis. For den samiske befolkningen førte det til tap av store landområder – i praksis landrøveri. Dette er ett av mange eksempler, både historiske og samtidige, hvor man ikke har brukt kritiske nok briller, sier hun.

Saugstad får også motbør fra filosofkolleger. Odin Lysaker er i dag professor i etikk ved Universitetet i Agder. Lysaker er utdannet filosof fra Universitetet i Oslo, hvor Saugstad underviser i blant annet forberedende kurs i examen philosophicum.

– Jeg er ikke uenig i alt Saugstad sier, jeg er enig med at det er den faglige kvaliteten som er viktig, men jeg er redd man vil kaste barnet ut med badevannet om man ikke tar denne debatten på en mer selvkritisk måte.

– Hva mener du med det?

– Jeg mener vi må ta på alvor en kritisk refleksjon av for eksempel hvilke kriterier som benyttes når en i akademia bestemmer hva og hvem som når opp på pensumlister.

At Saugstad mener at initiativet, som kommer fra Studentene og Akademikernes Hjelpefond (SAIH), innebærer en mistillit til akademiske standarder, mener Lysaker blir å snu det på hodet.

– Initiativet vitner heller om en sterk tillitserklæring til akademia, og til vitenskapens evne til selvrefleksjon og -korreksjon. At studenter er opptatt av fagkritikk bør verdsettes og tas på alvor. Studenter er heller ikke bare de en underviser, men kan også bli våre kollegaer om noen år, påpeker filosofen.

Hva er vestlig?

Lysaker synes også en del av ordene som brukes i dette er problematiske. Hva menes for eksempel med ikke-vestlig kontra vestlig?

– En filosof som jeg skriver mye om er Seyla Benhabib. Hun er jødisk, amerikansk statsborger og har bodd lenge i Tyskland, men kommer fra Tyrkia. Hun nevner ofte sin arabiske bakgrunn som noe som har formet henne som filosof. Er hun vestlig eller ikke-vestlig? Jeg vet ikke, sier Lysaker.

– Og hva ville Platon gjort om han fikk ansvaret for pensum på ex. phil denne høsten? Ville han sett på seg selv som en vestlig filosof, mest sannsynlig ikke. Han ville nok først og fremst tenkt at han tilhørte Midtøsten.

Saugstad uttalte torsdag at eksempelvis Immanuel Kants tidlige rasisme og hans mannssjåvinisme var «slagg som har blitt renset ut av filosofifaget selv» og at disse tankene ikke har «blitt stående som det vi forstår med et kantiansk verdisyn i dag».

Også Lysaker er ansvarlig for utvelgelsen av pensum. Han mener dette poenget ikke bør få stå uimotsagt.

– I motsetning til Saugstad mener jeg vi må tørre å ta en diskusjon om vi skal bruke så stor plass til en filosof som hadde «islett» av rasistiske holdninger. Enten det er Kant eller Martin Heidegger. Hvis en skal begrunne den faglige kvaliteten på pensum med rasjonell argumentasjon – vil en da plassere filosofer på pensumlistene som så tydelig bryter med vårt samfunns verdigrunnlag om respekt for andre mennesker?

torbjornn@klassekampen.no

Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.
Onsdag 7. november 2018
Denne høsten har en rekke norske kjendiser gjort det skarpt i bokmarkedet. Men bare et fåtall av dem har skrevet boka si selv.
Tirsdag 6. november 2018
Joshua French kan tjene flere millioner kroner på sin foredragsturné landet rundt. Flere kulturhus har hatt kvaler med å gi den drapsdømte nordmannen en talerstol.
Mandag 5. november 2018
Mats Grorud har laga animasjonsfilm om å leva 70 år i flyktningleir.
Lørdag 3. november 2018
Joshua French kan tjene fire millioner kroner på foredragsturneen sin. – Han er helt i toppklassen nå, sier markeds­føringsekspert.