Klassekampen.no
Torsdag 26. juli 2018
Dehumanisering av muslimer handler om noe helt annet.
Religionskritikk?
FARLIG SAMMENBLANDING: Det er viktig å skille mellom religionskritikk og konspirasjonsteorier, skriver Mina Bai. ARKIVILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS

Denne søndagen var syvårsdagen til 22. juli, da en høyreekstremist drepte 77 ungdommer fra Arbeiderpartiets sommerleir i 2011. Terroristen mente at de truet nasjonens interesser ved å være innvandrervennlige. Hvert år på denne dagen blir jeg trist og oppgitt, dagen er en av de mørkeste dagene i Norges historie. Som innvandrer er dagen alltid en skremmende påminnelse på hva innvandrerfiendtlige krefter er i stand til å gjøre. Samtidig minnes man på hva slags krefter der ute kan misbruke det religionskritiske man skriver.

Ideologien bak denne grusomme handlingen dessverre er vellevende og støttes av en del i samfunnet. Dette er et reelt problem. Samtidig må man være forsiktig med å stemple alt som er innvandrerkritisk eller islamkritisk som høyreekstremisme. Som innvandrer prøver jeg å være veldig bevisst på dette. Det er ikke alltid lett å skille mellom farlige høyreekstreme krefter og begrunnede innvandrerkritiske eller islamkritiske argumenter. Temaet er så pass engasjerende og følelsesladet at dersom man er svart-hvit i sitt syn, blir det lett å stemple all kritikk som høyreekstremisme eller avfeie de farlige uttalelsene som uskyldig religionskritikk.

Kritikk av religion i et moderne sivilisert sekulært samfunn er uunngåelig. Kristendommen har vært angrepet fra religionskritikere i mange år i Europa. Delvis har den unådige kritikken vært med å reformere kristendommen og gjøre den mer menneskerettighetsbasert. Å akseptere homofile prester og gi tillatelse til homofile til å kunne bli gift i kirken, er gode eksempler på det.

Kritikk av Islam kommer i en følsom posisjon når det utøves i vesten. På den ene siden hører muslimer ofte til land som har vært utsatt for enten innblanding, kolonialisme eller invasjon fra vesten. Sånn sett kan man tenke seg at det minste man kan gjøre for disse menneskene er å respektere dem som minoritet og la dem utøve sin religion i fred. Samtidig har nettopp utøvelse av islam uten kritikk eller frie innfall vært skadelig for islam.

Mangel på fritanke, kritikk og friske innfall innen islam i det nyere tid har ført til stagnasjon og forfall av religionen. I noen land blir til og med kritikk av religion brukt av diktatorer som et påskudd til å undertrykke folk. Den type posisjon har brakt islam til en hermetisk tilstand som ironisk nok er mer skadelig for islam enn den tjener den. I vesten kan man ikke gjøre kritikk av islam forbudt eller tabu slik man gjør det i udemokratiske samfunn. Samtidig må man være forsiktig med å blande saklig kritikk av islam med grums og rasistiske innfall eller diskriminering av muslimer. Religionskritikk er ikke, og bør heller ikke, bli koblet til høyreekstremisme. Men dette skjer dessverre ofte, med skarpe formuleringer.

Før eksplosjonen av høyrevridde islamkritiske medier på nettet, var kritikk av islam uglesett og i sin helhet avfeid som høyreekstremisme og rasisme i mainstream media. Personlig synes jeg ikke at den type tilnærming har vært fruktbar. Det beste man kan gjøre, er å kjempe for definisjonsmakt over hva religionskritikk er. Dette igjen blir ikke lett i en fri verden, for ingen av oss har akkurat autoritet eller definisjonsmakt til å bestemme over andre om hva religionskritikk er. Hvem kan, for eksempel, si at en grundig bearbeidet bok om ateisme av Richard Dawkins er god religionskritikk mens en lett svart komedie som «Life of Brian» ikke er det?

Kanskje det beste er å bruke den vitenskapelige metoden av eliminering. Man kan ikke med sikkerhet si hva religionskritikk er, men man kan med sikkerhet definere hva den ikke er. Umenneskeliggjøring og svartmaling av muslimer som en folkegruppe for eksempel er ikke religionskritikk. Det å spre rundt seg konspirasjonsteorier om at muslimer skal ta over Europa er heller ikke det.

Jeg håper så inderlig at 22. juli var siste gang høyreekstreme klarte å skade og drepe noen i Norge. Samtidig frykter jeg at så lenge vi ikke klarer å finne en riktig vei til å kunne diskutere religion på en balansert måte, blir islam misbrukt for å mate høyreekstreme krefter og øke skepsis til muslimer. Det er skremmende og alvorlig.

mina_bai@hotmail.com

Lars Gule, Eivor Oftestad, Mina Bai, Anne Kalvig og Helene Næss skriver om religion i Klassekampen hver torsdag.

Artikkelen er oppdatert: 26. september 2018 kl. 08.30