Klassekampen.no
Torsdag 26. juli 2018
MORO: Sesong 2 av «Glow» stikker kanskje ikke så dypt som den lover. Men artig er den. FOTO: NETFLIX
Glorete, men gøy
Treffer tidskoloritt- spikeren på hodet.

serie

«Glow»

(USA, 2017)

Av: Liz Flahive, Carly Mensch.

Med: Alison Brie, Marc Maron, Betty Gilpin, Sydelle Noel, Britt Baron, Britney Young, Kate Nash m.fl.

Episodelengde: 35 min.

Antall episoder: 10.

Tilgjengelig på Netflix

KOMMENTAR

I dagens Twitter-drevne og metoo-lydhøre verden blir omtale og fremstilling av så vel kvinner som kvinnelige rollefigurer nøye fulgt. Så at en tv-serie om kvinnelig fribryting, med lettkledde kropper på alle bauger og kanter, må trå varsomt, er klart. Noe som trolig er én av grunnene til at Netflix-serien «Glow» har fått mye oppmerksomhet i amerikanske medier.

Nå som sesong 2 er sluppet, skrives det ekstra mye. Og særlig spørres det om ikke serien bare en fordekt oppliving av gamle dagers tingliggjøring av kvinner? Siden «Glow» ikke er særlig kjent her til lands, tar vi en titt på den her – og begynner med begynnelsen.

Helt fra starten hadde skaperne av «Glow» som mål å utforske hvorvidt en historie om «den originale» fribrytings-tv-serien, også kalt «Glow», som det ble vist 104 episoder av fra 1986 til 1989, kunne finne en akseptabel form på skildringen av kvinner i skjæringspunktet mellom underholdning og utnyttelse. Siden denne utforskningen bakes inn i plottet til nye Glow, og tidvis danner utgangspunkt for dialog og handling, antar utforskningen en lite vitenskapelig, mer folkelig form.

Men før vi forsvinner inn i materien: noen forklarende ord. «Glow» står for Gorgeous Ladies Of Wrestling og dramatiserer altså tilblivelsen og innspillingen av det (svært) amerikanske tv-showet fra 1980-tallet.

Historien dreies også rundt Ruth Wilson (Alison Brie) og hennes jakt på jobb og tilgivelse. Ruth er arbeidsledig, blakk og full av selvforakt, så når det viser seg at en audition hun har møtt opp til, likevel ikke er for en «skikkelig» film eller tv-serie, men for et udefinert «kvinnefribrytingsopplegg», sier desperasjonen hennes ja til å være med videre.

Tradisjonen tro for «mot alle odds»-historier, setter regissøren av det uferdige prosjektet (en vidunderlig ufyselig Marc Maron), sammen en uryddig og uskikket gjeng, som på kun kort tid må lære seg å kvele, kaste, slå og sparke hverandre rundt i ringen. Uten kvalifisert trener, uten skikkelige kostymer, uten penger. Hvordan skal det gå?

Første sesong av «Glow» er en glattpolert klisjé av en tv-serie, og plottets generelle struktur skiller seg lite fra andre underdog-historier. Interne stridigheter, en kokainavhengig produsent, sex og sjalusi, en endeløs jakt på penger – og damenes stadig mer uttalte skepsis til hvordan de blir fremstilt – føyer seg smidig inn i den dramaturgiske formelen.

Men serien byr også på vittig og skarp dialog, fremført av skuespillere som lyser av spilleglede, og handlingen får gang på gang et løft fra imponerende smarte musikkvalg. (Perry Comos «Magic Moments» blir aldri den samme igjen.) «Glow» treffer dessuten tidskolorittspikeren på hodet og sniker også inn noen små overraskelser innimellom.

Det annonserte oppgjøret med underholdningsverdenens mørkere sider blir imidlertid ikke tatt. Ikke virkelig. Men noen få og små forsøk på å se bruken av nedverdigende kjønns- og rasestereotypier fra flere sider, får vi da. Og de er såpass vel gjennomført at om man har lyst, har man absolutt lov til å like «Glow». Og til å tro på ryktene om at sesong 2 dykker dypere.

film@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 26. september 2018 kl. 08.30