Torsdag 26. juli 2018
IKKE AKADEMISK: Professor Jens Saugstad mener mangfoldskravet bryter med akademiske standarder. – Følger jeg akademiske prosedyrer, skal jeg kunne fri meg fra min maktposisjon som norsk og mann, sier han.
• Filosofiprofessor reagerer på kravet om mer mangfoldig pensum n Sosilogifaget har lyttet til studentkrav
– Oser identitetspolitikk
Filosofiprofessor Jens Saugstad mener kravet om å få flere ikke-vestlige tenkere inn på pensum vitner om en mistillit til akademikeres evne til selvrefleksjon.

akademia

– For meg oser tesen om «avkolonisering» av høyere utdanning av identitetspolitikk. Ideen om at man må få inn mange flere stemmer på pensumlistene, bryter med prinsippet om faglighet og er i strid med hele tanken om akademia.

Det sier professor i filosofi, Jens Saugstad, ved Universitetet i Oslo.Lørdag skrev Klassekampen at Studentene og Akademikernes Hjelpefond (SAIH) oppfordrer landets utdanningsinstitusjoner til å få inn flere tekster av ikke-vestlige akademikere på pensum.

En såkalt avkolonisering av akademia, som de tar til orde for, har til hensikt å motvirke en ensidig vestlig kunnskapsforståelse.

Fakta

Mangfold i akademia:

• Debatten rundt avkolonisering av akademia har nådd Norge.

• Studentene og Akademikernes Hjelpefond (SAIH) har blant annet tatt til orde for mer mangfoldig pensum i høyere utdanning.

• Sosiologistudiet ved Universitetet i Oslo har allerede satt ikke-vestlige tenkere som Frantz Fanon, Edward Said og W.E.B. de Bois på pensum i faget «Sosiologiens klassikere».

Mer enn identitet

Saugstad har medansvar for examen philosophicum ved Universitetet i Oslo, et fellesfag for alle studieretninger. Han understreker at han ikke uttaler seg på vegne av faget filosofi eller instituttet, men på egne vegne når han reagerer på SAIH utsagn.

– De sier at alle er farget av hvor man kommer fra og mener nok at det former arbeidet og meningene våre på et så grunnleggende vis at vi ikke kan fri oss fra vår identitet.

Det stemmer at alle har en lokal identitet, sier han, men:

– Jeg er for eksempel en norsk hvit mann, men følger jeg de akademiske prosedyrene for meningsutvikling og anvender fagets målestokker på riktig måte, skal jeg kunne fri meg fra den maktposisjonen som min identitet representerer. Jeg vil da komme frem til noe allmenngyldig og universelt. Det er selve poenget med filosofi og vitenskap.

Kritikken av vestlig pensum er i utgangspunktet myntet på områdestudier som Afrika- eller Midt­østen-studier, og Saugstad mener at overføringen til andre fag er dårlig begrunnet.

– Kritikken mot filosofi virker på meg ganske misforstått, sier professoren.

I lørdagsavisa kritiserte forsker Meera Sabaratnam filosofene for ikke å vektlegge påvirkningen asiatisk og arabisk filosofi har hatt på europeiske filosofer.

– Filosofihistorie er ikke et fag som skal kartlegge denne påvirkningen. Filosofihistorie er et misvisende navn, for vi er ikke et historiefag. Vi er interessert i filosofene fordi de kan si oss noe viktig i dag.

– Det må du forklare?

– For oss er Aristoteles og Platon egentlig som samtidige å regne. Hvor de fikk tankene sine fra, hører til andre fag, som idéhistorie. Det diskuteres for eksempel om Platon trodde på sjelevandring, men om en slik tro kom fra indisk filosofi, er irrelevant.

– Hvorfor irrelevant?

– Fordi vi er interessert i filsofenes argumenter, om de er forpliktende i dag – ikke primært hvordan synspunktene deres har oppstått.

– I strid med akademia

Filosofiprofessoren hevder krtikken er inspirert av såkalt afro-karibisk filosofi, som, ifølge ham, har en tese om at moderniteten er uløselig knyttet til et rasistisk og kolonialistisk idésyn.

– Dette er en kontroversiell tese, som jeg ikke tror er riktig. Det er riktig at vi kan finne uttalelser fra store europeiske filosofer som var rasistiske og kolonialistiske, men det er ikke dermed sagt at disse er uttrykk for kjernen i deres filosofi.

Saugstad forsker på nytolkninger av den tyske filosofen Immanuel Kant (1724-1804).

– Kant hadde rasistiske uttalelser, særlig i en tidlig fase. Han var også mannssjåvinist, men hvor sentralt dette er i hans tenkning, er omdiskutert. Mange tolker uttalelsene som utslag av kulturelle fordommer. Uansett er dette slagg som har blitt renset ut av filosofifaget selv, og disse meningene er ikke blitt stående som det vi forstår med et kantiansk verdisyn i dag.

– Hva med kravet om mer mangfold på pensum?

– Det er ikke noe galt med mangfold. Men begrunnelsen springer ut av forestillingen om at man bare kan skape balanse og kunnskap ved å inkludere mange ulike perspektiver. Det er en mistillit til akademias evne til selvkorreksjon. Dette er det mest problematiske med SAIHs kritikk av det de kaller «en ensidig vestlig kunnskapsforståelse».

Sosiologi-institutt endrer

Kunnskapsdepartmentet ønsker debatten velkommen.

«Pensumlistene bør gjenspeile at vi lever i en globalisert verden. Fagkritikk og faglig fornyelse er en integrert del av akademia og det er naturlig at det kommer nye perspektiver til», skriver statssekretær Rebekka Borsch (V) via sin kommunikasjonsrådgiver.

Borsch understreker samtidig at vi har akademisk frihet og at institusjonene styrer fagenes innhold selv.

Sosiologiutdanningen ved Universitet i Oslo har allerede begynt en prosess for mer mangfold.

I faget «Sosiologiens klassikere og det moderne samfunn» har antall tekster fra klassikeren Max Weber blitt redusert, mens tekster av palestinsk-amerikanske Edward Said, kjent for klassikeren «Orientalismen», den Martinique-fødte franske filosofen Frantz Fanon, og boka «The Souls of Black Folk» (1903) av den afrikansk-amerikanske sosiologen W.E.B De Bois er satt på pensum.

I tillegg vurderes tekster av den arabiske filosofen Ibn Khaldun.

Ansvarlig for teoriemnet på bachelornivå, Inger Furseth, forklarer at endringene har skjedd som følge av naturlige omstruktureringer og nyansettelser, men også som følge av ønsker fra studenter.

– Spesielt fra studentene og fra masterstudenter som leder seminargruppene, har det kommet etterlysninger om flere perspektiver i pensum, forteller Furseth.

Vitenskapelig kvalitet

Undervisningsleder ved statsvitenskap på Universitet i Oslo, Tora Skodvin, har ikke reflektert over debatten.

– Jeg kan ikke huske å ha fått noen tilbakemeldinger fra ansatte eller studenter på at de savner tekster fra ikke-vestlige akademikere. For oss er det fullt ut prinsippet om vitenskapelig kvalitet som betyr noe når vi setter sammen pensumlistene.

– Hva tenker du om dette initiativet fra SAIH?

– Hvis det finnes systematiske skjevheter hvor ikke-vestlige forskere ikke blir godt nok representert i akademiske tidsskrifter, så er det klart at det kan reproduseres i våre pensumlister.

Det er vanskelig å vite om det er slik, og det er vanskelig å vite hva slike skjevheter skyldes, sier Skodvin.

– Det er en gang slik at de beste universitetene ligger i USA, men det er selvfølgelig ikke slik at vi kun henter pensum fra American Political Science Review av den grunn. Jeg er sikker på at de emneansvarlige gjør kloke valg om litteraturen som brukes.

torbjørnn@klassekampen.no

Lørdag 22. februar 2020
Må dagens forfattere selv ta ansvar for markedsføringen? Nei, sier Kaja Kvernbakken, som likevel finner stor glede i å «pushe» debutboka på Instagram.
Fredag 21. februar 2020
– Vi vil ha en eier som satser på journalistikken, sier Joel Jonsson, tillitsvalgt i Hall Media. Polaris og Amedia er i budkamp om det kriserammede konsernet.
Torsdag 20. februar 2020
De siste fem årene er det knapt blitt utgitt diktsamlinger for ungdom. Nå tror flere at trenden kan snu.
Onsdag 19. februar 2020
Resetts søknad om medlemskap i Redaktørforeningen ble avslått etter en «helhetsvurdering». Pressenestor Per Edgar Kokkvold etterlyser en bedre begrunnelse.
Tirsdag 18. februar 2020
Poet og bibliotekar Paal Bjelke Andersen opplever at de «enkle» diktene ikke snakker til ham.
Mandag 17. februar 2020
Kulturrådet har bedt Bylarm om å betale artistene bedre, og samtidig kuttet i støtta til festivalen. – De kveler Bylarms sjel, sier programsjef Joakim Haugland.
Fredag 14. februar 2020
SSB presenterer misvisende besøkstall ved norske teatre, vedgår byrået selv. BI-professor Anne-Britt Gran sier at statistikken skjuler en betydelig markedssvikt.
Torsdag 13. februar 2020
NTB-sjef Sarah Sørheim vil innføre en ny type avtale for levering av nyhetsstoff, der nyhetsbyrået skiller på redaksjonelle medier og andre. Diskriminering, svarer Resett-redaktør Helge Lurås.
Onsdag 12. februar 2020
Da Martin Svedman skrev sin første diktsamling, ville han gjøre den så tilgjengelig som mulig. – Jeg ønsket at den skulle treffe flere enn bare poesi­kjennerne, sier han.
Tirsdag 11. februar 2020
Ifølge Pressens Faglige Utvalg er det innafor presse­etikken å omtale islam som «nazisme» – og å bruke ord som «jødesvin» i humor. – Tilliten til PFU er skadet, sier Anti­rasistisk Senter.