Tirsdag 24. juli 2018
Politisk ulikhet

• For fire år siden tok debatten om økonomisk ulikhet en helt ny vending. Fra å ha vært noe som først og fremst ble diskutert på den politiske venstresida, ble ulikhet ett av de største temaene, i den grad at også aktører på høyresida har uttrykt bekymring for utviklinga. En viktig grunn til det var den franske økonomen Thomas Pikettys bok «Kapitalen i det 21. århundre». Boka er en murstein av dokumentasjon av utviklinga i økonomisk ulikhet. Piketty viser at kapitalen over tid vokser raskere enn både inntekt fra arbeid og produksjon. Han påpeker at etterkrigsperiodens lavere ulikhetsvekst er et unntak – utviklingen nå er mot radikalt økende ulikhet.

• Som Piketty selv sier i intervjuet med ham vi trykker i dag, var en svakhet med boka at han ikke i særlig grad analyserer de politiske trendene som henger sammen med den økonomiske utviklingen. Nå har han sett nærmere på det, og funnene er ikke oppløftende: Samtidig med den eskalerende ulikhetsveksten, har det blitt stadig større sammenheng mellom hva folk stemmer, og utdanningsnivå. En urovekkende side ved dette er at venstresida har fjernet seg fra lavinntekts- og lavutdanningsgruppene. Disse har i stedet i stadig større grad havnet hos ulike typer høyrepopulistiske bevegelser.

• En underliggende årsak er den økonomiske globaliseringen, som har begrenset det politiske handlingsrommet til å sikre likhet og velferd. Når kapitalen er global og lett flyttbar, blir taperne de med lave inntekter og lite utdanning. Venstresidas historiske politiske prosjekt har vært å utjevne makt og økonomisk ulikhet, og sikre velferd for vanlige folk. Om den økonomiske globaliseringen, for eksempel i form av EUs fire friheter, gjør disse målene uoppnåelige, sitter arbeidere igjen med valget mellom en «venstre-» eller «høyreelite». Da velger de kanskje heller en Trump eller en Le Pen. Pikettys svar er en slags alleuropeisk velferdsstat, bygd på europeisk skatteinnkreving. Det er kontroversielt, og vanskelig gjennomførbart. Det som uansett er klart er at en venstreside som ikke kan sørge for sosial utjevning, ikke er liv laga på sikt.

Torsdag 17. januar 2019
• SVs svenske søsterparti Vänsterpartiet vil fredag stemme avholdende og dermed gi parlamentarisk grunnlag for en ny regjering utgått av Socialdemokraterna og Miljöpartiet med Stefan Löfven som statsminister. Den nye regjeringen går svært...
Onsdag 16. januar 2019
• Både Sverige og Norge er i ferd med å få nye regjeringer. I Sverige består regjeringsunderlaget av partier som tradisjonelt har stått langt fra hverandre. I Norge er det ikke et samarbeid over blokk­grensene, men partiene som har...
Tirsdag 15. januar 2019
• Det er flere år siden vi i Klassekampen for første gang fikk høre at folk i norske helse- og omsorgs­institusjoner var organisert som selvstendig næringsdrivende. Vi har siden skrevet flere saker om de nye organisasjonsformene, hvor ganske...
Mandag 14. januar 2019
• I går kveld var det ugjenkallelig slutt. Klokka ni ble de siste gjestene husjet ut av Nasjonalgalleriet på Tullinløkka i Oslo. Museet har holdt åpent i 138 år, men føyer seg nå inn i rekken av norske praktbygg som er blitt tømt og forlatt...
Lørdag 12. januar 2019
• Senterpartiet går forbi Fremskrittspartiet og blir Norges tredje største parti på både TV 2s og Klassekampens parti­barometre. Det viser at velgerne slutter opp om partiet alle snakker om for tida, selv om partileder Trygve Slagsvold Vedum...
Fredag 11. januar 2019
• Det er i ferd med å oppstå et flertall i det britiske parlamentet som styrer mot at Storbritannia forblir i EU til tross for det klare folkeavstemningsresultatet. To ganger i løpet av den siste uka har statsminister Theresa May tapt...
Torsdag 10. januar 2019
• Står den norske staten på randen av økonomisk kollaps? Det kan man lett få inntrykk av dersom man lytter på radio eller leser aviser. I sin nyttårstale oppfordret statsministeren nordmenn til å få flere barn for å redde velferdsstaten.
Onsdag 9. januar 2019
• VGs Anders Giæver fortsatte i går avisas kampanje for å diskreditere Klassekampens saker om norske eliter. Utgangspunktet for kommentaren er vårt intervju med Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum i romjula, hvor vi omtaler ham som anføreren for...
Tirsdag 8. januar 2019
• Samtidig som 200 ansatte i Folkehelseinstituttet har mistet jobben siden 2015, har antall ledere økt fra 71 til 84. Det kom fram i Dagsavisens sak fra forrige uke om regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, som også...
Mandag 7. januar 2019
• Lista skal ligge høyt for hva folkevalgte skal tåle av kritikk og satire. Og jo mer makt man besitter, desto sterkere blir det offentlige søkelyset. For enkelte politikere er likevel belastningen ved å være i offentligheten urimelig høy.