Mandag 23. juli 2018
MORSKAPET: Til høsten kommer det en rekke bøker som skildrer erfaringene av å sette et annet menneske til verden. Her fra et helsesenter i Malawi. 8Foto: Marte Christensen, 8NTB scanpix
Kjersti Skomsvold, Mikkel Bugge, Heidi Furre, Monica Isakstuen, Inger Bråtveit. Alle har skrevet om barsel:
Barselromanene kommer
Undersak

Se også opp for disse i høst:

• Trude Marstein: «Så mye hadde jeg». Marstein har allerede fått strålende kritikker for denne romanen om et familiedrama utspilt over 50 år.

• Lena Andersson: «Sveas sønn». Forfatteren av «Rettsstridig forføyning» har fått strålende kritikker i Sverige for denne. Den utkommer i norsk oversettelse på Gyldendal.

• Lars Saabye Christensen: «Byens spor – Maj». Del to av Saabye Christensens trilogi om Fagerborg og Oslo.

• Simon Stranger: «Leksikon om lys og mørke». Stranger oppdaget at han og kona bodde i huset der Rinnanbanden holdt til, og med en rekke nedslag i Henry Rinnans liv spenner romanen over et helt århundre.

• Birger Emmanuelsen: «Jeg skal beskytte deg». En far i Oslo følger et terrorangrep i Paris.

• Niels Chr. Moe-Repstad: «De vakre hvite draperiene». En barokk utgivelse fra poeten som ble nominert til både Brageprisen og Kritikerprisen for «Wunderkammer».

• Kristine Næss: «Mens jeg husker det». Om forfatteren Ingeborg, som hadde suksess med en roman for ti år siden, men som nå jobber deltid i et bemanningsbyrå.

• Hanne Ørstavik: «Jeg drømte at alle bøkene mine sto i kjøleskap». Ørstavik er aktuell med personlige essays, foredrag og artikler.

• Nikolaj Frobenius: «Kongonotatene». Om en ung forfatter som reiser til Kongo for å skrive manus til en spillefilm om saken mot Joshua French og Tjostolv Moland.

• Erlend Loe: «Dyrene i Afrika». Fem enkeltpersoner gjennomgår en radikaliseringsprosess og bryter med sine borgerlige liv for å bli aktivister.

• Vigdis Hjorth: «Lærerinnens sang». Om en overeksponert kvinne. Hun går med på å bidra til et kunstprosjekt, som innebærer at hun blir filmet hjemme.

• Sumaya Jirde Ali: «Melanin hvitere enn blekemiddel». Allerede året etter debuten kommer en ny diktsamling, denne gangen utgitt på Aschehoug.

• Ragnar Hovland: «Mørk sommar». Om bygdebokforfatteren Matteus Olstad, som vikles inn i en mordsak i bygda han skriver om.

• Jon Michelet: «En sjøens helt. Krigerens hjemkomst». Michelet rakk akkurat å fullføre diktsamlingen før han døde i vår. Siste bind om krigsseilerne.

• Ruth Lillegraven: «Alt er mitt». Den prisbelønnede poeten har skrevet sin første kriminalroman – en psykologisk thriller med politiske undertoner.

Monica Isakstuen
Ingen Bråtveit
Mikkel Bugge
Heidi Furre
TILBAKE: Kjersti Annesdatter Skomsvolds roman «Barnet» kommer ut i august og er den første romanen hennes på fire år. Foto: Anniken C. Mohr
Sting i underlivet, ømme brystvorter, identitetstap og kjærlighet. Påfallende mange av høstens romaner kretser rundt det å sette et annet menneske til verden.

BØKER

Den amerikanske forfatteren Maggie Nelson, som selv skriver inngående om graviditet og fødsel i «Argonautene», har beskrevet hvor vanskelig det var å finne bøker som fortalte om den gravide eller fødende kvinnen fra et førstepersonsperspektiv.

Da hun selv gikk gravid, gikk hun på systematisk jakt i sin egen rikholdige bokhylle og ble forbløffet over hvor lite hun fant. Til slutt satt hun igjen med en liten håndfull tynne titler. Alle var poesi.

I vår fulgte Klassekampens skribent Silje Bekeng-Flemmen opp etterlysningen. I et essay i Bokmagasinet skrev hun om hvor vanskelig det var å finne god samtidslitteratur om det som sies å være blant menneskets største opplevelser. Hvorfor er litteraturen om dette så mangelfull, spurte hun. Merkelig nok er det som om årets bokhøst gir svar på tiltale.

– Jeg leste essayet i Klassekampen i vår og tenkte bare: Hold ut! Det kommer snart!

Heidi Furre ler litt i telefonen. I bakgrunnen høres stemmen fra en toåring med sommerferie, og utgivelsen av romanen «Dyret» er bare et par måneder unna. Med graviditet som omdreiningspunkt, kretser romanen rundt den gradvise og til tider kritiske forvandlingen man gjennomgår etter hvert som fosteret vokser på innsida.

Fakta

Romaner om nytt liv:

• Mikkel Bugge (f. 1978) kommer med romanen «Du er ny» seinere i juli. Etter kort tid i et forhold blir en kvinne gravid, og en eksistensiell prosess utløses i henne.

• Kjersti Annesdatter Skomsvold (f. 1979) kommer med romanen «Barnet» i august. En realistisk kjærlighetsroman om barn og samliv, skrevet til barnet, med barnet på armen.

• Heidi Furre (f. 1986) kommer med romanen «Dyret» i september. Fortalt fra en gravid kvinnes perspektiv sier romanen noe om den personlige krisa man kan gjennomgå i prosessen.

• Monica Isakstuen (f. 1976) kommer med romanen «Rase», også i september. Her handler det om nytt liv som formes, nye forhold, nye barn og nytt hus, og et til tider rasende jeg.

• Inger Bråtveit (f. 1978) kommer med romanen «Dette er også vatn» i oktober. En essayistisk og skjønnlitterær roman som også kretser om barsellivet.

– Den første gangen jeg var gravid, syntes jeg alt var spennende. Jeg hadde et behov for å lese masse bøker om det, på å finne en slags bekreftelse i litteraturen. Og det finnes massevis av faglitteratur, og en del bøker om alt det slitsomme ved det. Så finnes det magasiner som Babydrøm på den andre siden. Men jeg fant egentlig ikke den romanen jeg hadde lyst til å lese, som favner det komplekse i det, det forferdelige og fantastiske.

Dermed skrev hun sin egen, som hun har brukt to år på.

Furres roman er ikke den eneste av høstens bøker som er innom samme tematikk. Påfallende mange av de mest markante stemmene fra samme generasjon er denne høsten klare med bøker der de både kroppslige og eksistensielle aspektene ved det nye morskapet fungerer som et omdreiningspunkt: Mikkel Bugge, Monica Isakstuen, Kjersti Annesdatter Skomsvold, Inger Bråtveit og altså Heidi Furre. Edvard Hoems roman av høsten om tippoldemora, «Jordmor på jorda», rommer også flere heftige fødselshistorier.

Det allmennmenneskelige

På oversattlista finner vi også beslektede romaner. Meksikanske Valeria Luisellis «De vektløse» skriver om en ung mor i Mexico City. Med et slags motsatt fortegn finner vi amerikanske Sheila Hetis «Morskap», som leter etter svar på om hun vil ha barn eller ikke og konkluderer med at hun velger det bort.

At det finnes lesere som ønsker seg skjønnlitteratur som tematiserer graviditet og barsel, synes klart. I fjor ble poeten Kristin Storrustens diktsamling «Barsel» en plutselig og overraskende salgssuksess, som bare få uker etter utgivelse måtte bestilles i nytt opplag.

Og hos poeten beskrives det samme savnet som Furre beskriver: «Jeg griner og leter etter bekreftelse / noe i verdenslitteraturen som forklarer meg / I filmene, hos de store poetene», skriver Storrusten.

Spørsmålet som gjenstår å se, er om lesningene av høstens barselromaner vil løftes opp på et allmennmenneskelig nivå, eller om de reduseres til en form for nyttelitteratur for en gravid målgruppe, sier Vinduet-redaktør Maria Horvei.

– Morserfaringen er jo et allmennmenneskelig kjernespørsmål som har vært undertematisert i litteraturen. Så det er ikke unaturlig at vi plutselig ser en bølge av bøker om det. Men måten vi snakker om det tidlige morskapet på, har ikke alltid tatt høyde for det allmennmenneskelige og eksistensielle ved erfaringen.

At det nettopp er nå barselbøkene kommer, er kanskje ikke tilfeldig, mener Horvei.

– Vi lever i en tid der framtidsutsiktene er usikre, der vi ikke vet hva vi etterlater framtidige generasjoner. Samtidig er velferdsstaten under politisk, sosialt og økonomisk press. Kombinert med at terskelen for å behandle hverdagslige tema litterært er ganske lav, så treffer dette kanskje den kollektive psyken ganske godt. Barseltida kan bli et slags litterært brennpunkt for vår kollektive angst og for den historiske tida vi lever i, sier redaktøren.

Også på Litteraturhuset i Oslo har de lagt merke til opphopningen av romaner som skildrer erfaringene av å sette et annet menneske til verden.

Programsjef Andreas Delsett har allerede booket Kjersti Annesdatter Skomsvold og Mikkel Bugge til et arrangement om barsel i litteraturen. Og Monica Isakstuen har allerede vært på programmet under en av sommerens snikkikkposter. Av høstens bøker Delsett så langt har lest, sier han det er påfallende hvor forskjellige de er. Likevel ser de eksistensielle dimensjonene ved å få barn ut til å stå sterkt.

– Vi vet at det i denne generasjonen er en tendens til at man er villig til å skrive om sammenhenger mellom kropp, samfunn og politikk og at man gjør dette med større letthet enn generasjonen før dem. Og når disse forfatterne da selv får barn og våger å behandle det litterært, er det kanskje ikke så rart at det skjer interessante ting, sier han.

Delsett ser ikke bort fra at det er ytre, økonomiske årsaker til at barsellitteraturen nå melder seg i bokhøsten.

– Det er jo slik at vi både har en forfatterøkonomi og en fødselspolitikk som bidrar til at forfattere kan skrive også etter at de får barn. Hadde ikke ordningene gitt denne muligheten, ville vi heller ikke fått denne litteraturen, tror programsjefen.

På lista over høstens romaner er det også en mannlig forfatter som har gitt seg i kast med å skrive en førstepersonsfortelling om graviditet og fødsel. Det er ikke uten risiko, men Mikkel Bugge lykkes, sier Delsett, som har sniklest romanen «Du er ny», som utkommer seinere i juli.

Et perfekt materiale

– Jeg mener jo livsbegynnelsen på mange måter er et perfekt materiale for litteratur, sier Mikkel Bugge selv.

– Når man leser sakprosa om denne tida i livet, så er det ofte veldig deskriptivt, med instruksjoner og lister om hva som skal skje når. Men så ligger det også et vell av eksistensielle, psykiske, evolusjonære følelser der. Og vi lever i en tid hvor vi får barn så seint, hvor vi er så bevisste og forberedte, slik at følelsene våre ikke bare knytter seg til overlevelse, men til så mye mer. Vi setter barn til en verden som er i stor forandring. Hvordan skal vi forberede oss på det?

Egentlig er det litt uforståelig at litteraturen har vært så mye mer opptatt av å skrive om døden enn av fødselsøyeblikket og livets begynnelse, mener Bugge.

– Det er jo nesten mer mystisk at vi i det hele tatt eksisterer, i slike korte blaff av universet, enn at vi dør. Og fødselen og livets begynnelse er like uforutsigbart og ukontrollerbart.

– Det er veldig mange mennesker som har denne erfaringen, men samtidig er vi inne i det så kort, og etterpå fortrenger vi det. Forfatterne som skriver om det er kanskje litt som astronauter som går inn i denne galaksen og undersøker den på vegne av dem som står utenfor. Jeg tror det har en veldig stor verdi.

– Finnes når man leter

Monica Isakstuens roman av høsten har fått tittelen «Rase».

Hvordan man skal håndtere invasjonen av livet og oppgivelsen av selvet som morskapet medfører, frustrasjonen og hverdagshåpløsheten, er temaet for romanen.

Hun har skrevet om morskap og småbarnsliv før, blant annet i «Vær snill med dyrene», som vant Brageprisen. Men egentlig handler den siste boka hennes vel så mye om identitet, skriver hun til Klassekampen.

«Jeg føler ikke at jeg besvarer noe behov eller en trend. Jeg har sirklet rundt de samme temaene siden 2010, egentlig. Ikke utelukkende fødsel og barsel og barn, men like mye roller, biologi og spørsmålet om hvordan handlinger står i forhold til holdninger», skriver hun.

– Kjenner du deg igjen i at morskapet, babylivet og småbarnslivet har vært et underdekt emne i samtidslitteraturen?

«Ikke umiddelbart, nei. Kanskje har jeg vært heldig? Nærmest tilfeldig, eller ved hjelp av veldig gode tipsere, har jeg snublet over Rachel Cusk, Jenny Offill, Josefin Olevik, Sarah Ruhl, Katie Roiphe og andre forfattere som skriver eksepsjonelt godt om erfaringer med både å få barn og ha barn, være familie i alle mulige former. Trude Marstein og Hanne Ørstavik har jo også skrevet både varmt og fryktinngytende om dette, kanskje særlig i deres tidlige utgivelser. Litteraturen finnes der når jeg leter, har vært min erfaring.»

Ville ikke skrive om det

For Kjersti Skomsvold har det nærmest vært motsatt. Hun har bevisst unnlatt å lete.

– Det å få barn var så sterkt og overveldende at jeg ikke følte noe behov for å lese om andres erfaring da. Dessuten hadde jeg knapt tid og krefter til å lese, og den lille tida jeg hadde, brukte jeg på å skrive, sier hun.

For Skomsvold handler ikke gjenkjennelse nødvendigvis om tematikk, men om språk og følelsesmessig berøring.

– Angsten og uroen som jeg noen ganger følte på, for eksempel, kan man jo like gjerne gå til Kafka for å finne gjenkjennelse i. Når det er sagt – nå som jeg er ferdig med både barsel og bok, begynner jeg kanskje å bli klar for å lese om andres erfaringer rundt det å få barn.

Egentlig var meningen også å unngå å skrive om barsellivet, forteller Skomsvold.

– Det var ikke planen at det var dette jeg skulle skrive om, ikke i det hele tatt. Jeg tenkte tvert imot: Dette kan jeg ikke skrive om. Men da er det jo nettopp det jeg må, sier Skomsvold.

Hun ler litt. «Barnet» utkommer i august, og er den første romanen hennes på fire år.

– Er du litt ambivalent til at din egen roman kommer midt i en bølge av andre såkalte barselromaner?

– Nei da. Det er egentlig litt morsomt, for da jeg debuterte havnet jeg også midt i en sånn tendensbølge. Da het det at nå skriver de unge om de gamle. Men etter at bøkene hadde kommet ut og folk fikk lest dem, så ble det jo klart at bøkene var svært ulike og kanskje ikke hadde så mye til felles likevel. Sånn tror jeg det vil være nå også. Nå som vi gamle har begynt å skrive om babyer.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Tirsdag 25. juni 2019
Dagbladet fjerner sin faste kulturspalte fra papiravisa. – Det er mulig tv og podkast kommuniserer dette stoffet bedre enn tekst, sier sjef­redaktør Alexandra Beverfjord.
Mandag 24. juni 2019
Norsk Presseforbund frykter at dokumentarserier som «Helene sjekker inn» blir tilnærmet umulig å lage dersom Helsedepartementets forslag til ny veileder for filming på sykehus blir vedtatt.
Lørdag 22. juni 2019
Det er ikke Nasjonalmuseets oppgave å bygge opp en privat kunstsamling, sier Aros-direktør Erling Høyersten. Han kaller avtalen med Fredriksen-søstrene «betenkelig».
Fredag 21. juni 2019
Mens nyhetsreportere var opptatt av selve hendelses­forløpet, ga kulturjournalistikken et mer fortolkende og nyansert perspektiv på Paris-terroren i 2015, viser svensk rapport.
Torsdag 20. juni 2019
NFFO-leder Arne Vestbø mener det er greit at forfattere forhandler fram høyere royalty på egne vegne. – Selvskudd fra foreningen, hevder sakprosaforfatter.
Onsdag 19. juni 2019
Unni Lindell fikk romanroyalty da hun ga ut sak­prosabok hos Aschehoug. Forlaget avviser at forfatteren har fått en spesialavtale.
Tirsdag 18. juni 2019
Resett har fått kritikk fra Høyre-topper for å slippe til hatefulle ytringer. Men ifølge en ny undersøkelse har velgerne på høyresida stor tillit til det islam­kritiske nettstedet.
Mandag 17. juni 2019
Den tyske journalisten Kai Strittmatter er sjokkert over debatten rundt «Ways of Seeing». – Eit lærestykke om trugsmål mot demokratiet, meiner han.
Lørdag 15. juni 2019
For å ta makt fra modernistene vil Odd Nerdrum dele opp kunsthistorie-faget i to strengt atskilte retninger: en kantiansk og en aristotelisk retning. Men først åpner han utstilling i Vesterålen.
Fredag 14. juni 2019
Eidsvoll Ullensaker Blad vurderer å komme ut færre dager i uka for å overleve Amedias varslede prishopp på distribusjon av avisa. Amedia svarer med å øke prisen ytterligere.