Klassekampen.no
Lørdag 21. juli 2018
Postmoderne Donald.
Drømmescenario

Mens kommentatorer, forskere og annet rask har diskutert om Trump er en høyrepopulist eller bare først og fremst narsissist, har det i lys av den siste ukes hendelser blitt klart at vi har latt samfunnsviterne svare der humanistene burde blitt spurt. For det har vel bare blitt tydeligere og tydeligere at Trump først og fremst er et postmoderne fenomen.

Trump forholder seg lekende lett til virkeligheten, og har lykkes godt med å utvide rommet for hva som er å regne for sannhet og hva som er å regne som fake news. Den gjentatte kommenteringen av egen tekst og tale, trekker hele hans persona inn i metafiksjonen og reflekterer på denne måten selvopptattheten som kjennetegner den postmoderne tilstand.

I likhet med andre post­modernister tar også Trump avstand fra de store fortellingene i vår tid (for eksempel et anstrengt forhold mellom Russland og USA), og konstruerer nye fortellinger: «The meeting between President Putin and myself was a great success, except in the Fake News Media!»

Denne uka kan sågar leses i dekonstruksjonens tegn, hvor det sentrale er å finne motsetninger mellom helheten forfatteren (eller i dette tilfellet presidenten) fremmer og det teksten (Twitter-meldinger og pressekonferanseuttalelser) faktisk uttrykker. I don’t see any reason why this would, or wouldn’t, make sense. Gjennom kampanjen #NotMyPresident fikk også surrealismen en svingom i manesjen. «Dette er ikke en pipe», skrev René Magritte under en tegning av en pipe. Amerikanere twitrer historier om Trump akkompagnert av meldingen om at dette ikke er deres president. Men selv om Donald ikke er en pipe, er han vel alle amerikaneres president, eller?

Jeg for min del venter bare på at det hele skal bli avslørt. Se for deg følgende (drømme)scenario: Du slår på fjernsynet eller radioen, eller mobilen sender deg pushvarsler, i alle kanaler er det bare én nyhet som gjelder: En hittil ukjent kunstner går på scenen foran et samlet pressekorps og annonserer at det hele har vært et kunststykke:

Hele Trumps politiske karriere har vært en postmodernistisk performance uten sidestykke, orkestret av et kunstnerkollektiv som vil rette en ramsalt kritikk mot postmodernismen. Forestillingen er nå over. Men dette ville kanskje vært for absurd til å være sant, wouldn’t it? Or would it?

astrid.rambol@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 25. september 2018 kl. 15.33