Lørdag 21. juli 2018
EN SEIER: Studentfeiring ved University of Cape Town i det statuen av den britiske imperialisten og gruvemagnaten Cecil Rhodes blir fjernet 9. april, 2015. Rhodes Must Fall-kampanjen i Sør-Afrika ble et startskudd for en ny debatt om avkolonisering av akademia. 8FOTO: RODGER BOSCH, AFP/NTB SCANPIX
Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond vil ha større perspektivmangfold i universitetenes pensumlister.
Ønsker flere stemmer
Beathe Øgård
Pensumlister ved norske universiteter har stadig en overvekt av tekster skrevet av vestlige forskere. Studenter og akademikere tar nå til orde for å «avkolonisere» landets utdanningsinstitusjoner.

Akademia

Får en student i Afrika-studier tilstrekkelig kunnskap om sitt studieområde dersom det knapt finnes en tekst av en afrikansk akademiker på pensumlisten? Og hva går en student i utviklingsstudier glipp av dersom majoriteten av tekstene hun leser er skrevet av vestlige menn?

Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) mener pensum og undervisning ved norske universiteter og høyskoler bør bli mer mangfoldig – de kaller det «avkolonisering av høyere utdanning».

– Avkolonisering av akademia handler om å synliggjøre de skjeve maktstrukturene som også finnes ved norske utdanningsinstitusjoner, sier leder av SAIH, Beathe Øgård.

Det har vært lite debatt om avkolonisering av høyere utdanning her til lands, men i april vedtok årsmøtet i SAIH en resolusjon hvor det påpekes at det også i Norge bør jobbes for for en mer nyansert kunnskapsformidling.

«Både i pensum, undervisning og forskning er det nødvendig med et mangfold av faglige perspektiver, for å unngå å reprodusere en ensidig vestlig kunnskapsforståelse», heter det i resolusjonen.

Rent spesifikt mener de blant annet at pensum på såkalte områdestudier, som Midtøsten-studier, Latin-Amerika-studier og Afrika-studier, bør ha flere tekster fra forskere og forfattere fra området det undervises om.

Fakta

Mangfold i akademia:

• Rhodes Must Fall-kampanjen har vekket til live en internasjonal debatt om «avkolonisering» av akademia.

• Studentene og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) vil nå ta kampen også i Norge.

• De tar til orde for mer mangfold i høyere utdanning.

• I en resolusjon fra årets årsmøte heter det at «Både i pensum, undervisning og forskning er det nødvendig med et mangfold av faglige perspektiver, for å unngå å reprodusere en ensidig vestlig kunnskapsforståelse»

– Dette er også en debatt som er bredere og bør gjelde flere fag – som statsvitenskap og filosofi, sier Øgård som understreker at det er fagene og universitetene selv som må gjøre jobben.

– Det handler ikke om å nedprioritere vestlige forskere, men om å skape en balanse. Leser man en tekst om Mosambik vil det være forskjell på perspektivet om man er en vestlig hvit mann, eller om man er en forsker fra Mosambik. Man er alle farget av hvor man kommer fra, derfor er bredde og nyanser viktig, sier hun.

Ufortalte historier

Julie Wood var i 2015 ferdig med en bachelorgrad i Afrika-studier ved NTNU i Trondheim. I august begynner hun i jobb som praktikant ved Norges delegasjon til FN i New York. Wood understreker at hun ikke har oversikt over dagens pensumlister, men forklarer at hun som student savnet et større mangfold.

– Jeg hadde flere fag på Afrika-studier hvor det var kun tekster fra akademikere med vestlig bakgrunn. De var ofte gode, men jeg savnet tekster fra tenkere fra afrikanske land, som kanskje kunne gitt meg andre perspektiver.

Hun mener et større mangfold tidlig i utdanningsløpet kunne inspirert til helt annen lesning senere.

– Dette handler ikke om kvotering, men jeg tror akademia kunne tjent på å stille seg selv spørsmålet «Hva annet finnes?» litt oftere.

– Hvorfor er dette viktig?

– For meg handler dette om det nigerianske Chimamanda Ngozi Adichie poengterer i sin TED-talk «The danger of a single story»: Historiene man blir fortalt er ikke nødvendigvis gale, men kan bli problematiske om de får stå alene.

– Vestlige akademikere har noe å bidra med når det kommer til spørsmål knyttet til Afrika, men de er langt fra de eneste og dette bør gjenspeiles i pensum, mener Wood.

Fallet til Rhodes

Debatten om avkolonisering av akademia har dype historiske røtter. Likevel kan en konkret begynnelse for den nye bevegelsen spores tilbake til Sør-Afrika of University of Cape Town 9. april 2015.

Da ble statuen av den britiske imperialisten Cecil Rhodes fjernet med heisekran etter en måned med protester fra både studenter og ansatte ved universitet. Kritikken, som gikk tilbake til 1950-tallet, baserte seg på at statuen ble sett som et symbol på den institusjonaliserte rasismen ved universitetet. Rhodes Must Fall-kampanjen ble etter hvert internasjonal og fikk sine versjoner både i Oxford og Harvard.

– Rhodes Must Fall var et tydelig symboltungt prosjekt og fikk sin avlegger i Fees Must Fall-kampanjen som handlet om kampen mot skolepenger og for universell tilgang til høyere utdanning kjempes. Alt dette henger sammen og er langvarige prosesser som får ulik form i ulike land, sier Øgård i SAIH.

– Også norsk debatt

Meera Sabaratnam er foreleser ved School of Oriental and African Studies (Soas) i London. Hun leder en arbeidsgruppe for avkolonisering ved universitetet og var i juni hovedgjest ved Fredsforskningsinstituttet (Prio) sitt seminar om temaet.

– Avkolonisering av akademia handler for meg om å ta inn over seg hvordan Vestens historiske dominans over verden også begrenser vår forståelse av verden. Denne tenkemåten preger hvordan vi underviser, hva vi underviser og hvordan privilegier fordeles i den akademiske verden, sier forskeren på telefon fra London.

Sabaratnam mener det er to grunner til at avkolonisering er viktig. For det første handler det om akademisk åpenhet og nysgjerrighet.

– Rent intellektuelt handler det om å utfordre våre kunnskapsbegrensninger. Det ligger i vår akademiske plikt å utvide vår kunnskap. For det andre handler det om å gjøre utdanningsinstitusjonene våre mer demokratiske, rettferdige og åpne de opp for alle typer mennesker.

– Du er ansatt ved et britisk universitet med sin særegne britiske koloniale kontekst. Hvordan er dette aktuelt for norske universiteter?

– Dette er også en debatt for Norge. En god idé er å starte med å forsikre seg om en felles forståelse av at Norge også har en kolonial historie. Det må inn i undervisningen, for uten er det vanskelig å starte en fornuftig samtale om dette, mener Sabaratnam.

Sjokolade og kaffe

Det er lenge siden kolonitida, men likevel ligger dens tenkemåter fremdeles lagret i oss, mener Sabaratnam. En avkolonisering av høyere utdanning kan være en måte å forandre dette på. Alle fag trenger å se seg selv i speilet, men hun nevner spesielt tunge fag som historie og filosofi.

– Ser man på pensum i verdenshistorie er det fremdeles mange steder preget av at historien om verden er det samme som historien om Vesten. Når resten av verden blir omtalt er det ofte med en kolonial vinkling og uten forståelse for hvordan alt var sammenflettet.

Hun ser det samme i filo­sofifaget.

– Det undervises utrolig nok fremdeles i vestlig filosofi som om det gikk en rett linje fra de greske filosofer til Machiavelli. Det til tross for alt vi vet i dag om arabisk og asiatisk påvirkning på europeiske filosofer. Europeisk filosofi er også påvirket av slaveopprørene i Karibien.

– Hvordan er dette viktig utover akademia?

– Akademia er bra sted å begynne, men dette handler også om helt hverdagslige ting. Tenk på hverdagsprodukter som kaffe, te og sjokolade. De er blitt koblet mot europeiske nasjoners identitet, men har aldri blitt dyrket i Europa. Det er viktig å ha samtaler også om de dagligdagse tingene.

torbjornn@klassekampen.no

Lørdag 22. februar 2020
Må dagens forfattere selv ta ansvar for markedsføringen? Nei, sier Kaja Kvernbakken, som likevel finner stor glede i å «pushe» debutboka på Instagram.
Fredag 21. februar 2020
– Vi vil ha en eier som satser på journalistikken, sier Joel Jonsson, tillitsvalgt i Hall Media. Polaris og Amedia er i budkamp om det kriserammede konsernet.
Torsdag 20. februar 2020
De siste fem årene er det knapt blitt utgitt diktsamlinger for ungdom. Nå tror flere at trenden kan snu.
Onsdag 19. februar 2020
Resetts søknad om medlemskap i Redaktørforeningen ble avslått etter en «helhetsvurdering». Pressenestor Per Edgar Kokkvold etterlyser en bedre begrunnelse.
Tirsdag 18. februar 2020
Poet og bibliotekar Paal Bjelke Andersen opplever at de «enkle» diktene ikke snakker til ham.
Mandag 17. februar 2020
Kulturrådet har bedt Bylarm om å betale artistene bedre, og samtidig kuttet i støtta til festivalen. – De kveler Bylarms sjel, sier programsjef Joakim Haugland.
Fredag 14. februar 2020
SSB presenterer misvisende besøkstall ved norske teatre, vedgår byrået selv. BI-professor Anne-Britt Gran sier at statistikken skjuler en betydelig markedssvikt.
Torsdag 13. februar 2020
NTB-sjef Sarah Sørheim vil innføre en ny type avtale for levering av nyhetsstoff, der nyhetsbyrået skiller på redaksjonelle medier og andre. Diskriminering, svarer Resett-redaktør Helge Lurås.
Onsdag 12. februar 2020
Da Martin Svedman skrev sin første diktsamling, ville han gjøre den så tilgjengelig som mulig. – Jeg ønsket at den skulle treffe flere enn bare poesi­kjennerne, sier han.
Tirsdag 11. februar 2020
Ifølge Pressens Faglige Utvalg er det innafor presse­etikken å omtale islam som «nazisme» – og å bruke ord som «jødesvin» i humor. – Tilliten til PFU er skadet, sier Anti­rasistisk Senter.