Klassekampen.no
Fredag 20. juli 2018
Nordmenn spiser for mye kjøtt, og må politisk styres til å slutte med det.
Vi griller kloden

Eventyrsommeren i sør holder på å bli til et mareritt. Etter to og en halv måned mer eller mindre uten regn er skogbrannfaren enorm. Grunnvannstanden er rekordlav. Strømprisene øker. Avlingene svis bort. For hver eneste dag badevannet fortsetter å være fantastisk varmt og solkremen må fram minst to ganger, blir den norske mat-sjølforsyninga dårligere og dårligere. Og for hver eneste dag blir det tydeligere og tydeligere at vi må spise mindre kjøtt.

Varmen har ikke bare konsekvenser for strømprisene og bøndenes avlinger. Mange arter som allerede er truet på grunn av menneskers inngrep i naturen kan få det ekstra hardt i en unormalt varm sommer som dette. Hvordan blir det i framtida med enda større svingninger? De unormale somrene har kommet for å bli, skrev denne avisa på mandag.

Vi kommer til å oppleve ustabilt vær i framtida. Ikke nødvendigvis varme og tørre somre hvert år, men mer ekstremvær i alle ender av skalaen. Det er nok en påminner om at noe må gjøres.

I Norge har vi mer enn doblet kjøttforbruket vårt siden 1950. Det går nesten 80 kilo kjøtt med til hver og en av oss i løpet av et år. Andelen potet og grønnsaker på tallerkenen blir mindre og mindre, og kjøttmengdene øker. Kjøttet har sneket seg inn i hvert eneste av dagens måltider, istedenfor å være en middagskomponent to-tre dager i uka.

Når kjøttforbruket øker, øker også areal- og vannforbruket vårt. Kjøttet vi spiser er bygd av levende dyr som trenger mat og vann. For å lage en kilo storfekjøtt har det gått med over 15.000 liter vann. Til sammenligning krever grønnsaker i snitt 320 liter vann per kilo mat produsert. Når grunnvannet synker og vannmangelen blir større, bør dette få oss til å tenke.

Når jeg har snakket med folk i bransjen, blir utviklinga i kjøttforbruket pekt på som noe som bestemmes av markedet. Markedet, dette ubestemmelige vesenet som oppfattes som en egen organisme som styres perfekt av en slags egen intelligens. Men hvem er det egentlig som er markedet? Det er meg og deg og alle innkjøpene vi må og kan gjøre. Og hvis vi som utgjør markedet virkelig fungerer så bra, hvorfor bombarderes vi av annonser for unyttige ting i alle kanaler? Fordi vi er lettpåvirkelige alle som en, og ser vi en annonse for et kjøttpålegg tilstrekkelig nok ganger, en sjansen stor for at vi strekker oss etter det neste gang vi står foran påleggshylla i butikken. Markedet styres av de med penger, og de som bestemmer reglene for dem med pengene.

Vi nordmenn bruker rekordlite penger på mat i dag. På slutten av 1970-tallet brukte vi over 20 prosent av forbruksutgiftene våre på mat og alkoholfri drikke.

I 2012 var dette tallet under 12 prosent. Inntektene våre har økt mer matvareprisene. Og prisen bøndene får betalt for melk, kjøtt, korn og grønnsaker har falt i den samme perioden, blant annet på grunn av krav fra matindustrien om lavere råvarepriser. Og særlig kjøttprisene er lave. Kjøtt har hatt en mye mindre økning i konsumprisindeks enn andre produkter. Det fører til økt konsum. Prisen er det planeten som betaler – og de norske bøndene, som nå smertelig erfarer hva klimaendringene betyr.

For kjøtt forbruker ikke bare mye vann. Kjøtt har en mye større klima- og miljøbelastning enn grønnsaker. I dag produserer vi kjøtt av ressurser vi kunne brukt til å produsere menneskemat. Og når vi spiser dyr som er fôret opp på mat vi kunne spist selv, går enorme mengder næring og energi til spille. Det økte kjøttforbruket er en rullende snøball som gjør klimaendringene verre, og gjør det vanskeligere for bøndene å lage mat.

For å få ned kjøttforbruket, må markedet styres. Markedet har intelligens som en gjennomsnittlig treåring, og bør virkelig ikke selv få bestemme hva som skal ligge på tallerken. For bøndenes del og for planetens del må markedet styres – ikke av den enkelte forbrukers dårlige samvittighet, men av politiske tiltak.

Det er mange politiske avgjørelser som er vanskelige å ta. Særlig når det nærmer seg et nytt valgår. En avgjørelse om en landbruks- og matpolitikk som stimulerer til et bærekraftig forbruk av kjøtt, fra dyr som produseres på norske naturressurser og ikke på utenlandske soyabønner, burde ikke være en av de vanskelige.

annablix@gmail.com

Øystein Heggdal, Stefan Sundström, Anna Blix og Frans-Jan Parmentier skriver om natur, miljø og landbruk i Klassekampen hver fredag.

Artikkelen er oppdatert: 25. september 2018 kl. 15.35