Fredag 20. juli 2018
• Antall migranter over Middelhavet halvert siden 2017 • Spania åpner opp
Flere flykter vestover
ÅPNE ARMER: Spania har overtatt rollen som største mottaksland for flyktninger. Her vinker den spanske humanitære organisasjonen Proactiva Open Arms inn en flyktningbåt. FOTO: ARIS MESSINIS, AFP/NTB SCANPIX
STENGT: EU sliter med å finne felles løsninger til tross for langt færre migranter og flyktninger enn tidligere somre. Spania overtar som største mottaksland for båt­flyktninger etter hvert som stadig flere ruter stenges.

Migrasjon

En rapport Den internasjonale organisasjon for migrasjon (IOM) har utarbeidet, viser at antallet båtflyktninger til Europa så langt i år er halvert. 109.746 migranter per 15. juli i fjor er blitt til under halvparten, 50.872 per 15. juli i år, mens tilsvarende tall for 2016 var 241.859. Dette står i kontrast til at det aldri har vært flere på flukt på verdensbasis.

Rapporten viser også at Spania har gått forbi Italia som landet i Europa som tar imot flest båtflyktninger.

Fakta

Migranttall i Europa:

• Så langt i år er det kommet halvparten så mange båtflyktninger til Europa sammenliknet med samme tid i fjor ifølge en rapport fra IOM (International Organisation for Migration).

• I perioden mellom 1. januar og 15. juli 2017 kom det 109.746 båtflyktninger til Europa, tallet for samme periode i 2018 er 50.872.

• Spania er største mottaksland i 2018 med 18.016 båtflyktninger, Italia er nummer to så langt i år med 17.827 og Hellas er det tredje største mottakslandet med 14.678.

• Totalt har 1.646.303 migranter kommet til de tre landene siden flykningkrisa startet i 2015.

Østruta stenges

Det dramatiske fallet i migranter som kommer til Europa kan forklares med at stadig flere veier til kontinentet stenges. Avtalen EU og Tyrkia gjorde sommeren 2016 stengte praktisk talt den østre flyktningruta inn til Europa via Hellas. Totalt 176.906 migranter ble registrert i greske mottak i 2016, mens i fjor var tallet nede på 35.052.

Resultatet er at flere flyktninger blir sittende fast i Tyrkia. Landet har i dag 3,5 millioner flyktninger. Samtidig har dette gjort at stadig flere mennesker har valgt å flykte til Europa via Libya.

Lampedusa lukkes

Sensommeren 2017 inngikk derfor italienske myndigheter avtaler med den libyske kystvakten og libyske militser med mål om å redusere antallet båtflyktninger som kom via den såkalte sentrale middelhavsruta fra Libya til øyene Sicilia og Lampedusa.

Her falt tallet på migranter fra 181.436 i 2016 til 119.369 i 2017 og videre til 17.827 så langt i 2018. Som en konsekvens sitter nå et uant antall flyktninger og trolig hundretusener internt fordrevne fast i Libya.

FN beskriver forholdene i landet i en rapport fra april i år: «Væpnede grupper på tvers av Libya, inkludert grupper tilknyttet den libyske staten, holder tusener av menn, kvinner og barn fanget i langvarig, vilkårlig og ulovlig fangenskap, hvor de blir utsatt for tortur og andre menneskerettighetsbrudd».

Salvinis stengte havner

Regjeringsbyttene i både Spania og Italia har også påvirket flyktning­trendene i Middelhavet dramatisk. Siden juni har en innvandringskritisk koalisjonsregjering, ledet av Femstjernersbevegelsen og det innvandringskritiske Lega (Ligaen), ført en restriktiv innvandringspolitikk i Italia.

Avtalene den forrige regjeringen gjorde for ett år siden har bidratt sterkt til dette, men dagens regjerings harde linje på innvandring har også redusert antallet migranter.

Samarbeidsregjeringen har siden de kom til makten i juni, nektet å motta flere flyktningskip i italienske havner. Regjeringens innenriksminister Matteo Salvini, som også er Ligaens partileder, har vært klar på regjeringens linje.

– Italias havner vil være stengte i hele sommer, sa Salvini i et intervju med italiensk radio 29. juni, og vakte oppsikt utover Italias grenser.

Seinere i samme intervju påsto Salvini at hjelpeorganisasjonene som redder båt­flyktninger fra drukning i Middelhavet, bare gjør jobben til menneskesmuglerne lettere. Så langt i år har minst 1443 mennesker mistet livet på flukt over Middelhavet, hvorav 1103 av disse har omkommet på vei fra Libya.

Spansk åpning

Den nye spanske sosialdemokratiske mindretallsregjeringen har på sin side tatt inn tre ganger flere migranter sammenliknet med samme måned i fjor.

Fram til 15. juli hadde 18.016 migranter kommet i land i spanske havner, over halvparten etter regjeringsskiftet i landet.

Den forrige spanske regjeringen, som gikk av i begynnelsen av juni, styrt av det kristendemokratiske partiet Partido Popular (PP), innførte flere innvandringsbegrensende tiltak som den nye regjeringen nå omgjør. Statsminister Pedro Sanchez fra sosialdemokratene PSOE har åpnet spanske havner for flyktningskipene Italia nekter å ta imot, slik som Aquariusskipet tidligere i sommer. Sanchez’ regjering tar nå også sikte på å gi migranter helsehjelp fra dag én i Spania, og fjerner med dette venteperioden på 90 dager som ble innført av sin konservative forgjenger i.

– En migrant skal kunne gå av båten, få hjelp fra sosialtjenesten og dra rett på klinikken, sier en regjeringskilde til den spanske avisa El Pais.

Lovforslaget åpner også for å gi migranter tilgang på alle tjenestene i det spanske helsevesenet, der det tidligere var begrenset til et minimum, i tillegg til å senke kravet til egenandel til den laveste satsen i Spania.

Sprengt kapasitet

Etter å ha sett en enorm reduksjon i antallet migranter til Hellas etter avtalen med Tyrkia ble inngått i 2016, er det nå igjen en økning. Landet har så langt i år tatt imot 5000 flere båtflyktninger enn samme periode i fjor. Landet har siden flyktningkrisa begynte i 2015 tatt imot over 1 million migranter, kapasiteten i mottakssystemet er sprengt, og grensene nordover i Europa er stengt. Onsdag ba den greske migrasjonsministeren, Dimitris Vitsas, om hjelp fra EU:

– Hellas trenger at EU sender mer penger og funksjonerer til å hjelpe oss med de tusener av migranter og migranter som sitter fast i flyktningleirer på øyene våre.

Blokade på Balkan

Der de tre middelhavslandene siden 2015 har tatt imot over halvannen million migranter, nekter flere av EU-landene å avhjelpe situasjonen. Særlig kritiske er de såkalte Visegradlandene: Ungarn, Tsjekkia, Slovakia og Polen, som har nektet å bli med på forsøket på en europeisk flyktningkvoteordning. I 2015 stengte disse landene en etter en sine grenser mot sør, med piggtråd og grensevakter, og det er lite som tyder på at de vil slippe inn flyktninger med det første.

– Ungarns sikkerhetsinteresser må komme først, sa statssekretær Csaba Domotor i mai, da landet innførte kontroversielle lover som blant annet gjorde det straffbart å hjelpe det regjeringen betegner som ulovlige asylsøkere.

Stillstand i EU

På tross av at flyktningtallene har falt hvert eneste år siden toppåret i 2015 klarer ikke EU å enes om en permanent løsning på fordeling av flyktningene. På EU-toppmøtet i slutten av juni dominerte flyktningspørsmålet agendaen, men landene kom ikke fram til noen konkrete løsninger.

Praksisen med tvungne flyktningkvoter, som ikke har fungert fordi flere EU-land nektet å ta imot migranter, ble erstattet av et frivillighetsprinsipp der land selv bestemmer hvor mange de skal ta inn. EU-landene ble også enige om å styrke den europeiske grensevakten Frontex, med både flere grensevakter og mer penger.

Forslaget som ble mest omtalt i etterkant var imidlertid en ordning med flyktningmottak i land utenfor EU, fortrinnsvis i Nord-Afrika og på Balkan. Selv om flere statsledere og innenriksministere i EU har snakket varmt om disse leirene, er de et langt stykke unna å bli implementert. Algerie og Marokko gikk ut samme dag som toppmøtet i juni og avviste blankt at de kom til å ha europeiske flyktningmottak på sitt territorium, og seinere har både Albania og Libya fulgt etter med lignende uttalelser. Heller ikke EUs visekommissær for migrasjon Dimitris Avramopoulos ser ut til å ha troen på dette forslaget:

– Jeg har ikke sett at noen land har meldt seg, har dere? spurte han pressen retorisk på vei inn i et innenriksministermøte i EU tidligere i juli.

martinu@klassekampen.no

Onsdag 1. april 2020
ØKER: Krisetele­foner nedringes når portforbud innføres. Fra flere land meldes det om en stor økning av vold i hjemmet i forbindelse med koronakrisa.
Tirsdag 31. mars 2020
TILTAK: Koronaepidemien river opp gamle sår fra eurokrisa. Nå vil 13 av 19 regjeringer i eurosona ha felles forpliktelser for å verne de svakeste landene mot katastrofe.
Mandag 30. mars 2020
BEKYMRA: WHO-topp Rick Brennan frykter fattige og krigsherjede land står uten mulighet til å forberede seg på korona, fordi Vesten stikker av med utstyret.
Lørdag 28. mars 2020
SUKSESS: Hele verden ser mot Sør-Korea for råd om virusbekjempelse. Vi ba en epidemiekspert fra Seoul forklare løsningen alle snakker om.
Fredag 27. mars 2020
VANSKER: Egypt trapper opp tiltak mot pandemien med delvis portforbud. Det går ikke knirkefritt å stenge den arabiske verdens mest folkerike land.
Torsdag 26. mars 2020
HARD PAKKE: En tiltakspakke på svimlende 22.000 milliarder kroner skal hindre koronanedtur i USA. Effekten vil avhenge av utbruddets varighet.
Onsdag 25. mars 2020
SPANSKESYKE: Spanske sykehus som allerede er i knestående, stålsetter seg for en kraftig forverring av korona- utbruddet.
Tirsdag 24. mars 2020
EFFEKTIVE: Med ekstreme tiltak hevder kinesiske myndigheter å ha fått koronaviruset under kontroll. Økonomen Keyu Jin tror landet nå kommer til å innta en global lederrolle.
Mandag 23. mars 2020
KRISEHJELP: Strenge budsjettregler står for fall når Tyskland i dag lanserer en hjelpepakke på størrelse med Oljefondet.
Lørdag 21. mars 2020
BIVIRKNING: EUs krav om nedskjæringer gjorde Italia sårbart lenge før koronakrisa kom. Unionens svar på italienernes bønn får stryk.