Onsdag 18. juli 2018
KAPITAL: Mjølkekua er den langsiktige kapitalen for mjølkebøndene og meieribransjen, og det tek tid å ale henne opp, som her ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. FOTO: TOM HENNING BRATLIE
• Tine vil ha krisemøte om tørka • Åtvarar mot forhasta slakt av storfe
Fryktar mjølkemangel
Eli Reistad
VERRE: Meieri­giganten Tine fryktar mjølkemangel dersom mykje storfe blir slakta på grunn av fôrmangel. Tine vil ha krisemøte med bøndene og regjeringa.

landbruk

Tørkekrisa endrar prognosar for norsk mjølkeproduksjon. Samvirkekonsernet Tine skriv i eit brev til Landbruksdepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag:

«I mange deler av landet kan situasjonen fortsatt avhjelpes dersom det kommer regn de nærmeste dagene, men værprognoser indikerer ikke vesentlige nedbørsmengde. Det er en økende fare for underskudd av melk utover høsten og vinteren. Vi merker også økende uro i markedet med spørsmål fra våre kunder om leverings­evne.»

Fakta

Tørkekrisa:

• Mange bønder sender storfe til slakt på grunn av mangel på fôr etter tørkesommaren.

• Meierisamvirket Tine meiner det er fare for underskott på mjølk utover hausten og vinteren og ber Landbruksdepartementet og bondeorganisasjonane om møte om tiltak for å stimulere produksjonen.

• Det er ingen varsel om endring av veret i områda som er hardast råka av tørke.

Vil stimulere

Tine ber om eit møte tidleg i august med departementet og organisasjonane for å drøfte tiltak som kan stimulere mjølkeproduksjonen.

– Tine har enno ikkje avgjort kva slags råd vi skal gje departementet, som avgjer slike spørsmål. Brevet er meint som eit varsel om ein situasjon som kan bli alvorleg, seier organisasjonssjef Eli Reistad i Tine til Klassekampen.

Ho forklarer at alle mjølkebønder produserer etter tildelte kvoter og at det kjem ei overproduksjonsavgift dersom dei produserer over kvota.

– Ved å endre grunnlaget for avgifta, kan det føre til noko auka produksjon utan at mjølkebonden blir straffa økonomisk. Avgifta skal motverke overproduksjon, men no har vi ein annan situasjon, seier ho.

Det bondeeigde Tine, som mellom anna har ansvaret for regulering av den norske mjølkemarknaden, er blant dei som har åtvara mot forhasta slakt av storfe på grunn av fôrmangel.

– Det er drastisk å slakte mjølkeproduserande dyr, fordi det tek fleire år å ale opp ei mjølkeku. Derfor får det også langsiktige konsekvensar å slakte ungdyr som er påsett til å bli mjølkekyr. Vi oppfordrar til å forsøke alle utvegar med alternativt fôr før ein går til nedslakting, seier Reistad.

Ny «smørkrise»?

Ho seier at forbrukarane ikkje treng frykte mangel på mjølk å drikke, men at det for tidleg å spå kva konsekvensane kan bli for andre mjølkeprodukt.

Før jul i 2011 hadde Norge ei såkalla smørkrise, med mangel på meierismør då Tine hadde for lite mjølk. Dagleg leiar Christian Anton Smedshaug i Agri Analyse har sagt at råvaremangel kan gje langt meir dramatiske utslag no.

– Heile Nord-Europa er råka, slik at det kan bli vanskeleg å få tak i fersk mjølk og mjølkeprodukt som vi er avhengige av, sa Smedshaug nyss til P4.

Han trur det blir hard prioritering av mjølkeprodukt, med mangel på yoghurt og smør, og mindre utval av ost.

Panikkstemning

Tines åtvaring mot slakt får støtte frå mjølke- og kjøttbonden Ottar Flatland i Flatdal i Seljord, som er uroleg for at alle kriseoppslaga om tørka kan få ein sjølvforsterkande effekt og utløyse panikktiltak.

– Nedslakting av storfe gjev tap som er meir langsiktige enn problema med å skaffe fôr denne sommaren. Det gjeld å tenkje nytt og lytte til råda som samvirket og landbruksrådgjevinga kjem med, seier han.

Telemarksbonden fortel at det er meir optimistisk stemning i Flatdal enn andre stader på Austlandet, fordi bøndene har gått saman om vatningsanlegg som bergar avlingane av både gras og korn.

– Denne sommaren er det for seint for dei som ikkje har vatning, men det gjeld å tenkje framover og førebu seg på fleire slike somrar. Bøndene i Flatdal gjekk saman om felles vatningsanlegg for meir enn 20 år sidan, og det gjev betre avlingar også i normale år. Felles­skap fungerer, seier han.

alfs@klassekampen

Fredag 19. juli 2019
KRAV: Frp mener innvandringsforskningen er «ensidig og politisert». Nå vil de stille krav om meningsmangfold i forskningen. – Farlig, svarer Ap.
Torsdag 18. juli 2019
TVANG: FpU ber regjeringen lovpålegge kommunene å konkurranseutsette sykehjem og hjemmetjenester. Forslaget slaktes av forsker.
Onsdag 17. juli 2019
UFORUTSIGBART: Bare en tredel helsefagarbeidere har full stilling. De yngste og de eldste jobber mest deltid. – Vi trenger flere folk på jobb, sier helsefagarbeider Jørgen Aanerud.
Tirsdag 16. juli 2019
MEDISIN: På havbunnen utenfor Bjørnøya har forskere funnet et dyr ikke ulikt en juledekorasjon. Det har molekyler som kan drepe kreft­celler effektivt.
Mandag 15. juli 2019
BYGGER UT: Siden 2000 har antall ­bygninger i strandsonen økt med 20 prosent. Kommunene klarer ikke ­forvalte det nasjonale ansvaret, mener Norsk Friluftsliv.
Lørdag 13. juli 2019
RETUR: Utlendingsnemnda konkluderte at kurdiske Jumaah Hameed ikke var i fare for forfølgelse. Kort tid etter returen til Irak, ble Hameed torturert, hevder han.
Fredag 12. juli 2019
COMEBACK KID: Per Sandberg advarer mot «nasjonalistiske krefter» i Frp og hinter om politisk comeback i et annet parti til valget i 2021.
Fredag 12. juli 2019
ANSPENT: Onsdag forsøkte Iran å ta en britisk oljetanker i arrest, sier det britiske forsvarsdepartementet. Iran avfeier anklagene, men en iransk forsker advarer mot en ny oljetankerkrig.
Torsdag 11. juli 2019
KRITISK: Motstanden mot nasjonal ramme for vindkraft er stor i dei kommunane som ligg i dei veleigna områda. Kommunestyra og ord­førarar seier nei.
Onsdag 10. juli 2019
DØMT: Byrådet i Oslo har som mål å få flest mulig i fast stilling. Nå er kommunen dømt to ganger i retten etter å ha nektet en barnehageansatt fra et bemanningsbyrå fast jobb.