Onsdag 18. juli 2018
FORBUDTE FØLELSER: Kritikken har haglet etter det som oppfattes som Donald Trumps politiske omfavnelse av Vladimir Putin på mandagens pressekonferanse i Helsinki.FOTO: ANTTI AIMO-KOIVISTO, AP/NTB SCANPIX
• Styrket bånd mellom Trump og Putin • Trump ble kalt forræder etter møte
Putins Helsinki-triumf
Alexander Dynkin
NY VENDING: Donald Trumps oppførsel åpner opp for samarbeid med Russland på flere områder, mener russisk professor. Vestlige politikere raser mot Trumps ettergivenhet overfor Putin.

toppmøte

«Trump viste finger’n til hele USA», sa den demokratiske senatoren Chris Murphy om presidentens oppførsel under mandagens pressekonferanse med Vladimir Putin i Finlands hovedstad Helsinki.

Til tross for at amerikansk etterretning har konkludert med at Russland blandet seg inn i presidentvalget, sa Donald Trump under pressekonferansen at han ikke så noen grunn til å påstå at Russland var skyldig.

Like etter møtet med Putin ble Trump kalt inn på teppet til den amerikanske Kongressen, som han møtte i går.

Mens Trump må være forberedt på en real skyllebøtte hjemme, kunne Putin returnere til Moskva med økt utenrikspolitisk selvtillit etter mandagens seanse i Helsinki.

– Mens man i USA kaller gårsdagens møte for et arbeidsmøte, blir det i Russland kalt toppmøte. Et møte med det amerikanske politiske toppsjiktet styrker Putins posisjon internasjonalt og på hjemmebane, sier Jakub Godzimirski, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Fakta

Toppmøte mellom Putin og Trump:

• Russlands president Vladimir Putin og president i USA Donald Trump møttes mandag i Helsinki for å diskutere den forverrede relasjonen mellom de to landene.

• Etter møtet uttalte begge statslederne at dette var en ny start på forholdet mellom USA og Russland.

• Trump vakte oppstandelse ved å uttale at han ikke så noen grunn til å påstå at Russland blandet seg inn i det amerikanske valget i 2016, på tross av at amerikansk etterretning allerede har konkludert med at det var tilfelle.

Realitetsorientert

I etterkant av mandagens pressekonferanse har en rekke internasjonale medier påpekt hvordan Trumps unnfallenhet sender et signal om at USA langt på vei aksepterer Russlands ulike utenrikspolitiske framstøt.

Fra et russisk perspektiv skjer imidlertid møtet som et resultat av at det for første gang på lenge finnes politisk vilje, både fra amerikansk og russisk side, til å inngå bilateralt samarbeid på flere områder. Det forteller professor Alexander Dynkin, direktør ved the Institute of World Economy and International Relations (IMEMO) på the Russian Academy of Science, på telefon til Klassekampen.

Han vedgår at både den amerikanske eliten og befolkningen er svært splittet i sitt syn på Trump, men at det likevel finnes støtte internt for Trumps politikk.

Han mener at Putin, ved å møte Trump til det Putin kalte forhandlinger i Helsinki, kun svarer på en situasjon som allerede er en realitet.

– Denne realiteten er en multipolar verden, der stater i større grad må klare seg selv og inngår bilateralt samarbeid heller enn multilateralt, sier han.

– Bare se på brexit, se på Syria, der vi finner seks til sju nøkkelaktører. Trump er en leder som går bort fra multilateralt samarbeid og mer inn for bilateralt samarbeid. Russland forsøker nå å svare på denne politikken ved å finne saksområder hvor de to statenes interesser konvergerer, sier Dynkin.

Mer samarbeid

Når det kommer til de mest presserende spørsmålene i USA-Russland-forholdet, som Ukraina, russisk innblanding i det amerikanske valget og nervegiftangrepet på den tidligere Sovjet-spionen Sergej Skripal, tydet ikke pressekonferansen på at de to lederne hadde kommet fram til noen konkrete punkter.

Likevel la møtet grunnlaget for samarbeid på flere områder, mener Dynkin.

– Putin fikk forsikringer fra Trump om at de vil forlenge Start-avtalen for atomnedrustning som går ut i 2021. I tillegg er det viktig at landene fikk snakket om Syria, der Russland er en nøkkelspiller. Her er det viktig å finne en interessebalanse med tanke på Iran og Israel.

Jakub Godzimirski mener at i tillegg til å forholde seg til en multipolar verden, forstår Russland hva slags økonomisk realitet landet befinner seg i og forstår dermed at de på lang sikt må samarbeide med Vesten.

– Russland har ikke råd til å drive med våpenkappløp og den slags. Dersom vi ser på Russlands bruttonasjonalprodukt, er det kun en brøkdel av både USAs, Kinas og EUs, påpeker han.

– Nettopp derfor er det klart at Russland tjener på et Europa som er splittet, ettersom Russland er sterkere i bilaterale forhold enn vis-à-vis EU eller Nato, sier Godzimirski.

Han understreker videre:

– Det som er bemerkelsesverdig er at de nesten ikke snakket om Nato på pressekonferansen. Men det har også kanskje noe å gjøre med at russerne ser at Trump virker splittende på Nato og håper at Trump vil undergrave dette samholdet i Vesten.

Forræder

Trump har i etterkant av pressekonferansen mottatt krass kritikk for sin unnfallenhet i møte med Putin. Når Trump unnlater å stille tøffe krav til Putin, «gjør han et bevisst brudd med etterkrigstidas alliansepolitikk og ambisjoner for universelle standarder», skrev avisa The Guardian på lederplass i går.

Ifølge tidligere CIA-sjef John Brennan overgikk Trumps atferd grensen for det lovlige, og han mener at presidentens oppførsel kan karakteriseres som forrædersk, ifølge NTB. Den republikanske senatoren John McCain tvitret at pressekonferansen var «noe av det mest skammelige fra en amerikansk president i manns minne».

Den tidligere svenske statsministeren Carl Bildt uttrykte samtidig bekymring for at Trumps handlinger i verste fall vil «sees som en stilltiende aksept av det Putin gjør».

Europas største frykt før mandagens toppmøte var at Trump ville anerkjenne Krim-halvøya som en del av Russland. Trump skal imidlertid ha sagt på møtet at anneksjonen var ulovlig.

benedictes@klassekampen.no

Lørdag 15. desember 2018
VINNERSAK?: Kan en «Green New Deal» bli for Demokratene det «Make America Great Again» var for Donald Trump?
Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.