Tirsdag 17. juli 2018
SYMBOLSK: USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin møttes mandag i presidentpalasset i Helsinki for å diskutere den spente situasjonen mellom landene. FOTO: PABLO MARTINEZ MONSIVAIS, AP/NTB SCANPIX
Trump-Putin-møtet kan være første steg til å ta Russland ut av isolasjonen:
Håper på normalisering
Flemming Splidsboel Hansen
HELSINKI: Putin møtte Trump i går med krav om å stoppe vestens kalde krig-retorikk. Møtet kan indikere en form for normalisering, sier Russland-forsker Flemming S. Hansen.

USA-Russland

Det var den varmeste dagen i Helsinki på flere år, da Vladimir Putin og Donald Trump møttes i går. Det var tredje gangen de to møttes, men første gang at de satt seg ned for å diskutere den forverrede relasjonen mellom de to landene. Tilsynelatende ble det også et varmt møte på tross av at atomvåpen, manipulering av valg, krigen i Syria og russisk aggresjon mot Ukraina var blant sakene som skulle diskuteres.

– Jeg tror vi kan få et ekstraordinært forhold, jeg håper det, sa Trump til pressen før møtet begynte.

Fakta

Toppmøte mellom Putin og Trump:

• Vladimir Putin og Donald Trump møttes mandag i Helsinki for å diskutere den forverrede relasjonen mellom de to landene.

• Atomvåpen, manipulering av valg, krigen i Syria og russisk aggresjon mot Ukraina var blant sakene som skulle diskuteres.

• Kreml gikk til møtet med ønske om en normalisering i relasjonen mellom de to landene, samtale om Syria og samarbeid mot terrorisme.

• Møtet fant sted bare dager etter at Nato-landene vedtok å føre en tøffere linje mot Russland.

Viktig symbolverdi

To år etter at Trump i valgkampen ga signaler om en ny amerikansk Russland-politikk, er frontene fortsatt harde:

Russland er under etterforskning for innblanding i det amerikanske presidentvalget 2016, nye sanksjoner har blitt innført under Trump, og på tross av et dramatisk Nato-toppmøte, har Trump varslet at «Nato står sterkere enn noensinne». Likevel hadde både Trump og Putin stor interesse av å gjøre Helsinki-møtet til en suksess, sier Russland-forsker ved det danske instituttet for internasjonale studier i København, Flemming S. Hansen.

Han mener at møtet uansett har svært viktig symbolverdi for Russland.

– For Russlands del er møtet et viktig mål i seg selv. Det vil indikere en form for normalisering i forholdet mellom de to landene. Forholdet nå er problematisk, men det var enda mer problematisk under Obama, sier han.

Håp om normalisering

Den russiske avisa Vedomosti avslørte lørdag at det viktigste for Russland ville være å finne en løsning for Syria og å samarbeide med USA om å bekjempe islamistisk terrorisme. For å få til dette, er det for Kreml nødvendig at vesten setter en stopper for «kald krig-retorikken».

Etter at Russland i 2014 annekterte Krim-halvøya, innførte USA og vestlige allierte en rekke sanksjoner mot Russland. I tillegg suspenderte Nato sitt samarbeid med Russland, og landet ble fratatt sitt medlemskap i G8 – forumet for de ledende industrinasjonene i verden. Reaksjonene mot annekteringen markerte starten på en økonomisk og diplomatisk isolasjon av Russland, som landet i dag forsøker å oppheve.

På Nato-toppmøtet forrige uke besluttet imidlertid medlemslandene å fortsette den tøffe linja mot Russland, blant annet ved å holde flere militære styrker stridsklare på kort varsel og ved å etablere et nytt hovedkvarter for Atlanterhavet.

Trumps interesse

Med Trump i presidentstolen, har likevel Russland håp om at landet på lengre sikt kan gjenopprette økonomiske og diplomatiske relasjoner med vesten, mener Hansen.

– Trump har tidligere antydet at Krim bør være en del av Russland, fordi menneskene snakker russisk og føler seg som en del av Russland, noe som er sant, sier han.

– På G7-møtet i juni sa dessuten Trump at han syntes Russland bør tas inn i varmen igjen, og gjenopprette G8.

Trump på sin side har interesse av å stilne advarsler fra egne rådgivere som synes han er for ettergivende med Putin. Det var derfor Trump, oppmuntret etter forhandlinger med den nordkoreanske lederen Kim Jong-un i juni, som selv tok initiativ til møtet med Putin.

Forsker ved Prio, Pavel K. Baev skriver i et innlegg på Brookings Institution at Putin er interessert «i å gjøre møtet til en suksess for sin motpart, og han kan gjøre dette uten å måtte betale mye for det». Ved å gi Trump enkle løfter, blant annet å redusere antall styrker og fortsette sanksjoner mot Nord-Korea, kan Trump vise til resultater for kritikerne på hjemmebane. Til gjengjeld kan Putin få fart på prosessen som vil gjenopprette Russlands posisjon på den internasjonale arenaen.

Klassekampen gikk i trykken før den offisielle pressekonferansen etter møtet.

benedictes@klassekampen.no

Lørdag 15. desember 2018
VINNERSAK?: Kan en «Green New Deal» bli for Demokratene det «Make America Great Again» var for Donald Trump?
Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.