Torsdag 12. juli 2018
UT MED IMF: Demonstrasjon mot låneavtalen den argentinske regjeringa har inngått med Det internasjonale pengefondet (IMF) for å stabilisere økonomien. FOTO: EITAN ABRAMOVICH, AFP/NTB SCANPIX
Argentina har på nytt åpnet dørene for pengefondet IMF:
Raser mot Macri
Mauricio Macri
SNUR: Etter tolv års brudd med IMF, har Argentina akseptert å motta det største lånet i pengefondets historie. Tusener av argentinere vil miste jobbene sine i 2019.

ARGENTINA

«Fuera FMI!» (Ut med IMF!) skrek demonstranter som hadde møtt opp i Buenos Aires’ gater etter at det i mai ble kjent at president Mauricio Macri hadde startet forhandlinger med det Internasjonale Pengefondet (IMF) om en økonomisk støttepakke.

Tross protester og mobilisering av landets fagforeninger, aksepterte Macri i juni en støttepakke på 50 milliarder dollar. Det er det største lånet IMF har gitt ut gjennom hele sin 73-års lange levetid.

Til gjengjeld må Argentina vise at de har evnen til å rette opp sitt finansielle underskudd gjennom massive offentlige kutt og ved å gjenopprette tillit i markedet.

Fakta

Argentina og IMF:

• Torsdag 7. juni annonserte Argentinas president Mauricio Macri at han hadde akseptert en støttepakke på 50 milliarder dollar fra det Internasjonale Pengefondet (IMF).

• Til gjengjeld må Argentina vise at de har evnen til å rette opp sitt finansielle underskudd gjennom massive offentlige kutt og gjenopprette tillit i markedet.

• Det er første gang Argentina åpner dørene for IMF etter 12 år.

• Mange argentinere legger skylden på IMF for finanskrisa i 2001.

Tilbake til 90-tallet

Denne uka annonserte Macri sine planer for hvordan han skal etterleve IMFs krav: Han vil fryse inntektsnivået fram til utgangen av 2019 og stoppe alle ansettelser av offentlige tjenestefolk fram til 2019. I tillegg vil over 6000 statsansatte bli sagt opp i løpet av neste år.

Macris kuttplaner har blitt svært dårlig mottatt av deler av befolkningen. Etter at Argentina på 1990-tallet mottok støtte fra IMF gjennom det såkalte strukturtilpasningsprogrammet, måtte landet i 2001 til slutt si stopp, og Argentina misligholdt en gjeld på rekordhøye 135 milliarder dollar.

I dag gir mange argentinere nettopp IMF skylden for den økonomiske krisa, som førte til ruinering av nasjonal industri og tusener av nedlagte fabrikker.

Macris prosjekt

Offentlige innstramminger og liberalisering av økonomien er imidlertid ikke et taktskifte i Macris presidentskap.

Macri, som representerer det høyrekonservative partiet Propuesta Republicana, gikk til valg i 2015 på å eliminere fattigdommen i landet. Dessuten lovte han å få fart på økonomien ved å åpne opp for utenlandsk kapital og få ned den skyhøye inflasjonen, som han mente sin forgjenger Cristina Fernandez de Kirchner hadde skyld i.

Like etter at han inntok presidentstolen i 2016, besluttet han derfor å fjerne offentlige subsidier til blant annet bensin, vann og elektrisitet, noe som har ført til en gjennomsnittlig verdiøkning på 1300 prosent.

I september 2016 hadde 10.662 offentlig ansatte i departementer og andre statlige instanser fått sparken, ifølge nyhetsbyrået Inter Press Service. I tillegg har tusener av offentlig ansatte lærere og ansatte i utdanningssektoren mistet jobbene sine. Det er ifølge den argentinske foreningen for offentlige ansatte ATE en del av en større innskrenkning av det offentlige utdanningstilbudet.

Ifølge tall fra FNs «Work for Human Development»-rapport sto hele 19,4 prosent av argentinsk ungdom uten jobb i 2015, noe som er det høyeste tallet i hele Latin-Amerika. Ifølge Macri-administrasjonen er dette et resultat av et svakt offentlig skolesystem, og presidentens folk ønsker derfor økt satsing på private løsninger.

Utstrakt hånd til IMF

De to siste årene har president Macri blitt applaudert av økonomer verden over for å ha sørget for økonomisk vekst i landet. Han har likevel ikke fått til å stabilisere inflasjonen, som ved utgangen av 2017 lå på 25 prosent.

Landet hadde dermed den nest høyeste inflasjonen i hele Latin-Amerika, etter Venezuela. Høy inflasjon og en ustabil rentepolitikk fikk utenlandske investorer til å selge sine argentinske pesos, noe som har ført til at pesoen har mistet mer enn 20 prosent av sin verdi i løpet av 2018. Håpet ligger nå i IMF.

«Ideologisk utrensning»

Den ytterligere innstrammingen av offentlig sektor som følge av avtalen med IMF, er allerede i gang. 26. juni sparket det statlige nyhetsbyrået Telám 354 av sine ansatte. Like etter møtte ansatte i TV Publica og Radio Nacional samme skjebne.

Ifølge argentinske myndigheter er oppsigelsene en del av en moderniseringsprosess. Fagforeningsrepresentanter mener imidlertid at det pågår en «ideologisk utrensning» av offentlige tjenestefolk som støtter det tidligere Kirchner-regimet, melder Buenos Aires Times.

I sin tale i Tucuman på Argentinas uavhengighetsdag 9. juli ba Macri om tålmodighet og gjentok at det må bli verre for å få det bedre:

«Vi opplever en storm som skyldes flere forhold. Det gjelder vår egen ledelse, eksterne markeder og tidligere regjeringers politikk», sa han, og ba folkemengden om tillit. benedictes@klassekampen.no

Onsdag 21. november 2018
KONTROLL: Frankrike og Tyskland vil ha et felles EU-forsvar, men er uenige om hvem som skal ha styringa.
Tirsdag 20. november 2018
SAMLING I BÅNN: Venstresida i Latin-Amerika samles for å finne ut hvordan de kan stanse høyresida og diktaturhyllere som Jair Bolsonaro.
Mandag 19. november 2018
FINAL SAY: Verken tilhengere eller motstandere av brexit liker avtalen til Theresa May. People’s vote-leder mener en ny folkeavstemning er Mays eneste utvei.
Lørdag 17. november 2018
VERRE: Theresa May mener hun har oppnådd en bedre avtale med EU enn det Norge har. Men brexit-avtalen ville vært grunnlovsstridig i Norge, fastslår Nupi-direktør Ulf Sverdrup.
Fredag 16. november 2018
NÆR STUPET: Ministerflukt og mistillit sender Theresa Mays brexit-plan nærmere nederlag i parlamentet, sier britiske eksperter til Klassekampen.
Torsdag 15. november 2018
STOPP: Theresa Mays utmeldingsavtale med EU møter motbør fra høyre og venstre. Mays partifelle Peter Lilley tror ikke avtalen overlever i parlamentet.
Onsdag 14. november 2018
ØST OG VEST: Ledere fra ulike deler av Libya møttes i Italia, men strides ennå om hvem som skal ha ansvar for landets væpnede styrker.
Tirsdag 13. november 2018
ADVART: Allerede for ti år siden visste forskerne at klimaendringene ville gi flere og større skogbranner. Nå har det begynt å skje.
Mandag 12. november 2018
PÅ MARSJ: Migrantkaravanen fra Honduras fortsetter mot nord. Mange velger å bli i Mexico framfor et usikkert møte med den amerikanske grensa.
Lørdag 10. november 2018
SANKSJONER: EU vil gi Italia bøter om ikke regjeringen strammer inn statsbudsjettet. – Italia står overfor et fryktelig dilemma, sier professor emeritus Steinar Stjernø.