Klassekampen.no
Onsdag 11. juli 2018
Likevektslogikken hindrer afrikanere å få et levebrød der de er født.
Dødelig metafor
8ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

«Tendensen til Avtagende Avkastning var årsaken til at Abraham og Lot skilte lag, og til de fleste av de folkevandringer historien forteller oss om» skrev nyklassisk økonomis grunnlegger, Alfred Marshall, i første utgave av læreboken «Principles of Economics» i 1890. Han refererer til Bibelen der Israels stammer, representert ved Abraham og Lot, skiller lag fordi «landet ikke kunne bære dem».

Avtagende avkastning oppstår når en produksjonsfaktor er begrenset av naturen, noe som skjer i landbruk, gruvedrift og fiskeri. Man tar vanligvis den beste jorden, de beste mineralforekomstene og fiskebankene i bruk først, og jo mer et land spesialiserer seg i slike aktiviteter, desto dyrere blir det å produsere. OECD viste nylig at dette skjer i Chiles kopper-produksjon, hvert tonn kopper som tas ut er dyrere enn det forrige.

Hos Alfred Marshall har ‘Loven om Avtagende Avkastning’ sin motpol i ‘Loven om Økende Avkastning’, til daglig kalt stordriftsfordeler. Her skjer det motsatte: jo mer man produserer, desto billigere blir det å produsere neste enhet. Stordriftsfordeler kombinert med teknologisk endring i industrien har vært selve drivkraften i Vestens økonomiske vekst. For å si det med Verdensbankens tidligere sjeføkonom Justin Yifu Lin: «Bortsett fra noen få oljeproduserende land, har ingen land blitt rike uten først å industrialisere».

I tråd med dette skriver Alfred Marshall i 1890 «En enkel plan ville være for et samfunn å beskatte sine egne inntekter, eller produksjonen av varer som produseres under avtakende avkastning, og å bruke denne skatten til å subsidiere produksjon der Loven om Økende Avkastning virker sterkt». Her beskriver Marshall det alle vestlige land har gjort, mest gjennom toll, etter at England i 1485 begynte å beskatte eksport av ubearbeidet ull samtidig som de subsidierte produksjonen av ulltekstiler. Kolonier var områder der det var forbudt å produsere industrivarer, som i USA til 1776.

Siste gang denne teorien for alvor ble brukt i Vesten var i ettertidskrigens Tyskland. En plan fra 1943 som forbød industri i Tyskland – den såkalte Morgenthau-planen – ble snudd til det stikk motsatte – til Marshallplanen – da man forsto at et fattig Vest-Tyskland ville bli et lett bytte for Sovjet.

I mars 1947 sendte tidligere president Herbert Hoover en krystallklar beskjed hjem til Washington: «Det finnes en illusjon om at det Nye Tyskland …. kan reduseres til et gjetersamfunn (pastoral state, det vil si et land uten industri). Dette kan ikke gjøres uten at vi utrydder eller flytter 25.000.000 mennesker ut av landet». Hoovers forsto at et lands befolkningstetthet bestemmes av landets økonomiske struktur. Bare industrialiserte land har en høy befolkningstetthet.

Lovene om Avtagende og Økende Avkastning måtte imidlertid vike for en annen del av Alfred Marshalls teori som gjorde likevekt til fagets grunnleggende metafor. Gjennom verkets mange opplag kan man følge hvordan disse Lovene – respektfullt skrevet med store forbokstaver – etter hvert ble til tendenser (med liten forbokstav). På 1930-tallet forsvant økende avkastning ut av økonomisk teori fordi denne viktige faktoren ikke var kompatibel med likevekten. Hadde realisme vært målet burde heller likevekten forsvunnet ut av teorien fordi den ikke var kompatibel med økende avkastning. Når Europa i dag står foran en folkevandring av nesten bibelske proporsjoner er det på tide å grave opp igjen innsiktene både fra den unge Alfred Marshall og fra Herbert Hoover i 1947. Basert på likevektslogikk har Verdensbanken og IMF i praksis fortsatt den gamle kolonipolitikken og forhindret Afrika fra å følge politikken Vesten førte.

Det finnes rundt 900 millioner mennesker som ikke får nok mat. Dette problemet kan verken løses gjennom å hente alle hit eller gjennom interneringsleirer i Europa eller Afrika. Det er klart Afrika kan industrialisere slik alle velstående land har gjort. Zimbabwe hadde i flere tiår, fram til hyperinflasjonen i 2008, en meget vellykket industrialisering. Selv har jeg vært hovedtaler på årsmøtet i Zimbabwes Industriforbund (CZI). Der var to av omtrent 170 delegater hvite, og de syntes vel integrert.

I 1947 stoppet Alfred Marshalls innsikt kommunismen. Nå kan den samme innsikten gjøre det mulig for afrikanere å få et levebrød der de er født. Likevekt er blitt Middelhavets dødelige metafor.

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Rune Skarstein, Chr. Anton Smedhaug, Ebba Boye og Marie Sneve skriver onsdager i Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 25. september 2018 kl. 14.37