Tirsdag 10. juli 2018
MØTER MOTSTAND: Theresa May har fått gjennom planen for brexit i regjeringen, men ikke uten kamp. Nå har brexit-minister David Davis gått av, og flere parlaments­medlemmer egger til strid. FOTO: TOLGA AKMEN, AFP/NTB SCANPIX
• Boris Johnson og brexit-minister går av • Krav om Theresa Mays avgang
Får motbør for myk brexit
SPLITTET: Det konservative partiet er i fullt opprør etter at regjeringens plan for brexit ble bestemt. Britiske velgere er delt i synet på planen.

Brexit

To nøkkelpersoner i den britiske regjeringen har forlatt posisjonene sine i protest mot statsminister Theresa Mays brexit-plan.

Først ut var brexit-minister David Davis, som trakk seg søndag kveld. I går ettermiddag kom beskjeden om at utenriksminister Boris Johnson følger etter.

«Retningen politikken tar, vil i beste fall sette oss i en svak forhandlingsposisjon, og muligens i en posisjon vi ikke kan komme ut av», skriver avtroppende brexit-minister David Davis i oppsigelsesbrevet.

Davis gikk i går av fordi han ikke støtter den nye brexit-politikken som den britiske regjeringen ble enige om i helga. Like etter fikk han følge av nestleder Steve Baker.

Boris Johnsons avgang skjedde bare en halvtime før May etter planen skulle orientere parlamentet om sin nye Brexit-plan i går.

Fakta

Brexit:

• 23. juni 2016 stemte 51,9 prosent av britiske velgere for å melde Storbritannia ut av EU.

• 29. mars 2017 utløste Storbritannia EU-traktatens artikkel 50 om utmelding av EU, som legger opp til en to år lang forhandlingsprosess om vilkårene for utmelding og om rammeverket for det framtidige forholdet.

• 19. juni 2017 startet forhandlingene mellom EU og Storbritannia.

• 29. mars 2019 går Storbritannia ut av EU, med mindre partene enstemmig blir enige om en utsettelse.

KILDE: NTB

Brann i brexit-leiren

Davis blir erstattet av Dominic Raab, som tidligere har vært boligminister. Raab var en ledende figur i brexit-kampanjen, og han har tidligere uttalt at en brexit-avtale vil kreve «fleksibilitet og pragmatisme», ifølge BBC.

Flere av hardlinerne i Det konservative partiet som ønsker en klarere løsrivelse fra EU, kjent som «brexiteers», ildnet i går til opprør. Parlamentsmedlem Andrea Jenkyns heiet på flere oppsigelser etter nyhetene om Davis og Bakers avgang, som hun beskrev som «prinsippfast», «fantastisk» og «modig».

«Kom igjen, vi trenger en hat trick! Boris Johnson, du også! På tide at ekte brexiteers får det til å skje», skrev hun, og fikk svar på tiltale.

Flere konservative parlamentsmedlemmer skal ha forberedt brev til partiet der de uttrykker manglende tillit til statsminister Theresa May. Om det er mange nok til å framprovosere et mistillits­votum, er uklart.

Det er vanskelig å si hva dette vil ha å si for Mays posisjon, mener John Todd, stipendiat ved Universitetet i Oslo og ekspert på populisme og euroskeptisisme.

– Noen mener at Theresa May har blitt styrket. Analysen er da at oppsigelsene betyr at May kan fortsette å jobbe med en slik avtale uten sterk motstand innad i kabinettet. Andre mener at dette er første steget i en prosess der flere går ut av regjeringen, og at det etter hvert blir krav om nytt ledervalg, sier han.

Todd tror May uansett blir svekket fordi hun mister to ministre som har vært sentrale i brexit-prosessen.

Sitter stille i båten

Flere tidligere hardlinere har imidlertid vært stille om planen eller har gått ut med støtte. En av dem er Michael Gove, også en ledende brexitforkjemper, som har uttalt seg positiv til Mays plan.

– Noen mener han sikter seg inn mot ledervervet ved å forsøke å være en samlende figur. Men at Davis har gått av har nok satt ham i en vanskeligere posisjon, sier Todd.

Han mener en annen mulighet kan være at Gove og andre «brexiteers» støtter planen for å forhindre at det blir en ordentlig regjeringskrise.

– De konservative er jo livredde for at det skal bli en valgskred til fordel for Labour og Jeremy Corbyn.

I går kalte ledelsen i Det konservative partiet i parlamentet sine motstandere i Labour inn for å få en redegjørelse om planen.

Todd mener dette kan tyde på at de konservative ikke er sikre på at de har flertall i parlamentet og derfor håper på Labour- stemmer.

Ut mot felles regelverk

Mays brexit-plan beskrives som en «myk brexit», der Storbritannia beholder et nært forhold til EU. Det innebærer blant annet at Storbritannia skal føre en felles tollpolitikk med EU, fortsette sikkerhetssamarbeid og forhindre fri bevegelse av mennesker, men med forenklet tilgang til Storbritannia for EU-borgere.

Punktet som har skapt mest splid, er planen om å ha felles standarder for varer og mat, som skal ivaretas gjennom en «felles regelverk».

Dette skal sikre fortsatt sømløs handel, men betyr i praksis at Storbritannia fortsatt må forholde seg til reguleringer fra Brussel.

I sitt oppsigelsesbrev trekker David Davis fram nettopp dette punktet som en viktig årsak til at han trekker seg.

Forsvarer planen

I sitt svar til Davis skriver statsminister May at hun mener det «ikke er noen tvil om at [avtalen] betyr at makten returneres fra Brussel til Storbritannia». Hun viser til at det vil være en «parlamentarisk låsemekanisme» på alle nye regler og reguleringer og at dette «gjenoppretter overherredømmet til britiske domstoler ved å avslutte domsmyndigheten til EU-domstolen».

«Den direkte effekten av EU-lover stanser når vi forlater EU. Der Storbritannia velger å anvende et felles regelverk, må hver enkelt regel godkjennes av parlamentet», skriver May.

Hun skriver likevel at «å velge å ikke vedta enkelte regler vil føre til konsekvenser for markedstilgangen sikkerhetssamarbeidet eller den friksjonsløse grensa, men avgjørelsen vil ligge hos vårt suverene parlament».

May mener dette «stemmer overens med mandatet fra folkeavstemningen».

Kritisk til EU-domstolen

Hvordan eventuelle konflikter skal løses er også et omstridt punkt, og det er uklart hva slags autoritet EU-domstolen vil få.

I avtalen står det at de britiske domstolene skal ta «behørig hensyn til EUs rettspraksis på områder der Storbritannia har fortsatt å anvende felles regelbok».

Parlamentsmedlem og brexit-hardliner Jacob Rees-Mogg mener at dette i praksis betyr at EU-domstolen fortsatt vil få siste ord.

«I teorien har ikke EU-domstolen juridisk myndighet, men ødeleggende konsekvenser vil følge om domsavsigelsene ikke følges. Å være utenfor EU-domstolens myndighet er derfor et fantasibilde, en gruppe ord som betyr en ting, men gjør noe annet», skriver Rees-Mogg i et innlegg i The Telegraph.

Delt velgermasse

Britiske velgere er så langt delt i synet på planen. En menings­måling utført av Survation for The Daily Mail viser at 33 prosent støtter Chequers-avtalen, mens 23 prosent er mot. Hele 44 prosent svarer at de ikke veit hva de mener.

Et annet spørsmål i undersøkelsen var om avtalen var «a Brexit ‘sell-out’», altså et svik mot brexit, eller om det var «den beste avtalen vi kan få». Her svarte 38 prosent «sell-out», mens 35 prosent mente det var så bra det kunne bli.

Synet på Theresa May som statsminister er heller ikke særlig godt: 48 prosent mener hun burde trekke seg.

axeln@klassekampen.no

Onsdag 21. november 2018
KONTROLL: Frankrike og Tyskland vil ha et felles EU-forsvar, men er uenige om hvem som skal ha styringa.
Tirsdag 20. november 2018
SAMLING I BÅNN: Venstresida i Latin-Amerika samles for å finne ut hvordan de kan stanse høyresida og diktaturhyllere som Jair Bolsonaro.
Mandag 19. november 2018
FINAL SAY: Verken tilhengere eller motstandere av brexit liker avtalen til Theresa May. People’s vote-leder mener en ny folkeavstemning er Mays eneste utvei.
Lørdag 17. november 2018
VERRE: Theresa May mener hun har oppnådd en bedre avtale med EU enn det Norge har. Men brexit-avtalen ville vært grunnlovsstridig i Norge, fastslår Nupi-direktør Ulf Sverdrup.
Fredag 16. november 2018
NÆR STUPET: Ministerflukt og mistillit sender Theresa Mays brexit-plan nærmere nederlag i parlamentet, sier britiske eksperter til Klassekampen.
Torsdag 15. november 2018
STOPP: Theresa Mays utmeldingsavtale med EU møter motbør fra høyre og venstre. Mays partifelle Peter Lilley tror ikke avtalen overlever i parlamentet.
Onsdag 14. november 2018
ØST OG VEST: Ledere fra ulike deler av Libya møttes i Italia, men strides ennå om hvem som skal ha ansvar for landets væpnede styrker.
Tirsdag 13. november 2018
ADVART: Allerede for ti år siden visste forskerne at klimaendringene ville gi flere og større skogbranner. Nå har det begynt å skje.
Mandag 12. november 2018
PÅ MARSJ: Migrantkaravanen fra Honduras fortsetter mot nord. Mange velger å bli i Mexico framfor et usikkert møte med den amerikanske grensa.
Lørdag 10. november 2018
SANKSJONER: EU vil gi Italia bøter om ikke regjeringen strammer inn statsbudsjettet. – Italia står overfor et fryktelig dilemma, sier professor emeritus Steinar Stjernø.