Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Sagaene forteller at kong Sigurd Jorsalfare var eksentrisk og uforutsigbar. Hvordan kunne han likevel få et såpass godt ettermæle?

Den siste gode kongen

SYMBOLET: Ettertiden har tegnet et positivt bilde av Sigurd Jorsalfare, selv om sagaene forteller om uforutsigbar oppførsel. ILLUSTRASJON: GERHARD MUNTHE, 1899 / DIGITALT MUSEUM

Det som fortelles om kong Sigurd i sagaene, kan føre tankene hen til en nåværende verdensleder.

Sigurd Jorsalfare er gått inn i historien som «den siste gode kongen» i Norge før borgerkrigene brøt løs på 1100-tallet. Da munken Theodoricus Monachus skrev en norgeshistorie rundt 1180, valgte han å avslutte den med Sigurds død i 1130, med følgende begrunnelse: «uverdig ville det være å gi videre til etterslekten minnet om alle de forbrytelser, drap, falske eder og frendemord som da fant sted. Folket vanæret hellige steder, gudsforakten spredte seg, munker og legfolk ble ranet, kvinner tatt til fange, og det skjedde en rekke andre udåder som det ville føre for langt å regne opp her. Alt dette fløt sammen som i en rennesten etter at kong Sigurd var død».