Klassekampen.no
Lørdag 7. juli 2018
Mange byggjer identiteten sin på at naturen har gjeve dei rett over andre.
Aristotelisk
FRI MANN: Aristoteles trong gratisarbeidet til kvinner og slavar.

Filosofen Aristoteles hadde eit ope blikk for det meste, og forklarte samanhengen mellom form, innhald og energi så treffande at det har vitskapleg interesse enno i dag. Men når observasjonane kom i konflikt med hans eiga privilegerte stilling, kortslutta den aristoteliske logikken.

Grunnen er enkel: Det måtte vera sant at kvinner og slavar var laga av dårlegare råvarer enn den frie, mannlege, atenske borgaren, fordi han sjølv var ein fri, mannleg, atensk borgar som trong gratisarbeidet til kvinner og slavar for å halda seg ovanpå.

Det er djupt menneskeleg sjå på seg sjølv som høgt heva over folk flest. Kvart barn baserer seg på at det er midtpunktet i universet. Litt etter litt forstår det likevel at sånn tenkjer alle om seg sjølve. Å møta dei andre på like fot er føresetnaden for å forstå kva det er å vera menneske.

Men vitskapleg forsking krev konsentrasjon, og for å få nok ro må forskaren trekkja seg tilbake frå kvardagsleg ståk og mas. Dessutan treng han nokon å drøfta forskinga si med, nokon som tenkjer som han. Og for ikkje å kasta bort tid på matlaging og klesvask, ser han seg nøydd til å overlata dei kroppslege behova sine til nokon som ikkje kan seia nei. Derfor er universitetet tradisjonelt ei samling med menn som barrikaderer seg mot omverda samtidig som dei krev at omverda skal halda dei i live.

For heilt til slutten av attenhundretalet var det berre menn som arbeidde ved universitetet. Då strøymde det på med så mange lynande intelligente unge jenter at professorane såg seg nøydde til å gjera grundig og detaljert greie for kvifor dei måtte haldast ute.

I 1873 gav Edward H. Clarke ved Harvard universitet i USA ut boka «Sex in Education», der han forklarte at intellektuelt krevjande studium var usunt for kvinner og øydela evna til å få barn. Sjølv om han ikkje hadde vitskapleg grunnlag for verken det eine eller det andre, verka det ikkje øydeleggjande på den akademiske karrieren hans.

Det gjorde det ikkje heller for alle dei andre vitskapsmennene som i det neste hundreåret brukte posisjonen sin til å stengja kvinnene ute frå høgare utdanning, yrkesliv og idrett. Mens dei som nektar for at nazistane drap seks millionar jødar, risikerer å bli både oppsagde og straffeforfølgde, er det framleis fullt lovleg å publisera bøker og fjernsynsfilmar om at kvinnene er evolusjonsbiologisk programmerte for å bli utnytta av mennene. I mangel på haldbare bevis bruker ein spørjeundersøkingar utførte på studentar som ikkje for nokon pris vil koma på kant med lærarane sine.

Rett nok byggjer mange menneske av begge kjønn både identitet og sjølvrespekt på at menn og kvinner er tvers gjennom ulike. Å måtta gje opp den trua kan vera like opprivande som å mista retten til å omskjera ungane sine.

Men oppgåva til forskarane er å visa korleis naturen fungerer, ikkje å støtta opp om kulturbaserte særordningar. Skal vitskapen overleva, må dei aristoteliske kortslutningane vekk.

s.skjold@online.no

Ikkje søtt, ikkje surt, ikkje bittert – men salt. Solveig Aareskjold skriv om det ho sjølv vil i Klassekampen kvar laurdag.

«Kvart barn baserer seg på at det er midtpunktet i universet»

Artikkelen er oppdatert: 25. september 2018 kl. 14.17