Torsdag 5. juli 2018
FERSKE FREDSMEKLERE: Donald Trump sendte sin svigersønn Jared Kushner (til venstre) for å lage fred i Midtøsten. Planen han har laget, har ikke blitt godt mottatt. FOTO: SAUL LOEB, AFP/NTB SCANPIX
Få eksperter tror Donald Trumps plan for fred i Midtøsten vil lykkes:
Ingen tro på planen
FRED: Donald Trump har lovet palestinerne «den ultimate avtalen». Lekkasjene så langt blir møtt med skepsis og sinne.

MIDTØSTEN

«Den ultimate avtalen» har USAs president Donald Trump kalt planen for å skape fred mellom Israel og Palestina.

Trump-planen, også kalt «århundrets avtale», skal være nært forestående, noe den allerede har vært i flere måneder. Jevnlige lekkasjer har begynt å tegne et bilde av hva avtalen vil inneholde, og reaksjonene har ikke vært nådige.

De palestinske presidenten Mahmoud Abbas har kalt den «århundrets slag i trynet», og en meningsmåling viste at 74 prosent av israelerne ikke hadde noen tro på avtalen.

– Dette er en businessmanns løsning på et politisk problem, sier Jørgen Jensehaugen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet og ekspert på Israel-Palestina-konflikten.

Fakta

«Århundrets avtale»:

• Dette er nøkkelpunktene i Donald Trumps plan for fred mellom Israel og Palestina:

• Investeringer i den palestinske økonomien og infrastrukturen skal gi palestinerne «bedre liv».

• Store deler av den okkuperte Vestbredden skal tilfalle Israel, blant annet den fruktbare Jordandalen.

• Den palestinske staten skal være demilitarisert og trolig uten kontroll over egne grenser.

• Hovedstaden for palestinerne skal være landsbyen Abu Dis utenfor Jerusalem.

Økonomiske muligheter

Det er Trumps svigersønn Jared Kushner som har fått ansvaret for å dra i land avtalen. Sentralt i Kushners plan er lovnadene om nye økonomiske muligheter for palestinerne. I et intervju med den palestinske avisa Al Quds skisserer Trumps svigersønn hvordan han ser for seg at investeringer skal skape fred.

– Jeg tror at det palestinske folket er mindre investert i politikernes talepunkter enn de er i å finne ut hvordan en avtale vil gi dem og framtidige generasjoner nye muligheter, flere og bedre betalte jobber og utsikter til et bedre liv, sa Kushner til avisa.

Han lister opp «massive investeringer i infrastruktur», «jobbtrening» og «økonomisk stimulans» som grunnlag for en økning i bruttonasjonalproduktet og dermed fred.

Jørgen Jensehaugen påpeker overfor Klassekampen at ideen om at økonomiske insentiver skal løse konflikten har vært populær blant en del israelere i lengre tid.

– Det er i beste fall en plasterlappløsning som ikke tar tak i de dypereliggende politiske utfordringene. Å bedre økonomien gir ikke palestinerne en stat, det gir dem ikke en hovedstad, og det hjelper ikke flyktningene å returnere, sier han.

Halvparten til Israel

En annen del av planen som har lekket ut, er at store landområder på Vestbredden skal tilfalle israelerne. Ifølge palestinske myndigheter, gjengitt hos nettstedet Middle East Eye, vil palestinerne sitte igjen med rundt 11 prosent av det opprinnelige Palestina om avtalen gjennomføres.

Totalt skal rundt halvparten av den okkuperte Vestbredden, store deler av de såkalte C-områdene med israelske bosettinger, bli israelsk, ifølge planen. Det inkluderer blant annet Jordan-dalen.

– Amerikanerne og israelerne kommer til å selge det som at de har gitt palestinerne så og så mye av Vestbredden, men i praksis prøver de å beholde så mye som mulig. Da blir «fredsplanen» i realiteten en plan som legitimerer en ulovlig okkupasjon, sier Jensehaugen, som mener en slik plan fratar palestinerne muligheten til å få de resterende delene av Vestbredden.

Uten egen grensekontroll

Et tredje punkt er at de palestinske områdene skal være demilitariserte, og Israel skal ha kontroll over grensene. Dette henger også sammen med at Israel i planen beholder Jordan-dalen. Over 600.000 israelere bor nå i bosettinger på Vestbredden, mange av dem i Jordan-dalen.

Jensehaugen sier det ville vært svært vanskelig å fjerne alle bosettingene, men at dette kunne blitt kompensert for ved bytte av land.

– Problemet er at Jordan-dalen både er et svært fruktbart jordbruksområde, som kunne vært grunnlaget for en palestinsk jordbruksøkonomi, og at den utgjør grensa til Jordan. Hvis dette beholdes av israelerne, kan ikke Palestina fungere som en suveren stat, fordi den ikke har egne grenser. Derfor er Jordan-dalen, selv om det er et relativt lite areal, ekstremt viktig.

Et fjerde element i planen er å gi palestinerne Abu Dis som hovedstad, i stedet for Jerusalem. Abu Dis er en landsby eller drabantby i utkanten av Jerusalem.

– Ideen er å selge dette som et symbolsk tilstrekkelig Jerusalem, men det har ingen av de viktige elementene som er Jerusalem. Det er blant annet ikke tilgang til de hellige stedene, og da gir det ikke mening å si at man har hovedstaden i Jerusalem. Det er som å si at Løren er Oslo. Så det er ikke akseptabelt for palestinerne, forklarer Jensehagen.

Uforklarlig plan

Jared Kushner har som kjent ikke bakgrunn som diplomat, og ingen i hans nære samarbeidspartnere i forhandlingene kommer fra det amerikanske utenriksdepartementet. Alle har ifølge Jensehaugen koplinger til israelsk høyre­side.

– Det kan bety at de tror på planen, men da tror de på ideologisk grunnlag, ikke fordi det er realistisk.

– Tror du Kushner selv tror på denne planen?

– Det er det som for meg er delvis uforklarlig. Det virker merkelig at han skal tro på det, siden dette i stor grad er gamle ideer.

Jensehaugen peker på en annen mulighet: Planen kan være taktisk.

– Man legger fram en plan som palestinerne kommer til å torpedere, og så kan man si i ettertid at man har prøvd sitt beste. Men da virker det rart at man venter så lenge med å slippe planen.

axeln@klassekampen.no

Mandag 19. november 2018
FINAL SAY: Verken tilhengere eller motstandere av brexit liker avtalen til Theresa May. People’s vote-leder mener en ny folkeavstemning er Mays eneste utvei.
Lørdag 17. november 2018
VERRE: Theresa May mener hun har oppnådd en bedre avtale med EU enn det Norge har. Men brexit-avtalen ville vært grunnlovsstridig i Norge, fastslår Nupi-direktør Ulf Sverdrup.
Fredag 16. november 2018
NÆR STUPET: Ministerflukt og mistillit sender Theresa Mays brexit-plan nærmere nederlag i parlamentet, sier britiske eksperter til Klassekampen.
Torsdag 15. november 2018
STOPP: Theresa Mays utmeldingsavtale med EU møter motbør fra høyre og venstre. Mays partifelle Peter Lilley tror ikke avtalen overlever i parlamentet.
Onsdag 14. november 2018
ØST OG VEST: Ledere fra ulike deler av Libya møttes i Italia, men strides ennå om hvem som skal ha ansvar for landets væpnede styrker.
Tirsdag 13. november 2018
ADVART: Allerede for ti år siden visste forskerne at klimaendringene ville gi flere og større skogbranner. Nå har det begynt å skje.
Mandag 12. november 2018
PÅ MARSJ: Migrantkaravanen fra Honduras fortsetter mot nord. Mange velger å bli i Mexico framfor et usikkert møte med den amerikanske grensa.
Lørdag 10. november 2018
SANKSJONER: EU vil gi Italia bøter om ikke regjeringen strammer inn statsbudsjettet. – Italia står overfor et fryktelig dilemma, sier professor emeritus Steinar Stjernø.
Fredag 9. november 2018
I KLINSJ: Jeff Sessions føyer seg til den lange lista av politikere Donald Trump har avsatt. Men presidenten kan ha skapt en større en brann enn den han ønsket å slukke.
Torsdag 8. november 2018
DELSEIER: På tross av at Donald Trump er mislikt av et flertall i USA, klarte presidenten å sikre en delseier i mellomvalget. Nå venter Russland-etterforskningen.