Torsdag 5. juli 2018
INGEN SYNDEBUKK: Oversetterforeningens leder Ika Kaminka vil ha seg frabedt å bli framstilt som syndebukk i konflikten mellom Cappelen Damm og Ebok.no. FOTO: TOM HENNING BRATLIE
• Forlag og strømmetjenester kjemper om tilgang til lydbøker • Oversetterne er lei av å få skylda
Ber forlagene ordne opp
Undersak

Forlaget snudde – klages likevel inn til bransjeråd

Cappelen Damm har besluttet å gi andre bokhandlere tilgang til de tre lydbøkene som Ebok.no etterlyste i forrige uke. Disse er kritikerroste romaner av Ken Follet, Malin Persson Giolito og Sarah Jio og er nå tilgjengelige for nedlasting fra andre bokhandlere enn Storytel.

I sitt innlegg i dagens avis forklarer konsernsjef Tom Harald Jenssen at forlaget vil teste lønnsomheten til romanene.

Daglig leder Lene Røren i Ebok.no synes det er positivt at Cappelen Damm har funnet en løsning for de tre bøkene, men konflikten er langt fra over med dette.

– De tre titlene var kun ment som eksempler. Da vi utførte en stikkprøve på forsiden til Storytel.no, fant vi nærmere 20 lydbøker i oversiktene «Topplisten», «Vi anbefaler» og «Nyheter». Samtlige var utgitt på Cappelen Damm, og ingen av dem hadde vi tilgang til, sier Røren.

I forrige uke forklarte Tom Harald Jenssen overfor Klassekampen at forlaget ikke alltid har rettigheter til å selge nedlastbare lydfiler og at det kreves separate avtaler for strømming og for nedlasting av lydbøker. Lene Røren stusser over at Cappelen Damm likevel klarer å frigjøre tre av boktitlene for salg på Ebok.no «med umiddelbar virkning», etter at saken har vært omtalt.

– Det er veldig påfallende at Cappelen Damm kun legger ut de enkelttitlene som ble tatt opp i media, men ingen av de andre, sier hun.

Ebok.no vil nå levere en formell klage til sin bransjeforening, Bokhandlerforeningen, om at Cappelen Damm bryter med Bokavtalen. Avtalen stiller blant annet krav til forlag om å gjøre alle utgivelser tilgjengelig for bokhandlere, uavhengig av om bøkene er i fysisk eller digitalt format. I neste omgang kan klagen bli behandlet i det såkalte Bransjerådet, hvor Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen er representert med to medlemmer hver.

– Det er selvsagt opp til hvert enkelt forlag å velge hvilke titler de ønsker å digitalisere. Men når Cappelen Damm legger lydbøker ut på Storytel som ikke er tilgjengelige for andre, så er det et soleklart brudd på leveringsplikten i Bokavtalen, sier Røren.

Administrerende direktør Kristenn Einarsson i Den norske Forleggerforeningen mener konflikten mellom Ebok.no og Cappelen Damm illustrerer hvor vanskelig det er å tilpasse Bokavtalen til nye digitale formater som er ressurskrevende for forlagene å utvikle.

– Jeg synes dette er en sak som det vil være interessant for Bransjerådet å drøfte. Et av spørsmålene er om et forlag kan tvinges til å gjøre alle bøker tilgjengelig i alle formater, eller kan forlagene velge bøker ut fra egne økonomiske vurderinger? spør Einarsson.

Bransjerådet har ingen myndighet til å ilegge noen av partene sanksjoner i form av tvangspålegg eller liknende og kan kun vurdere saken i lys av Bokavtalens bestemmelser. I fjor vedtok Bransjerådet å presisere i en tilleggsprotokoll at leveringsplikten omfatter alle formater, også strømming.

– Bokavtalens prinsipp om at alle bøker må være tilgjengelige for alle salgsledd står sterkt. Samtidig kan ikke bransjeforeningene gå inn i betingelsene som partene setter for prising av leveransen, sier administrerende direktør Trine Stensen i Bokhandlerforeningen.

VEKST: Salget av lydbøker for strømming eller nedlasting er mer enn femdoblet siden 2014, året Storytel etablerte seg i Norge. Kilde: Den norske forleggerforenings årsstatistikk.
Cappelen Damm mener høye oversetterhonorarer er årsak til at en del lydbøker bare finnes på konsernets egen nett­bokhandel. – Jeg blir opprørt av at forlagene alltid legger skylda på oversetterne, svarer foreningsleder Ika Kaminka.

Lydbøker

Salget av e-bøker ble ingen suksess i Norge. I stedet seiler lydbøker opp som forlagsbransjens nye gullkalv, i et marked som opplevde nedgang i salget av papirbøker i fjor.

I 2017 økte forlagene sin omsetning av lydbøker med 57 prosent, viser fersk statistikk fra Den norske Forleggerforening. I fjor kjøpte nordmenn tilgang til 1,6 millioner lydbøker via strømming eller nedlasting, nesten dobbelt så mange som året før.

I takt med omsetningsveksten er lydbøker også blitt et område med økt konkurranse mellom forlagene. I forrige uke anklaget lederen av nettbokhandelen Ebok.no, Lene Røren, Cappelen Damm for å forbeholde noen av de mest populære lydbøkene for konsernets egen nettbokhandel og strømmetjeneste, Storytel.

«Til sjuende og sist er det bokleserne dette går ut over», uttalte Lene Røren.

Fakta

Bråk om lydbøker:

• Forlagenes bruttoinntekter fra lydbøker via strømming eller nedlasting i fjor var 112 millioner kroner, en økning på 57 prosent.

• Bokavtalen pålegger forlag å gjøre alle sine utgivelser tilgjengelig for bokhandlere, uavhengig om det er papirbøker, e-bøker eller lydbøker.

• Nettbokhandelen Ebok.no hevder Cappelen Damm bryter Bokavtalen når forlaget gjør lydbøker tilgjengelig for salg via Storytel.no – som er eid av Cappelen Damm-konsernet – men ikke for konkurrerende bokhandlere.

Dyre oversettere

I et debattinnlegg i dagens Klassekampen forklarer konsernsjef Tom Harald Jenssen i Cappelen Damm at det er flere grunner til at bestselgere som Ken Follets «Den evige ilden» kun kan kjøpes for nedlasting på Storytel.no, som konsernet eier selv.

Dersom oversatte bøker skal gjøres tilgjengelig for nedlasting via bokbransjens fellesportal, Bokbasen, utløser det krav om tilleggshonorar til bokas oversetter.

For en bok som har allerede har kostet 300.000 kroner å få oversatt, må forlaget ut med nye 30.000 kroner (10 prosent) for videresalg til oversetteren.

«De fleste bøkene selger likevel i svært beskjedne antall – ofte mindre enn 10 eks.», skriver konsernsjef Jenssen.

Lei av å få skylda

At det skal være oversetternes honorarer som er årsaken til at Cappelen Damm ikke gjør lydbøker tilgjengelige for alle bokhandlere, gjør Oversetterforeningens leder Ika Kaminka opprørt.

– Jeg slutter aldri å forundre meg over forleggernes evne og vilje til å skyve forfatterne foran seg når verden går dem imot, svarer Kaminka.

– Dette er første gangen jeg hører at den nåværende avtalende med oversetterne er for dårlig. At denne anklagen dukker opp først nå som et av forlagene blir beskyldt for å begrense markedsadgangen til lydbøker, synes jeg rett og slett er ganske ufint.

– Må rydde opp selv

Ifølge Cappelen Damms konsernsjef er lydbøker det «raskest voksende segmentet innen internasjonal forlagsindustri», som forlaget årlig investerer 20 millioner kroner i.

I fjor var antallet lydboktitler som nordmenn kan velge imellom økt til 4500, viser også tall fra Forleggerforeningen. Den eventyrlige veksten kan i hovedsak tilskrives de nye strømmetjenestene som landets fire største forlag står bak: Storytel (Cappelen Damm), Ebok.no (Vigmostad & Bjørke) og nystartede Fabel (Gyldendal og Aschehoug).

Men hver lydbokproduksjon koster Cappelen Damm mellom 20.000 og 60.000 kroner, og som regel er det lite lønnsomt for andre bøker enn de mest kommersielle titlene, forklarer Jenssen i sitt innlegg.

Ika Kaminka mener hennes medlemmer har lite å gå på når det gjelder honorarer, blant annet fordi bokklubbene selger dårligere enn før.

– For oss er det viktig å få rimelig betalt for utnyttelse av våre rettigheter, sier hun.

– Cappelen Damms konsernsjef gir dere ros for å ha strukket dere langt i forhandlingene, men mener likevel det blir for dyrt?

– Ja, men det byr meg imot at de igjen forsøker å legge skylda på oss, når det reelle problemet er at de ikke klarer å komme til enighet med Ebok.no om de økonomiske betingelsene for å gjøre lydbøker tilgjengelige for alle. Dette er noe forlagene må ordne opp i selv, sier Kaminka.

Konsernsjef Tom Harald Jenssen er blitt forelagt uttalelsene fra Ika Kaminka, men ønsker ikke å gi ytterligere kommentarer ut over det som står i debattinnlegget.

jonas.braekke@klasssekampen.no

Onsdag 21. november 2018
Bærum Kulturhus trekker invitasjonen til den metoo-anklagede koreo­grafen Jan Fabre. Aktører i dansefeltet er kritiske til begrunnelsen.
Tirsdag 20. november 2018
Spartacus-sjef Per Nordanger mener vi har hatt en overproduksjon av sakprosa de siste årene, og at flere forlag kan bli nødt til å kutte titler.
Mandag 19. november 2018
Ved å øke sine egeninntekter har de statseide teatrene kompensert for kutt i offentlig støtte. Men de kunstneriske ambisjonene vil snart bli skadelidende, hevder teatersjefer.
Lørdag 17. november 2018
Statlige teatre har økt sine egeninntekter, selv om de får mindre i offentlige tilskudd. Høyre jubler, mens SV mener tallene i rapporten gir et misvisende bilde.
Fredag 16. november 2018
– Det har aldri vært mindre grunn til å rehabilitere Alf Larsen, sier litteratur­forsker Tore Rem. Han reagerer på Forfatterforeningens unnskyldning til den omstridte poeten.
Torsdag 15. november 2018
Det er viktig at den hegemoniske historiefortellingen om jødeforfølgelsen i Norge blir utfordret, mener Irene Levin.
Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.