Klassekampen.no
Onsdag 4. juli 2018
Mens folk flest venter på feriepenger, håver et fåtall inn på aksjer.
Rekord!
8ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

Varmerekord, flomrekord, utslippsrekord og rekordmange straffespark i fotball-VM. Rekorder kan være så mangt, med det fellestrekk at de ofte skaper overskrifter. I forrige uke publiserte SSB en rekord som er egnet til både begeistring og politisk mobilisering, alt etter øynene som ser. Tall fra aksjestatistikken viser nemlig at 2017 ble nytt rekordår for bedriftseiere. Hele 414 milliarder kroner ble tatt ut i utbytte fra norske AS-er, til glede for små og store aksjonærer. Det er 19 prosent mer enn året før, og det regjerende rekordåret 2015 ble slått med en solid margin på 30 milliarder kroner.

Sannsynligheten for at du som leser Klassekampen eier aksjer, er ifølge medieundersøkelser relativt liten. Sannsynligheten for at du arbeider i et aksjeselskap er tilsvarende stor. Det gjør nyheten om utbytterekord desto viktigere.

Det finnes om lag 300.000 aksjeselskaper i Norge. Noen er små – en frisør som eier eget selskap. Andre er store, med flere tusen ansatte. Selskapene eies av aksjonærer som har investert kapital, og aksjen er verdipapiret. For aksjeeieren er det to hovedkilder til profitt. For det første kan verdien på aksjen øke, slik at man kan selge den videre og sitte igjen med fortjeneste. For det andre kan selskapet betale ut utbytte til eierne. De siste årene har både aksjemarkedets totale verdi og de utbetalte utbyttene nådd nye høyder. Det er gode nyheter for alle som har kapital å investere, men dårlige nyheter for dem som ønsker mindre økonomiske forskjeller.

Når avkastninga på kapital er større enn den økonomiske veksten vil ulikheten øke og formuer konsentreres. Det er mikro-versjonen av konklusjonen fra den franske økonomen Thomas Pikettys storverk «Kapitalen i det 21. århundre».

Boka har resultert i utallige spaltemeter med hard debatt. Ikke alle er overbevist av Pikettys empiriske forskning, og spesielt i Norge har mange økonomer vært på banen for å forklare hvorfor akkurat vi her hjemme ikke er utsatt for den samme akkumulasjonsprosessen som i andre land.

Det kreves en viss avstand i tid for å komme med helhetlige analyser av makroøkonomiske utviklingstrekk. Men basert på de tallene vi har for de siste årene, ser norsk økonomi etter oljekrisa i 2014 ut som et Piketty-argument på høygir. På den ene siden har arbeidsledigheten vært høy, sysselsettinga lav, gjennomsnittlig reallønn har krympet og lønnsandelen i industrien har falt. Så sent som denne våren måtte regjeringa nedjustere anslagene for lønnsvekst i sitt reviderte nasjonalbudsjett.

På den andre siden har de som eier aksjer opplevd rekorder tett-i-tett. Av de fire siste årene har både 2014, 2015 og 2017 bydd på nye historiske rekorder i utbetalt utbytte, også når man justerer for inflasjon.

Det største utbytte-bykset kom i 2017. Utbytter betales normalt ut om våren basert på fjorårets resultater, det vil si at utbetalingsrekorden i 2017 var fundert i bedriftenes resultater for 2016. 2016 er året som går inn i historien med det største reallønnsfallet siden The Jackson 5 sang «I Want You Back» i 1970.

Med svake lønnsoppgjør de siste årene er det flere som har vært bekymret for at fordeling mellom arbeid og kapital ville bli skjevere. Utbytterekorden er nok et tegn på at det er akkurat det som skjer.

Og hvor blir det egentlig av de rekordstore utbyttene? En betydelig andel forsvinner ut av landet. Utenlandske investorer mottok over 96 milliarder kroner i utbetalinger i 2017, basert på den verdiskapinga som skjer i norske selskaper.

Blant privatpersoner her hjemme stikker godt voksne menn av med størstedelen av kaka. Menn får utbetalt mer enn fire ganger så mye som kvinner. Allerede i den yngste aldersgruppa er kjønnsforskjellene tydelige, gutter mellom 0 og 19 år får dobbelt så mye som jenter i samme alder. Geografisk er det i Oslo de største summene havner, hver femte utbyttekrone utbetales til personer bosatt der.

Det er en grunn til at utbytte-nytt ikke havner på forsida av VG. Mens folk flest venter på feriepenger, er det et mindretall som har markert datoen for utbetaling av aksjeutbytte i kalenderen. 80 prosent av alt utbytte havner på bankkontoene til de fem prosent med høyest inntekt. Og alt utbytte er en potensiell ny investering. Sånn akkumulerer kapital.

marie.sneve@gmail.com

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Rune Skarstein, Chr. Anton Smedhaug, Ebba Boye og Marie Sneve skriver onsdager i Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 25. september 2018 kl. 11.59